Bacheloroppgaven sin oppbygning

En klassisk oppgavestruktur

Selv om det ikke bare er en bestemt måte å bygge opp en oppgave på, er det en viss logisk struktur som alle oppgaver må ha. Dette gjelder også for Bacheloroppgaven. Retningslinjene under følger den klassiske oppgavestrukturen som benyttes av norske universiteter og høyskoler.

Tittelside/forside

Undersøkelser viser at før sensoren har lest så mye som ett eneste ord, vil de ha dannet seg et helhetsinntrykk av oppgaven ut i fra oppgavens layout og forside.

Ta hensyn til dette. Lag en innbydende forside som skiller seg ut fra massen. Husk bare at forsiden ikke skal minne om en brosjyre og at alle skoler har bestemte regler for hva en Barceloroppgave skal inneholde av informasjon. Sjekk derfor med din skole hvilke krav de stiller til Barcheloroppgavens forside.

Normalt kreves det at barcheloroppgavens forside skal inneholde:

• Tittel på oppgaven
• Navn eller kandidatnummer til studenten
• Type oppgave (bacheloroppgave, masteroppgave, fordypningsoppgave, videreutdanningsoppgave eller annet)
• Utdanningsinstitusjon (inklusive avdeling)
• Årstall, eventuelt dato og semester
• Navn på veileder
• Antall ord

Husk at tittelen på oppgaven er viktig. Den skal fortelle leseren hva oppgaven inneholder. Tittelen bør være kort og interessevekkende. Byr det på problemer å formulere en kort og dekkende tittel, kan du benytte en undertittel i tillegg til hovedtittelen.

Sammendrag (abstract)

En kort oppsummering av oppgaven. Bør ikke overskride 150-250 ord (sjekk med din skole om omfanget av sammendraget). Hensikten er å gi leseren nok informasjon til å vurdere om oppgaven er av interesse. Sammendraget plasseres etter tittelsiden/forsiden.

Sammendraget er et konsentrat av hele oppgaven. Sammendraget blir av enkelte sett på som den viktigste delen av oppgaven, og mange vil bare lese denne delen av oppgaven senere. Et godt sammendrag inneholder den nødvendige bakgrunnsinformasjonen og de viktigste resultatene og konklusjonene i undersøkelsen til oppgaven.

Talere og skribenter har lenge kjent til følgende fremgangsmåte: Først sier du hva du kommer til å si – så sier du det – for til slutt å si hva du nettopp har sagt. Sammendraget fyller den første oppgaven – å si hva du kommer til å si. Etter å ha lest denne delen av rapporten bør vedkommende vite hovedinnholdet i rapporten.

Sammendraget bør inneholde tittel, hensikt, problemstilling/er, metode, resultat og konklusjon. Den bør også angi viktige nøkkelord (keywords). Sammendraget kan og bør skrives både på norsk og engelsk.

Innholdsfortegnelse

Oppgaven skal ha en innholdsfortegnelse. Dette er en oversikt over kapitteloverskrifter i
oppgaven, og viser hvordan oppgaven er strukturert og bygd opp. Alle kapitteloverskrifter
skal ha sideangivelse. Det skal ikke brukes mer enn tre inndelinger: hovedkapittel,
underkapittel og avsnitt (titler på hovedavsnitt i underkapitlene).

Innholdsfortegnelsen skal stå etter tittelside/forside og sammendrag.

Innledning

Innledningen skaper leserens forventninger til teksten gjennom å beskrive temaet for oppgaven. Innledningen skal gi svar på:

1. Tema og formål: – Hva skal studeres og hva er formålet med undersøkelsen/oppgaven? Her er det ikke slik at noen temaer, metoder eller teorier gir bedre karakterer enn andre. Velg derfor et tema og problemstilling du selv har en genuin interesse for.
2. Begrunnelse: – Hvorfor har du valgt å studere dette temaet? Hvorfor er dette viktig?
3. Avgrensninger: – Hvilke avgrensninger har oppgaven tatt og hvorfor har du tatt disse avgrensningene? Det teoretiske feltet må normalt avgrenses for å gjøre fenomenet studerbart med de ressursene du har tilgjengelig. Det er som regel bedre å skrive mye og godt om lite, enn å skrive lite om mye.
4. Bruksområde: –  Hva kan denne oppgaven bidra med, hva er nytten av den og hvorfor er dette av betydning?

