Lån – en guide

Hva er et lån?

Noen ganger holder det ikke å spare penger for å kunne kjøpe det vi ønsker oss. Vi må da ta et lån og sette oss i gjeld for å nå våre mål gjennom å kjøpe det vi ønsker oss.

Et lån er en avtale mellom to parter, hvor den ene parten låner penger eller en verdigjenstand av den andre parten. Den som låner ut pengene kalles lånegiver eller kreditor, mens den som låner pengene kalles lånetaker eller debitor.

Lånet kjennetegnes ved at lånetaker påtar seg en forpliktelse til å tilbakebetale lånebeløpet med renter etter en nærmere avtale. Denne avtalen kalles et gjeldsbrev og må signeres av begge parter for at låneavtalen skal være rettslig gyldig. Vi sier da at lånegiveren har en fordring på lånetaker.

Lån kan tas opp av både privatpersoner og selskaper for å finansiere ulike formål, fra boligkjøp, bilkjøp og forbruk til driftskapital og investeringer. Det finnes mange typer lån, hver med sine spesifikke egenskaper, vilkår og kostnader.

Viktige begreper knyttet til lån

1. Nedbetalingstid: Lånets løpetid eller nedbetalingstid angir hvor lenge låntakeren har til å betale tilbake lånet i sin helhet. For boliglån kan dette være opptil 30 år, mens forbrukslån har kortere løpetider, typisk 1-5 år.
2. Hovedstol: Hovedstol er det opprinnelige beløpet som låntakeren har lånt av långiveren, før renter og gebyrer legges til. Det er altså den totale summen av penger som skal betales tilbake, eksklusive rentekostnader. Hovedstolen reduseres gradvis etter hvert som låntakeren betaler ned på lånet gjennom avdrag.
3. Avdrag: Avdrag er hvor mye av hovedstolen som skal tilbakebetales per termin. De fleste lån betales ned med et avtalt beløp hver måned, mens andre lån nedbetales en gang i kvartalet, en gang i halvåret eller årlig. Hvor ofte lånet nedbetales kalles termin. Skal man f.eks. nedbetale lånet hver måned har lånet 12 terminer per år.

4. Rente: Rente er kostnaden for å låne penger. Den oppgis vanligvis som en prosentandel av lånebeløpet og kan være fast eller flytende. Renter betales per termin (for eksempel månedlig eller årlig) i tillegg til nedbetaling av hovedstolen.

5. Effektiv rente: Den effektive renten inkluderer både nominell rente og eventuelle gebyrer og kostnader knyttet til lånet. Den gir et mer helhetlig bilde av de totale kostnadene ved lånet og er derfor et nyttig mål ved sammenligning av lån.

6. Sikkerhet/pant: Sikkerhet betyr at låntakeren setter eiendeler som sikkerhet for lånet. Ved mislighold kan långiveren ta eiendelene i pant for å dekke tapet. Sikrede lån, som boliglån, har vanligvis lavere renter fordi risikoen for långiveren er lavere.

7. Kausjon: En kausjonist er en tredjeperson som garanterer for låntakerens betalinger hvis låntakeren ikke klarer å betale. Kausjonisten tar på seg ansvaret for hele eller deler av lånet.

8. Avdragsfrihet: I en periode med avdragsfrihet betaler låntakeren kun renter, ikke nedbetaling av selve lånebeløpet (hovedstolen). Dette reduserer de månedlige kostnadene, men gir høyere totalkostnader på lang sikt.

Typer lån

Det finnes ulike typer lån basert på lånets formål, løpetid og sikkerhet. De vanligste typene er:

Boliglån

Boliglån er et lån som brukes til å kjøpe eiendom, som hus eller leilighet. Boliglån er vanligvis langsiktige lån med lav rente fordi de er sikret mot eiendommen. Hvis låntakeren ikke klarer å betale, kan långiveren tvangsselge boligen for å dekke tapene.

Forbrukslån

Forbrukslån er usikrede lån som kan brukes til personlig forbruk som reiser, bil, oppussing eller andre formål. 

Siden lånet ikke har noen sikkerhet er dette alltid den dyreste typen lån vi kan inngå, da renten er skyhøy i forhold til pantelån. Du kan forvente å betale en effektiv rente et sted mellom 10 og 39 prosent, avhengig av din personlige kredittverdighet.

