Domene og webhotell fra OnNet.no

    Denne artikkelen er del 6 av 17 artikler om Regnskap

Lese tid (240 ord/min): 3 minutter

Vi skiller vanligvis mellom finansregnskapet og driftsregnskapet. Også kalt ekstern- og internregnskap.

regnskapsformer

Finans/ekstern regnskapet (årsregnskapet)

Finansregnskapet, også kalt årsregnskapet, er det offisielle regnskapet til virksomheten. Regnskapet må følge norsk lovgivning, og leveres til myndighetene en gang i året. Finansregnskapet går fra 1 januar til og med 31 desember i kalenderåret.

Selskapsloven, aksjeloven, regnskapsloven og skatteloven inneholder detaljerte regler for hvordan finansregnskapet skal føres.

Alle som tar kontakt med Brønnøysund registrene kan bestille dette regnskapet. Regnskapet kalles derfor også ofte for ekstern regnskap, da dette er det offisielle regnskapet som presenteres for virksomhetens omgivelser (Eiere, aksjonærer, skattemyndighetene og almenheten generelt).

Finansregnskapet er ofte preget av  regnskapet legges til grunn for skatteberegningen, og at kreditorene ofte studerer regnskapet når de skal vurdere bedriftens kredittverdighet. Det forekommer ikke sjelden  at man manipulerer med regnskapet for å redusere skatten, eller for å gjøre et godt inntrykk på kreditorene.

Finansregnskapet skal alltid oppbevares i 10 år på en betryggende måte.

Drifts/intern regnskapet

Driftsregnskapet er bedriftens interne regnskap og brukes i forbindelse med økonomistyringen. Det er ikke påbudt å føre et slikt regnskap slik tilfellet for finansregnskapet er, men alle større bedrifter gjør det.

Fordelene med driftsregnskapet er imidlertid at vi står helt fritt når det gjelder valg av vurderingsprinsipper, og tallene vi kommer frem til blir ikke offentliggjort. Det er derfor liten grunn til å skjele til skattemyndighetene og kreditorene når vi skal utarbeide regnskapet.

Siktemålet er ene og alene å finne fram til en så korrekt resultat (lønnsomhets) beregning som mulig av primæraktivitetene, og å skaffe tilveie en oversikt over den verdiomformingen som skjer i bedriften.  Spesielt legger man vekt på å få belyst lønnsomheten av primæraktivitetene.

Siden driftsregnskapet ikke er bundet av noen former for restriksjoner, kan man legge til grunn de vurdering normene som man mener er de mest korrekte ut fra et bedriftsøkonomisk synspunkt. I praksis bil det si at man har anledning til å legge til ulike former for kalkulatorirske kostnader til de faktiske kostnadene som har påløpt i en regnskapsperiode. Det har man ikke anledning til å gjøre i finansregnskapet, men er nødvendig for å få et riktig bilde av lønnsomheten. De viktigste kalkulatorirske kostnader er renter, avskrivninger, husleie og eierlønn.

Et minstekrav til driftsregnskapet er det viser hvilke produkter og aktiviteter som bedriften tjener penger på, og hvilke som er ulønnsomme. For at driftregnskapet skal bli et effektivt verktøy kreves det imidlertid at regnskapet interegreres med bedriftens budsjettering.

Begrepet driftsregnskap har forskjellige meninger. Mange betegner det omvurderte finansregnskapet som driftsregnskap. I det følgende skal jeg beskrive et regnskap der inntekts- og kostnadsdataene bearbeides langt mer enn i forretningsregnskapet. Hovedhensikten med de driftsregnskapene jeg kommer til å beskrive, er å gi data for produktkalkyler og lønnsomhetsanalyser. Ønsker man å fokusere på effektivitetskontroll, er en annen regnskaps-utforming aktuell.

Du leser nå artikkelserien: Regnskap

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Bruk hjelpesystemer for timebestilling, ordremottak, timelister mv.Finansregnskap (eksternt regnskap) >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Hva er et regnskap og hvilket formål har regnskapet?
  • Skill mellom privatøkonomi og selskapets økonomi
  • Hvem skal føre regnskapet?
  • Regnskapsfører og regnskapsprogram
  • Bruk hjelpesystemer for timebestilling, ordremottak, timelister mv.
  • Former for regnskap (finansregnskap og driftregnskap)
  • Finansregnskap (eksternt regnskap)
  • Regnskap og lovgivning
  • Regnskapsplikt
  • Arbeidsgangen i regnskapet
  • Kontantbeholdningen i regnskapet
  • Billagshåntering
  • Kalkulatoriske avskrivninger
  • Selvkost og selvkostmetoden
  • Bidragsmetoden
  • Faktura og fakturering
  • Inkasso og inkassorutiner
  • Kjetil Sander
    Kjetil Sander (f.1968) grunnlegger, redaktør, forfatter og serieentreprenør. Gunnla Kunnskapssenteret.com i 2001 (i dag eStudie.no) og har siden vært portalens redaktør. Utdannet Diplom økonom og Diplom markedsfører fra BI/NMH. Har i dag mer enn 30 års erfaring som serieentreprenør, leder og styremedlem.