I innledningen presenteres bakgrunnen for ditt valg av tema, hvorfor du er interessert i det valgte temaet og hvilke erfaringer som finnes i forhold til dette temaet. I tillegg forventes det at du kort angir hvilke teorier og forskning om temaet som finnes i dag og hva som følger av nyere forskning, før du kommer inn på hvilken kunnskap som idag mangler på området.

Innledningen skal bidra til å skjerpe leserens interesse. Hvor detaljert man bør være er avhengig av problemstillingen. Jo mindre kjennskap sensor og andre lesere har til stoffet i undersøkelsen, desto mer omstendig bør introduksjonen være.

Siden innledningen skal være kort er det ikke plass til å gjennomgå alt som er gjort tidligere. Det holder å nevne eventuelle ”klassiske” arbeider på området, før du kort gjør rede for hvordan denne oppgaven forholder seg til det som er gjort tidligere.

Formålet skal være kortfattet, realistisk, avgrenset og beskrive hva som skal studeres med ambisjonsnivå å beskrive, forstå eller forklare noe.

Problemstilling/ene presiseres ut fra oppgavens formål. Mens problemstillingen er det
spørsmålet en gjerne vil ha svar på, er formålet det en ønsker å oppnå med oppgaven.
Det er viktig at det er sammenheng mellom formål og problemstilling/ene da denne/disse også danner utgangspunkt for valg av metode.

Videre i innledningen gjøres det rede for avgrensninger som er gjort og det gis en begrunnelse for disse.

Til slutt i innledningen gir du en kort presentasjon av innholdet, og i hvilken
rekkefølge det kommer i oppgaven (disposisjonen).

Teoretisk referanseramme

Teoridelen i bacheloroppgaven legger det vitenskapelige grunnlaget for empirien du velger å henter inn for å belyse problemstillingen. Teorikapittelet brukes til å avgjøre hvor godt empirien stemmer overens med teoriens hypoteser.

Barcheloroppgavens utgangspunkt er alle teoriene du har lært gjennom de siste 3 årene. I tillegg forventes det at du selv finner de teoriene som er relevante for å belyse problemstillingen du har valgt og at du benytter dem i din besvarelse av oppgaven.

Hovedhensikten med teoriene er å bruke dem i analysen og tolkningen av datamaterialet ditt. Pass derfor på å ikke trekke inn teorier du ikke bruker i oppgaven. Dette skaper falske forventninger hos leseren, og gir inntrykk av at du ikke har kommet i havn. Ta derfor kun for deg de teoriene du faktisk benytter. Forklar også hvorfor du benytter dem og hvordan du benytter dem for å besvare problemstillingen.

Finner du ikke teorier du kan bruke direkte for å belyse eller besvare problemstillingen må du trekke inn beslektede teorier som kan gi del-svar på problemstillingen og dermed gi en indikasjon på hvordan problemstillingen bør besvares. 

Hold deg til akademisk anerkjente og mye brukte teorier om emnet. Ingen lar seg imponere at du bruker oppgaven på å tilbakevise en tvilsom teori ingen tror på eller bruker allikevel. Vurder også kildenes troverdighet nøye.

Teorikapittelet bør omhandle:

• Hvilke(t) teoretiske perspektiv bygger oppgaven på? Hvilke teoretikere eller teoretiske begreper benytte i oppgaven?
• Hva sier tidligere litteratur om temaet?
• Er forskere enige/uenige om konklusjonene de har trukket? Hva er de uenige om?
• Har tidligere forskning oversett enkelte faktorer som kan være med på å forklare dette fenomenet eller sammenhengen mellom de forhold du er interessert i?
• Diskuter/plasser problemstillinga din i forhold til tidligere litteratur og forskning på dette feltet.
• Hva belyser problemstillinga din som tidligere forskning ikke har fokusert på?
• Ser du på samme problematikk som tidligere forskning, men i en ny kontekst(sammenheng)? Innhenter du empiri i en ny kontekst? Tester du begreper eller teori i en ny kontekst?

Her angir du teoriene som danner grunnlaget for oppgaven din, samtidig som du klargjør sentrale begreper, teorier og tidligere forskning som belyser problemstillingen. 