Vurderer du å finansiere kortsiktige utgifter med et forbrukslån, bør du forsikre seg om at lånet kan tilbakebetales så raskt som mulig. Rentes-rente effekten gjør denne typen finansiering svært kostbare hvis kravet forblir ubetalt over en lang tidsperiode. I Norge er det mulig å søke om lån til forbruk mellom 1.000 og 600.000 kroner.

Kredittkort

Kredittkort er et betalingskort som gir brukeren muligheten til å låne penger fra kortutstederen for å foreta kjøp eller betale for tjenester. Kredittkort gir en kortsiktig kreditt, der brukeren må betale tilbake beløpet innen en viss periode, vanligvis månedsvis, med mulighet for å unngå renter hvis hele beløpet tilbakebetales innen fristen. Hvis beløpet ikke betales i sin helhet, vil det påløpe renter på det gjenstående beløpet. Kredittkort faller dermed innenfor kategorien “lån uten sikkerhet”.

Kredittkortenes rentenivå er kjent for å være meget høyt, med betydelige prisgap mellom kortselskapene. Som korteier kan du forvente å betale en rente mellom 15-25%. Laveste rente ligger omkring 11%, mens noen kortutstedere krever opptil 50%. Det gjør kredittkort til en av de dyreste låneformene i Norge, kun overgått av mikrolån.

Billån

Billån er et lån som brukes til å finansiere bilkjøp. Dette er ofte sikrede lån, der bilen fungerer som sikkerhet. Billån har vanligvis kortere løpetid enn boliglån, og rentene varierer basert på sikkerheten og låntakerens kredittverdighet.

Studielån

Studielån er lån som gis til studenter for å finansiere utdanning. Disse lånene har ofte lav rente og gunstige tilbakebetalingsvilkår. I Norge tilbys studielån hovedsakelig av Lånekassen.

Kassekreditt

En form for lån der bedrifter får tilgang til en fleksibel kredittramme for å dekke kortsiktige likviditetsbehov. Bedrifter betaler bare renter på det beløpet de faktisk bruker, og rammen kan brukes flere ganger innenfor avtalt periode.

Pantelån

Et pantelån er et lån som er sikret med pant i verdifulle eiendeler, som eiendom, maskiner eller aksjer. Pantelån gir långiveren sikkerhet ved mislighold, siden de har rett til å selge den pantsatte eiendelen hvis långiver ikke tilbakebetaler beløpet som avtalt. Boliglån gis f.eks. som regel med sikkerhet i boligen, mens billån gis med sikkerhet i bilen.

Mikrolån

Små lån som vanligvis gis til små bedrifter eller enkeltpersoner i utviklingsland for å støtte økonomisk utvikling og entreprenørskap. Mikrolån har ofte lave beløp og gis til låntakere som ikke kvalifiserer for tradisjonelle lån.

Oppstartslån

Lån som tilbys til nystartede bedrifter for å hjelpe dem med å komme i gang. Slike lån kan ha fleksible vilkår, men er ofte knyttet til høyere renter og strengere krav til dokumentasjon og sikkerhet.

Refinansiering

Refinansiering er en metode som innebærer at ett eller flere kortsiktige lån, som regel flere forbrukslån, samles hos en bank. Kravene fra de gamle forbrukslånene slettes/kombineres her i bytte mot et nytt samlelån med bedre vilkår. Du kan refinansiere kortsiktig gjeld på to forskjellige måter: Med sikkerhet, eller uten sikkerhet.

Fordelen med et refinansieringslån er først og fremst at nedbetalingstiden forkortes ved at du oppnår en lavere rente. Når rentenivået faller vil du kunne delegere en større del av nedbetalingen din hver måned (kalt terminbeløp) til avdrag på gjelden fremfor renter. Når avdraget øker vil også lånet reduseres fortere, som gjør at du sparer penger.

Refinansiering kan være en smart løsning hvis formålet er å redusere kortsiktig og dyr gjeld. Forutsetningen er at du oppnår et gunstigere rentenivå hos den nye banken din, i form av en redusert rentesats.

Rente

For å at lånetaker skal få låne penger av lånegiveren må lånetaker betale en avtalt rente til lånegiveren. Renten er dermed kostnaden lånetaker må betale ekstra for å få låne kapital fra lånegiveren, og fortjenesten lånegiveren oppnår ved å stille pengene til rådighet for lånetaker.

Rente oppgis normalt som prosent per år (pro anno, forkortet p.a.) av lånebeløpet.

