Kognitiv læring : Læringskurve, læreplatåer og pauser

Læreplatåer

Etter at du har studert en stund, vil du ofte merke at læringskurven avtar, dvs. innlæringshastigheten reduseres. Det kan til og med gå så langt at du føler at du ikke greier å tilegne deg mer av lærestoffet. Du har da kommet til et såkalt læreplatå.

Når du føler at du har kommet til et slikt læreplatå, er det fornuftig å slappe av eller gjøre noe annet. Når stoffet har fått fordøyd en stund er du klar igjen. Vi trenger nå en pause.

Gi ikke opp når du føler at du har ikke kommer noe lengre. Det er naturlig, og må oppleves og overvinnes for at du skal kunne lære mer.

Læringen vil gå i rykk og napp, noe som er illustrert i grafen over.

Ta deg en liten pause, brett opp armene og ta igjen fatt på “læringen“. Etter litt innsats vil du igjen komme i en “vekst” fase. Forskning viser nemlig at vi mennesker lærer bedre gjennom flere korte økter over lengre tid, fremfor intensiv pugging over kortere perioder, slik som mange av oss vil kjenne igjen fra skippertaksmetoden.

Skippertaket er selvfølgelig bedre enn ikke å lese noe som helst, men forskerne er krystallklare i sin konklusjon: Hvis det samme antallet studietimer blir fordelt ut over lengre tid, er det ekstremt mye mer effektivt. Distribuert læring handler altså mer om når man bør studere, fremfor hvordan man bør studere. Nøkkelen ligger med andre ord i å studere til rett tid.

Pauser

Det sier seg at du blir sliten i hodet etter en stund med lesing av faglitteratur, da konsentasjonsevnen faller. Studier viser at konsentrasjonen faller drastisk etter en time lesning. Det lønner seg derfor å ta små pauser med jevne mellomrom (minst en gang i timen).

Pausene bør ha en lengde på minst 5-10 minutter. Bruk pausene til å gjøre noe helt annet. Ta gjerne en kort tur rundt kvartalet, spill litt musikk eller slapp av og la tankene vandre. Er det kaldt ute, slik at du ikke orker å gå ut, kan du gå en tur på nettet og ta et spill. Her finnes det enormt mye å velge mellom. 

I pausene bør du ikke lese. Leser du i pausen får pausen liten virkning, da du ikke får skikkelig avveksling (konstrast i forhold til det du holdt på med). Frisk luft, en samtale med en venn eller et online spill skaper en stor kontrast og får tankene bort fra pensum. Slike aktiviteter er derfor å anbefale.

Etter en kort pause vil konsentrasjonsevnen som regel komme tilbake slik at du er istand til å lære og huske mer.

Når lønner det å ta seg en pause i lesingen?

Du bør alltid ta den en pause når du står fast med en oppgave eller har problemer med å få skikkelig tak i stoffet du leser. Etter en pause vil du ofte oppleve at problemet “løser seg selv” eller at du plutselig forstår stoffet du hadde problemer med. Dette skyldes en rekke faktorer som vi kaller underbevissthetens bidrag.

Selv om du ikke sitter å leser eller tenker på bestemte problemstillingene, vil hjernens fortsette å jobbe med problemstillingene etter at du har avsluttet lesningen. Av samme grunn mener mange at det lønner seg å legge opp studiene slik at man får mange korte intervaller og pauser.

Konklusjon: 

Regelmessige pauser er en forutsetning for å kunne tilegne seg ny kunnskap!

Stopp og reflekter når du når et læreplatå

Når du når et læreplatå gjelder det ikke bare å stoppe for å fordøye kunnskapen og gjøre hjernen klar for å lære mer. Like viktig er det at du stopper og diskuterer praktisk bruk og holdbarheten av det du nettopp har lest med andre medstudenter, lærere, fagfolk og Googler for å lese hva andre mener om akkurat dette for å bringe kunnskapen opp til et høyere lærenivå enn “vet/kan nivået“.

Dette sikrer en dypere forståelse av det du nettopp har lest og gjør det enklere å huske dette i ettertid.