Hensikten med teoridelen er å vise sammenhengen mellom det som tas opp i oppgaven og tidligere forskning på området. Denne redegjørelsen danner utgangspunkt for oppgavens metodevalg, dataanalyse og drøftelse. Av den grunn bør du starte med å velge en teori som gjør det mulig å skille og plassere fenomener du studerer i ulike kategorier. Det gjør dataanalysen, drøftelsen og konklusjonen langt enklere.

Husk i denne sammenheng at det er viktig at den teoretiske referanserammen gjenspeiles i drøftingen, da det er opp mot denne drøftingen vurderingen av oppgaven skjer.

Det finnes ingen fasitsvar på hvor mye tid og plass du skal bruke på teorikapittelet. Noen oppgaver bruker for mye plass på teori, og kommer ikke til hovedsaken: analysen og drøftingen. Men det er også viktig å ha lest nok teori til å kunne vite hva du skal se etter når du samler inn dataene. Svaret må derfor bli at det er problemstillingen og dataene som avgjør hvor mye tid og plass du skal bruke på teoridelen. Noen undersøkelser krever lite teori, men legger kanskje desto mer vekt på metode, mens andre krever en del teori for å kunne foreta en spennende drøfting.

Problemstilling

Under punktet problemstilling angir du:

1. Problemstilling (en generell beskrivelse av problemet. Dette er en operasjonalisering av temaet du valgte til et konkret beslutningsproblem).
2. Forskningsspørsmål (det konkrete problemstillingen som skal besvares gjennom studiet).

Hvilken problemstilling har du valg å studere? Start med en generell beskrivelse av problemstillingen, før du operasjonaliserer den til et eller flere forskningsspørsmål. Forskningsspørsmål er de konkrete problemstillingene oppgaven skal besvare.

En god problemstilling tar utgangspunkt i et ekte problem. Et kunnskapshull oppgaven din skal belyse. Problemstillingen skal fortelle hva oppgaven handler opp og hvilke(t) forskningsspørsmål du skal diskutere/belyse. I tillegg skal den begrense området du skal skrive om, slik at du får en råd tråd å forholde deg til gjennom oppgaven.

For å unngå misforståelser bør forskningsspørsmålet støttes av en:

• Definisjon av nøkkelbegreper – hva legges i begrepene som brukes? Unnlater du å definere alle begrepene på forhånd, vil du lett oppleve at folk vil begynne å tolke problemstillingen på sin egen måte. Det skaper lett misforståelser fordi hverdagsspråkets begreper er for upresise til at vi uten videre kan bruke dem i forskningssammenheng.
• Operasjonelle definisjoner – Hvor og hvordan skal vi få tak i dem vi ønsker å studere? Den operasjonelle definisjonen gjør det klart hvordan en skal gå fram for å samle inn nødvendige data. Den operasjonelle definisjonen på turist kan f.eks. være: “Personer som inngår i reisestatistikken til N.N.”.

Disse logiske dimensjonene henger nøye sammen. Vi starter med å definere hvilket tema og problemstilling vi skal studere. Deretter operasjonaliserer vi denne problemstillingen ved å angi formålet med studiet og hvilke forskningsspørsmålet vi ønsker å besvare gjennom studiene.

Definer samtidig alle nøkkelbegreper i forskningsspørsmålet, slik at det aldri er noen tvil om hvordan dette nøkkelbegrepet skal oppfattes. Sjekk også at forskningsspørsmålet du har valgt oppfyller de generelle kravene som settes til en god problemstilling.

Metode

Hensikten med metode kapitlet er å beskrive den valgte metoden på en slik måte at andre kan gjenta studiet for å komme frem til samme resultat. Metode kapittelet skal gi leseren muligheten til å selv vurdere hvilke feilkilder og begrensinger oppgaven har.

I metode kapittelet angir du:

• Hvilke paradigme betraktninger oppgaven bygger på?
• Hvilket forskningsperspektiv har du valg?
• Hvilket forskningsdesign har du valgt?
• Hvilken datainnsamlingsmetode har du valgt (kvalitativ eller kvantitativ)? Beskriv her den metoden du har valgt, og hvorfor denne metoden er best egnet til å belyse din problemstilling.
• Hvilken utvalgmetode, utvalgskriterier og utvalgsstørrelse har du valgt? Beskriv datasettet/utvalget ditt hvis du har valgt et deskriptivt design. Hvor representativt er utvalget i forhold til den gruppen eller det miljø du ønsker å uttale deg om?
• Hvilke analysemetoder og -teknikker har du brukt og hvorfor har du valgt disse analyseteknikkene?
• Hvilke etiske spørsmål gjelder for oppgaven? Hvordan beskytter du f.eks. dine informanter? Gjennom anonymitet?
• Hvilke potensielle feilkilder har resultatene?