Avdrag + rente + gebyrer = Det du må betale

Ved å legge renten og eventuelle gebyrer til avtalt avdrag får du det beløpet du faktisk må betale per termin.

Nominell og effektiv rente

Når det gjelder renten skiller vi mellom:

• Nominell rente – den renten vi skal betales hvert år på lånet, uten at vi tar hensyn til hvilke andre kostnader som er knyttet til lånet.
• Effektiv rente – er den renten du faktisk må betale per termin, inkludert fakturagebyr og andre kostnader som er knyttet til lånet.

Siden den nominelle renten ikke inkluderer alle omkostningene som er knyttet til lånet er denne renten alltid lavere enn den effektive renten som er et uttrykk for din faktiske kostnad per termin. For deg som lånetaker er det den effektive renten som er interessant og ikke den nominelle renten.

Flytende og fast rente

Foruten å skille mellom nominell og effektiv rente, må vi tenke på om vi ønsker å inngå et lån med en flytende- eller fast rente:

• Fast rente – renten som skal betales avtales ved avtaleinngåelsen og blir dermed den samme gjennom hele låneperioden.
• Flytende rente – renten som skal betales justeres fortløpende etter hvordan markedsrenten utvikler seg i låneperioden.

Om det lønner seg å inngå et lån med en fast eller flytende rente er avhengig av hvordan du forventer at det generelle rentenivået i samfunnet vil utvikle seg i låneperioden. Forventer du at styringsrenten kommer til å øke vil du spare penger på å ha et fastrente lån, mens du vil foretrekke å ha en flytende rente hvis du forventer at rentenivået i markedet kommer til å synke i låneperioden.

Har du dårlig råd, kan det være fornuftig å binde renten, dvs. velge en fast rente avtale. Er utgiftene dine på grensen av hva du kan tåle, vil de negative konsekvensene ved en mulig renteoppgang være større enn gevinsten ved en eventuell rentenedgang.

Annuitetslån eller serielån?

Når du skal låne penger kan du velge om du ønsker å ta opp et annuitetslån eller et serielån. Forskjellen mellom et annuitet- og serielån kan forklares slik:

Annuitetslån

Hvis du velger annuitetslån, betaler du et fast månedlig terminbeløp som er like stort gjennom hele nedbetalingsperioden, dersom rentenivået er det samme. I begynnelsen er avdragsdelen av terminbeløpet liten, mens rentedelen er stor. Etter hvert som lånet betales ned, blir rentedelen mindre og avdragsdelen større.

Les også:

• Annuitetsmetoden
• Nåverdi, neddiskonterer og effektiv rente

Serielån

Serielån betales ned med like store avdrag over lånets løpetid, og dermed nedbetales et serielån raskere enn et annuitetslån. Rentene regnes av den til enhver tid gjenstående gjeld, og dermed er rentebelastningen fallende. I begynnelsen er terminbeløpet større enn ved et annuitetslån. Etter hvert blir terminbeløpet mindre fordi rentekostnaden reduseres.

Hva bør du velge?

Hva du velger er derfor avhengig av din økonomiske situasjon. Om du skal velge serie- eller annuitetslån, avhenger av to forhold.

For det første er det rent økonomiske. Sammenligner vi de to typene lån med like lang nedbetalingstid og like betingelse for øvrig, vil det totalt sett være billigere å velge et serielån. Det er fordi den gjennomsnittlige lånesaldoen som rentene beregnes av er mindre for et serielån, som med andre ord nedbetales raskere.

Det andre forholdet du må vurdere er når du ønsker at hovedtyngden av betalingen skal skje, eller rettere sagt hvor stor økonomisk belastning du kan håndtere i de første årene?

Før du tar opp et lån bør du alltid undersøke om det er mulig å endre lånetypen underveis i nedbetalingstiden, for eksempel fra et annuitetslån – til et serielån.

Under har vi sammenlignet hva du totalt sett betaler på et annuitetslån, serielån, og et lån med restverdi.

La oss først se på et boliglån til 2,5 prosent rente, og 50 kroner i termingebyr.

Serielånet er billigst fordi du i starten betaler mer avdrag på dette lånet, og dermed blir det gjennomsnittlige lånet lavere enn for de to andre alternativene. Lån med restverdi har vi forutsatt nedbetales til halvparten av det opprinnelige lånebeløpet i løpet av nedbetalingsperioden. Da sier det seg egentlig selv at dette lånet blir det dyreste.

