Den historiske utviklingen innen økonomisk tenkning deles opp i følgende perioder tidlig pre-klassisk tenkning, pre-klassisk tenkning, den klassiske perioden, nyklassisk økonomi og moderne økonomi
Series: Markedsøkonomiens historiske utvikling
I denne artikkelserien går vi igjennom markedsøkonomiens historiske utvikling fra oldtiden og frem til idag.
Den tidlige preklassiske tenkningen oppsto i oldtiden, og tidfestes til 800 år f.Kr. – 1500 år e.Kr.
Det lille som fantes av økonomisk tenkning i oldtiden sto kom fra de greske filosofene. De viktigste bidragsyterne til den økonomiske tenkningen var Platon, Aristotles, Homer og Hesoid
Det føydale økonomiske system oppsto i middelalderen, og tidfestes til perioden 500 år e.Kr. -1500 e. kr.
De økonomiske synspunktene skolastikerne kom med var skrevet av munker, og den viktigste skolastikeren var St.Thomas Aquinas (1225 – 1274) som ønsket å bygge bro mellom tro og fornuft.
Merkantilismen markerer det føydale systemets undergang, og markedsøkonomiens fødsel. Den økonomiske revolusjonen som merkantilismen satte i gang ble en lang og blodig prosess som varte til nærmere det 1800- århundre.
Fysiokratene utviklet markedsøkonomiens mest grunnleggende filosofi – «laisser faire», som betyr «la det skure».
Adam Smith (1723-90) ble født i Skottland i 1723, og regnes som en av de store økonomene. I sine leveår var han også en berømt filosof.
Thomas Malthus (1766-1834) var en britisk prest og samfunnsforsker som hadde stor innflytelse på økonomene i sin tid.
J.B. Say er mest kjent for sin teori om hva som bestemmer etterspørselen av varer i et marked. Denne teorien er kjent som «say`s lov».
David Ricardo regnes for teoretikerne av teoretikerne. Inntil Ricardos «Prinsipper for politisk økonomi og skattelegging» kom i 1817, hadde Adam Smiths «Nasjonens rikdom» ( 1776 ) dominert den økonomiske tenkingen.
Hva bestemmer «lønnen» til de tre samfunnsklassene ? Jeg ser her på den klassiske periodens syn på dette spørsmålet
Komparative fortrinn betyr at de relative kostnadene ved produksjon er forskjellig fra land til land. Kostnadsforskjellene skaper muligheter for gevinst.
I 1861 gjør John Stuart Mill seg i skriften Representasjonsstyre til talsmann for demokrati, og at demokrati må bygges på alminnelig stemmerett
Karl Marx fikk doktorgrad allerede som 25 – åring. Ble imidlertid utvist fra Tyskland, hans hjemland, bl.a. på grunn av sine holdninger og politiske liv
Marx mente at vi forenklet kan si at menneskene er det mellomledd, som gjennom sin bearbeidelse av naturen omdanner naturen til et produkt, preget av mennesket.
Marx mente at ethvert klasse samfunn kan deles inn to basis enheter; produksjonskreftene og produksjonsforholdene
Alle varer har en bruksverdi og en bytteverdi. Marx utarbeidet en teori for å forklare en vares bytteverdi.
Marx sin verditeori er et analytisk verktøy for å forstå de sammensatte funksjonene i markedsøkonomien.
Profittens størrelse representerer størrelsen på kapitalistenes utnytting av arbeidernes arbeidskraft mener Marx.
Rundt 1871 -72 fikk vi et paradigmeskifte innen økonomien. De økonomiske teoriene fra denne perioden kaller vi nyklassisk økonomi.
Jevons bok “A General Mathematical Theory of Political Economy (1862)” regnes av mange som starten på den matematiske metoden i økonomi
Menger bidro til utviklingen av teorien om marginalisme (marginal utility), som avviste produksjonskostnadene om verdi-teorier,
Walras var en fransk matematisk økonom og georgist. Han formulerte den marginale teorien om verdi og utviklingen av generell likevektsteori.
Alfred Marshall sine analyser av kostnader, produksjon og etterspørsel har utgjort hjørnenestene i mikroøkonomisk teori frem til i dag.
Den relative mengdeendring dividert med den relative prisendring (ved uendelig små endringer i pris)
Amerikaneren Irving Fischer, utvilet en annen pengeteori, kjent som «The transaction version» eller transaksjonsversjonen som det heter på norsk.
Individet vurderer sine handlinger ut i fra hvilke konsekvenser de får. Handlinger er «gode» hvis de fremmer lyst, og reduserer smerte
Nytten kan måles på et kardinal eller ordinal nivå, og vi må skille mellom grensenytte og marginalnytte.
«konsumentene vil maksimere sin totalnytte ved å kjøpe slik at den siste enhet av penger, brukt på hvilket som helst gode, gir den samme marginalnytten som den sist brukte for et annet gode»
Nyklassikernes grenseproduktivitetsteori går ut på at så lenge grenseproduktet > lønnskostnaden vil det lønne seg for en bedrift å øke produksjonen ved å øke arbeidsstokken.
Gossen`s andre lov slår fast at man maksimerer nytte ved å bruke begrenset inntekt, slik at den siste enheten av penger brukt på hvilken som helst gode, gir den samme grensenytten som den forrige brukte enhet.
Konsumentteori er teori om hvordan konsumenter (forbrukere) tilpasser seg innen et markedsbasert økonomisystem.
Produksjonsteori brukes innen mikroøkonomi for å se på hva maksimeringsadferd innebærer for den enkelte produsents markedstilpasning.
Klassikerne mente at det var tilbudssiden (produksjonskostnadene) som bestemte prisen. Nyklassikerne var ikke enige i dette. De mente at prisen ble bestemt av etterspørselssiden (nytteverdien).
Moderne økonomi kan deles inn i to hovedgrupper; moderne mikroøkonomi og moderne makroøkonomi
I perioden 1890 til 1930, gjorde en del økonomer mye for å forbedre den logiske strukturen innen mikroteori. Disse teoriene stammet i stor grad fra Marshall, og spesielle teorier om økonomisk velferd.
I likhet med klassikerne, mente nyklassikerne at staten burde spille en passiv rolle i økonomien. Dette skyldes deres tro på Say`s lov: «Tilbudet skaper sin egen etterspørsel»
Engelskmannen J.M. Keynes har gjennom sitt forfatterskap utøvet større innflytelse enn noen annen sosialøkonom i nyere tid.
Keynes mente at landets investeringer blir bestemt av likevektspunktet mellom profittforventningene og lånerenten, uttrykt i prosent.
Hovedbudskapet i keynesiansk politikk er at «i en økonomi hvor import og eksport er i balanse, skal summen av privat og offentlig forbruk og realinvesteringer tilpasses slik at produksjonskapasiteten blir fullt utnyttet».
Keynes påpekte at for stor etterspørsel gav inflasjon, mens for liten etterspørsel gav arbeidsledighet som resultat.
«Pengepolitiske tiltak har kun kortsiktig virkning på den økonomiske aktiviteten. Pengepolitiske tiltak har ingen langsiktige realøkonomiske virkninger».
Tilbudsidepolitikk har en rekke fellestrekk med nyklassisk teori fra 1920 -tallet. Her ser jeg litt nærmere på dette.
Fra midten av 1970 – tallet fant det sted en såkalt klassisk motrevolusjon i økonomisk teori.
For å løse verdenskrisen mente Keynes at staten måtte komme inn med aktive tiltak for å oppnå full sysselsetting igjen. Spesielt påpekte han statens mulighet til å påvirke utviklingen gjennom at aktiv finanspolitikk.