En god barcheloroppgave skal benytte samfunnsvitenskaplige metoder og en vitenskapelig analysemodell for å komme frem til de endelige resultatene. Metode kapittelets formål er å vise at resultatene i oppgaven er fremkommet på en troverdig og pålitelig måte. Det vil si at resultatene har en høy validitet og reliabilitet.

Metode kapittelet er kanskje den viktigste og vanskeligste delen av barcheloroppgaven å skrive. Dette fordi det ikke alltid er klart hvilken «jobb» metode kapittelet har. Et metodekapittel skal ikke gjengi innholdet i fagets metodebøker. Dersom du har brukt intervju er det for eksempel ikke nødvendig å liste opp forskjellige typer forskningsintervju. Du trenger heller ikke redegjøre for forskjellene mellom kvantitative og kvalitative metoder, eller liste opp ulike typer validitet og reliabilitet.

Det du skal gjøre, er å vise hvordan dine valg av design og metode egner seg til å belyse/besvare ditt forskningsspørsmål, og hvilke vurderinger du har foretatt mht validitet (gyldighet) og reliabilitet (pålitelighet). “Show, don’t tell” – vis leseren hva du gjorde, og forklar hvorfor. Da vil metodekapitlet sette de ulike delene av oppgaven i sammenheng, og det blir spennende å lese. I praksis betyr dette å demonstrere at du har forstått den praktiske betydningen av begrepene.

• Et godt metodekapittel forteller hva du har gjort i din undersøkelse, og forklarer hvorfor. Hvordan samlet du inn data? Hva kan man forvente å finne ved å gjøre det på denne måten?
• Hva var rammene? Hvilke avveininger måtte tas? Hva oppnår du ved å bruke denne metoden?
• Svakheter og styrker ved metoden skal beskrives. Den ekstra gode oppgaven utmerker seg ved å forsvare sine valg og samtidig kritisere dem.

De akademiske kravene til metodekapittelet er lavere for barcheloroppgaven enn for masteroppgaven, selv om fremgangsmåten for å komme frem til resultatene er nøyaktig den samme. Du trenger derfor ikke å følge de strenge akademiske kravene som vi trekker opp i artikkel om “Forskningens “mentale blokkeringer” og metodiske forutsetninger“, men malen er allikevel et godt utgangspunkt for dem som ønsker å imponere sensoren med sin dype forståelse for metodefaget.

Start med å angi kort hvilket paradigme, fag- og forskningsperspektiv  problemstillingen er belyst gjennom, da dette forteller sensoren hvilke “briller” du har brukt for å belyse problemstillingen. Noe som er viktig å angi, da dette avgjøre hvilke potensielle begrensninger, svakheter og feilkilder resultatene vil kunne ha.  Angi deretter hvilket forskningsdesign du har å belyse problemstillingen igjennom, da dette forteller hvilke metoder og analyseteknikker som det er mulig å benytte.

Start metode beskrivelsen med å angi om du har valgt å angripe problemstillingen med bruk av et induktive eller deduktivt studie, og hvorfor du har valgt denne fremgangsmåten. Fortell deretter om problemstillingen sees gjennom en diakron eller synkron analyse, og hvorfor?

Kom deretter inn på om studiene kun bygger på resultatene en skrivebordundersøkelse (sekundærdata) eller har du også gått ut i felten og gjennomført en feltundersøkelse (primærdata) for å belyse problemstillingen. Begrunn dine valg.

Fortell så hvilke type data som er samlet inn. Det vil si om du har samlet inn kvantitive eller kvalitative data, eller kanskje begge deler i en metodetriangulering. Fortell hvilke valg du har gjort og begrunn dine valg fortløpende.