I det andre alternativet har vi sett på et forbrukslån til 16 prosent rente, og 50 kroner i termingebyr.

Tallene ovenfor er før effekten av skattefradraget. 

Alle tall ovenfor er oppgitt i løpende nominelle kroner. Når vi tar hensyn inflasjonen vil forskjellene bli redusert. Spesielt på boliglån som har lang løpetid.

Det du også må vurdere er hva som er mest praktisk for deg. Ønsker du at lånet skal være billig i starten, bør du velge et annuitetslån. Har du derimot råd til å betale en høyere pris i starten, og ønsker at lånet skal bli billigere senere i løpetiden, bør du velge et serielån.

Risikoen (sikkerheten) avgjør rentenivået

Hvor stor den effektive renten er avhenger av hvilken risiko lånegiveren tar når de låner ut pengene til lånetaker. Risikoen er et uttrykk for hvilken sikkerhet lånegiveren får av lånetaker. Lånes pengene uten sikkerhet er derfor renten vesentlig høyere enn når lånet gis mot sikkerhet.

Kausjon og kausjonist

Har du ikke tilstrekkelig sikkerhet for lånet kan du ofte få lånet ved å stille en kausjonist for lånet. Det vil si finne en person som kan garantere for låntakeren ved å forplikte seg til å betale renter og restgjelden dersom låntakeren ikke klarer å betale i rett tid eller faller fra.

Når du stiller kausjon istedenfor pant vil du normalt få dårligere vilkår enn du ville fått ved å stille pant. For kausjonisten er det vært å vite at kausjonsansvaret ikke faller bort før lånet er helt nedbetalt eller at banken av en eller annen grunn fritar kausjonisten for ansvaret. Kausjonisten har ingen mulighet til selv å si opp kausjonsansvaret uten bankens aksept. Den eneste muligheten til å bli fri kausjonsansvaret, er at kausjonisten selv overtar lånet.

Forenklet sett er det to måter å kausjonere på, enten ved å påta seg et personlig ansvar for låntakerens gjeld, eller ved å pantsette egen eiendom. Det siste kalles realkausjon eller tredjemannspant. Ved realkausjon vil banken kunne begjære tvangsauksjon over boligen dersom låntaker misligholder lånet. Kausjonisten unngår tvangsauksjon dersom kausjonisten selv betaler lånet. Hvis man har garantert personlig og ikke kan eller vil betale låntakerens gjeld, kan banken gå til namsmannen og kreve utleggspant i eiendeler kausjonisten har.

Hvor mye kan du låne?

Det finnes ingen entydige svar på hvor mye du kan låne. Hvor mye du kan låne er avhenger av tre forhold:

• inntekter
• utgifter
• egenkapital

Den vanligste måten å beregne hvor mye du kan låne er at dine samlede lån, delt på samlet inntekt, ikke skal overstige en viss faktor. På lave inntekter går denne faktoren ned mot 1-1,5. På høyere inntekter får man låne helt opp til fem ganger inntekten. Dette er grensen for hvor store lånene kan være.

Slike tommelfingerregler er egentlig ubrukelige. Det er hva du sitter igjen med i disponibel inntekt i dag, og ikke minst i fremtiden, som er det vesentlige.

Norsk lovgivning tillater idag ikke at banker gir lån til personer som ikke kan håndtere en 5 prosentpoeng vekst i renten på deres samlede gjeld. Bankene kan ikke gi forbrukslån til personer som har en gjeld som overstiger fem ganger sin årlige inntekt.

Fordeler med lån

Fordelene med å ta opp et lån er:

1. Tilgang til kapital: Lån gir privatpersoner og selskaper muligheten til å investere og gjennomføre prosjekter de ellers ikke kunne ha finansiert.

2. Økt fleksibilitet: Med riktig låneplan kan lån gi fleksibilitet til å balansere inntekter og utgifter, eller til å realisere viktige prosjekter.

3. Skattefordeler: For visse typer lån, som boliglån, kan rentekostnadene trekkes fra på skatten, noe som reduserer den effektive lånekostnaden.

Ulemper med lån

De største ulempene med å oppta et lån er:

1. Gjeldsbyrde: Hvis gjelden ikke håndteres riktig, kan det føre til økonomisk belastning, spesielt hvis inntektene reduseres eller kostnadene øker.

2. Kostnader: Lån kommer med kostnader som renter og gebyrer, og over tid kan dette utgjøre betydelige beløp.

3. Risiko for mislighold: Mislighold av lån kan føre til tap av eiendeler, redusert kredittverdighet, og i verste fall konkurs eller tvangssalg av bolig.

