Lesetid (240 ord/min): 3 minutter
Når ansatte blir syke, må arbeidsgiver dekke sykepenger de første 16 dagene av sykefraværet (den såkalte “arbeidsgiverperioden”). Etter dette overtar folketrygden kostnadene.
Mange bedrifter velger å fortsette utbetalingene av sykepengene også etter at arbeidsgiverperioden er over, for så å sende refusjonskrav til trygdekontoret. Merk at folketrygden ikke refunderer lønn over 6 G.
Arbeidsmiljøloven og folketrygdloven regulerer noen permisjonsrettigheter med eller uten lønn. Hvis bedriften omfattes av tariffavtaler, kan rettighetene for de ansatte være noe bedre. Enkelte tariffavtaler inneholder også rettigheter til andre lønnede eller ulønnede permisjoner så som permisjon i forbindelse med oppstart i barnehage, dødsfall i familien, giftemål og lignende.
I forbindelse med svangerskap, fødsel og adopsjon har arbeidstakere visse rettigheter. Hvis arbeidet den gravide normalt utfører er for fysisk tungt, medfører stressbelastning eller kan gi fosteret skader (kjemisk arbeide), har arbeidsgiver plikt til å forsøke å omplassere den gravide. Hvis dette ikke er mulig, må den gravide over på svangerskapspenger. Det er trygdekontoret som dekker dette.
Den gravide har uansett rett til permisjon i 3 uker mot slutten av svangerskapet. Fødselspenger kan i utgangspunktet tas ut i enten opptil 42 uker med full lønn eller i opptil 52 uker med 80 prosent av full lønn (inkl. de tre ukene før fødselen). De som adopterer, har samme rettigheter minus tre uker. Som under sykdom refunderes ikke lønn over 6 G fra trygdekontoret. Minimum 4 uker av denne permisjonstida må benyttes av far ellers tapes disse ukene. Faren har rett til 2 uker omsorgspermisjon rett etter fødselen “dersom han bor sammen med moren og nytter tida til omsorg for familie og hjem”. Bedriften eller tariffavtalene avgjør m.a.o. her om far skal få permisjon med lønn. Hver av foreldrene har i tillegg rett til ett års ulønnet permisjon etter at den “betalte” permisjonstida er over. Arbeidstakerne skal selvsagt varsle arbeidsgiveren om planlagte permisjoner så tidlig som mulig. For begge parter vil det være en fordel at man lager en skriftlig avtale om hvordan permisjonen skal tas ut.
Foreldre har rett til inntil 10 dager permisjon hver pr. kalenderår ved barnets sykdom (15 dager for mer enn 2 barn). Permisjonsretten gjelder til og med det kalenderåret barnene fyller 12 år. De som har eneomsorg for barn, har rett til dobbelt så mange dager permisjon. Det gjelder litt andre regler for de som har funksjonshemmede eller kronisk syke barn. (Her kan du lese mer om regelverket i forhold til syke barn: Lovdata og Trygdeetaten). (Mer om folketrygdlovgivningen finner du her).
Arbeidstakere har også visse rettigheter til permisjon i forbindelse med utdanning. De som har vært i arbeidslivet i minst tre år og som har vært tilsatt hos arbeidsgiveren i minst to år, har rett til hel- eller deltidspermisjon (uten lønn) i inntil tre år for å gjennomføre utdanning. Denne må være yrkesrelatert for at den skal gi rett til permisjon, men det forutsettes at den ikke er til hinder for arbeidsgivers forsvarlige planlegging av drift og personaldisponeringer. Du som arbeidsgiver har m.a.o. en viss styringsrett på dette området. Hvis ønsket fra arbeidstakeren ikke kan oppfylles, og dette utvikler seg til å bli et tvistespørsmål, skal tvisten bringes inn for ei egen tvistenemnd.
Utover dette har arbeidstakere rett til permisjon når de hjemme pleier nære familiemedlemmer som er i ferd med å dø, og når de må utføre offentlige verv.
Kilde: Bedin.no
Du leser nå artikkelserien: Lønns- og belønningssystem