Hvilken datainnsamlingsmetode har du valgt å bruke og hvorfor har du valgt å bruke akkurat denne datainnsamlingsmetoden. Hvem er dine undersøkelseenheter, hvordan er utvalget trukket og hvor stort er det? Angi her hvilken utvalgsplan du har benyttet, om resultatene kan generaliseres og hvorfor du har valgt nettopp denne utvalgsplanen. 

Innhenter du egne primærdata bør du også kort angi hvordan de er kodet og organisert, før du angir hvilke dataanalyser som er foretatt og hvorfor nettopp disse dataanalysene er valgt. Du bør her ikke nøye deg med univariate og bivariate analyser, men også inkludere multivariate analyseteknikker. 

Kom så til slutt inn på den viktigste delen av metodekapittelet; nemlig hvilke feilkilder resultatene dine vil være behefighet med. Les her artikkelserien om: feilkilder og rapportskrivning.

Vis hva du har gjort for å øke validiteten. Hva kan du si om reliabiliteten (påliteligheten) i datainnsamlingen? Hvilke slutninger kan trekkes på dette grunnlaget? Hvilke slutninger er sikre, og hvilke er mer tentative? Hvilken overføringsverdi har resultatene? Kan de generalisere – hvorfor, hvorfor ikke? Svakheter og styrker ved metoden skal beskrives. Den ekstra gode oppgaven utmerker seg ved å forsvare sine valg og samtidig kritisere dem.

Analyse

Før du presenterer resultatene av studiene dine kommer et kapittel hvor du angir hvilke dataanalyser som er gjort.

Kvalitativ metode (f.eks. intervju):

• Hvilke tema går igjen i dine intervju? Hvordan fremstilles disse tema av dineinformanter?
• Finner du variasjon i intervjuene? Er variasjonen avhengig av kjønn, alder ellerandre bakgrunnsvariabler?
• Hva kan forklare variasjonen du finner i dine data? Bruk eksempler og sitater fraintervju for å belyse dine funn.

Kvantitativ metode:

• Hvilke uavhengige variabler er signifikante?
• Finner du sammenhenger som framstår som ekte årsak-virkning-forhold, mensom ikke er det (spuriøse sammenhenger)?
• I hvilken grad har dine analyser fanget opp variasjon?
• Hvor stor del av variasjonen er forklart av de variabler du har inkludert i dineanalyser?

Dokumentanalyse:

• Hvilke tema går igjen i tekstkildene? Hvordan fremstilles disse av de ulike tekstkildene?
• Hvilke kontekstuelle rammer presenteres temaet innenfor i de ulike tekstene (historisk, kulturelt)?
• Hva kan forklare variasjonen du finner i dine data? Bruk eksempler (og utdrag) fra dine kilder for å belyse dine funn.

Oppsummering av dine funn

Resultat

Dette skal utgjøre hoveddelen av oppgaven og er en beskrivelse av funnene studiene og analysene dine har kommet frem til. Det er en fordel om resultatene presenteres i samme rekkefølge som problemstillingene/forskningspørsmålene (en logisk struktur i fremstillingen).

Resultatene skal presenteres så klart og kortfattet som mulig. I kvantitative studier presenteres resultatene ofte i form av figurer eller tabeller. I kvalitative studier derimot presenteres resultatene i løpende tekst, ofte også med en modell som inneholder sub- og hovedkategorier.

Det bør lages en oppsummering tabell som gir informasjon om referanse, problemstilling, metode, utvalg og resultat.

Kommenterende tekst struktureres fortrinnsvis slik at den fremhever likheter og ulikheter mellom de inkluderte studiene.

Resultatene skal presenteres så omfattende og detaljert at leseren selv kan vurdere, om de konklusjoner forfatteren senere trekker, er holdbare. Ved resultatpresentasjonen er kravet om ærlighet og redelighet absolutt. En skal fortelle den hele og fulle sannhet og ikke unnlate å redegjøre for funn som går i motsatt retning, av hva som er forventet.

Diskusjon

Hensikten med diskusjonen er å redegjøre for hva de funnene en har gjort, betyr i forhold til etablert teori og praksis. En begynner gjerne diskusjonen med å fremheve de viktigste/nyeste funnene som er gjort, og hvilke implikasjoner disse har. Hovedfunnene skal diskuteres i relasjon til hensikten og den teoretisk referanseramme som det er redegjort for tidligere i oppgaven. Dette utgjør resultatdiskusjonen.

Vi går her tilbake til problemstillingen og forskningspørsmålene/hypotesene dine:

• I hvilken grad belyser dine funn problemstillingen?
• I hvilken grad kan dine funn hjelpe oss å besvare dine forskningsspørsmål/bekrefte eller
  avkrefte dine hypoteser?
• Har dine funn gitt oss ny teoretisk innsikt?

Diskusjonen skal også inneholde en kritisk metodediskusjon (med refleksjon om dette var den beste metoden, andre tenkbare metoder, oppgavens og metodens eventuelle begrensninger, mulighet å anvende resultatet eller om større studie må gjøres først o s v.).

Metodens validitet (måler det den har tenkt å måle) og reliabilitet (pålitelighet) må diskuteres. Alle studier har sine svakheter og det er viktig å avklare om evt. feilkilder kan ha påvirket resultatet. Svakhetene må få konsekvenser for de konklusjonene som en tillater seg å trekke.

Kritikk av dine funn i lys av metode:

• Hva er svakheter med den metoden du har valgt? Kunne en annen type data/en annen
  metode hjulpet deg med å besvare problemstillinga di?
• Hvor pålitelige er dine data og dine funn?
• Hvor generaliserbare er dine funn?

Les mer: Bacheloroppgavens drøfting

Konklusjon / oppsummering

Drøftingen ender med en avslutning av oppgaven. Noen oppgaver krever en konklusjon, mens andre kan greie seg med en oppsummering. Problemstillingen og forskningsspørsmålene avgjør om vi velger å skrive en konklusjon eller oppsummering.

Avslutningen er en oppsummering av oppgaven og bør inneholde en oppsummering av hovedfunnene i relasjon til hensikten og problemstillingen. 

• Oppsummering av undersøkelsen og svar på problemstillingen.
• Spørsmål til videre forskning: Hvilke spørsmål/tema kunne du forsket mer på hadde du hatt mer tid og ressurser til rådighet?
• Personlige refleksjoner.

Oppsummeringen skal gjenta de viktigste momentene i oppgaven (særlig drøftingen), men gjerne sagt på en ny måte, for eksempel ved å sette dem inn i en større sammenheng.

Perspektivering  og videre forskning

Å sette oppgaven inn i et større faglig perspektiv og peke på mulige veier videre er blitt en god praksis innen forskning, og er noe du også bør gjøre.

• Hva gav oppgaven svar på og hva gav den ikke svar på?
• Hvilken betydning har disse svarene og manglene i forhold til problemstillingen og oppgavens tema?
• Hvilken nye spørsmål har dukket opp som et resultat av din forskning?
• Hva bør andre forske videre på for å få svar på det du ikke fant svar på eller for å svare på de nye spørsmålene du ser har dukket opp som et resultat av din forskning?

Hvis det under arbeidet har dukket opp nye problemstillinger eller interessant litteratur som du kunne fulgt opp, men som falt utenfor rammen av oppgaven bør du nevne dette her.

Etterord (eventuelt)

Eventuelt takk for bidrag til de som har bidratt til å gjøre gjennomføringen av studien mulig.

Litteraturliste

En oversikt over hvilke bøker, artikler, nettsider og andre referanser som er brukt, også kalt litteraturliste Sjekk med din skole for hvilke krav som stilles til kildehenvisningen og referansene, da dette varierer fra skole til skole og fra studieretning til studieretning.

Les mer: Barcheloroppgavens kilder og litteraturliste

Vedlegg

Her samles tilleggsmateriale som må med for å gjøre dokumentasjonen komplett, men som ikke passer i den løpende teksten, for eksempel søknader for tilgang til forskningsfeltet, spørreskjema, intervjuguider, sjekklister for kritisk vurdering av studier med ulike design, søkehistorikk, artikkelmatriser m.m.

Kilder:

• http://sokogskriv.no/skriving/struktur/oppbygning-av-en-oppgave/
• https://www.nord.no/no/bibliotek/skrive-og-referere/Documents/Veiledning til akademisk skriving ved HiNT.pdf
• https://kristiania.no/content/2015/12/Retningslinjer-for-oppgaveskriving-Institutt-for-helsefag-2016-2017.pdf
• https://www.ntnu.no/documents/149997/0/Guide+til+akademisk+skriving+IVR.pdf