Hvordan velge riktig lån?

Å velge riktig lån avhenger av flere faktorer, som lånets formål, rentenivået, nedbetalingstid og egen økonomisk situasjon. Her er noen viktige vurderingspunkter:

1. Formål: Tenk gjennom hva lånet skal brukes til. Hvis det er til boligkjøp, er et boliglån det beste alternativet. Hvis det er for personlig forbruk, kan et forbrukslån vurderes, men vær oppmerksom på de høyere kostnadene.

2. Rente og lånekostnader: Sammenlign både nominelle og effektive renter for å finne det mest kostnadseffektive lånet. Husk at den effektive renten gir et bedre bilde av de totale kostnadene, inkludert gebyrer.

3. Løpetid: Velg en løpetid som balanserer månedlige utgifter med totale rentekostnader. Lang løpetid gir lavere månedlige avdrag, men høyere totale rentekostnader.

4. Risiko: Vurder risikoen knyttet til lånet, spesielt hvis det er et lån med flytende rente. I perioder med stigende renter kan dette øke kostnadene betydelig.

5. Nedbetalingsplan: Planlegg hvordan du skal betale tilbake lånet. Hvis det er et lån med kortsiktig behov, kan fleksible løsninger som kassekreditt være bedre enn et langsiktig lån.

Hva må du vurdere når du skal låne penger?

Før du treffer en beslutning om å låne penger bør du alltid stille deg selv følgende spørsmål:

• Hvor stor inntekt har du, og hvor store månedlige lånekostnader kan du leve med i låneperioden?
• Hvilken sikkerhet kan du stille for lånet? Kan noen kausjonere for deg?
• Skal du ta et annuitetslån eller et serielån? Er det mulig for deg å bytte låneform i låneperioden? I så fall hvilke gebyrer påløper?
• Skal du velge fastrente eller en flytende rente på lånet?
• Hva vil være effektiv rente?
• Godtar långiver ekstraordinære innbetalinger? Hvis ja, hvor stort er gebyret? En ekstraordinær innfrielse kan bli aktuelt hvis du vinner i lotto eller må selge boligen eller verdigjenstanden som følge av skilsmisse, død, økonomiske vanskeligheter(uførhet, arbeidsledighet) eller flytting.
• Hvis du låner penger til bolig, kan du overføre pantet til et nytt hus hvis du må flytte? Hvilke gebyrer vil i så fall påløpe?
• Kan lånet om nødvendig overdras til en annen person? Hvilke gebyrer påløper i så fall?

Vurdering av lånesøknaden

I motsetning til en investor som kan se frem til en eventyrlig avkastning på investeringen sin, kan en lånegiver ikke se frem til noe annet enn sine regelmessige innbetalinger av opprinnelig lånebeløp og renter. De vil derfor vurdere prosjektet ditt på en vesentlig annen måte enn en investor.

De viktigste elementene i deres vurdering er:

Karaktertrekk

Lånegiveren må ha tillit til vedkommende som ber om å få låne penger, ellers vil de vende tommelen ned. Egenskaper som talent, pålitelighet og ærlighet er blant de vanligste tingene man hører når bankfolk skal forklare hva de mener med karaktertrekk som de legger vekt på.

Selv om dette er subjektive kriterier, finnes det også en del som lar seg måle rimelig objektivt, nemlig den delen som kredittopplysningene kan fortelle om personen. Derfor er dette noe som utlånere alltid benytter i sin vurdering. Men ha følgende helt på det rene: Mens dårlige kreditopplysninger ofte betyr kroken på døren for en planlagt ny virksomhet, vil gode kreditopplysninger ikke gjøre stort verken fra eller til. At en person betaler sine kredittforpliktelser hver måned, betyr ikke at vedkommende er god til å drive et firma.

Når den endelige avgjørelsen skal tas, vil det meste dreie seg om saksbehandlerens intuisjon; Hvor dyktig er denne personen? Kommer han eller hun til å drive virksomheten på en etisk forsvarlig måte og holde banken løpende informert om selskapets egentlige status? Hvor trygg kan banken være på at vedkommende klarer å drive selskapet på en god måte og betale sine månedlige betalingsforpliktelser?

Kontantstrøm

Banken er nødt til å føle seg trygg om at kontantstrømmen vil bli tilstrekkelig til å dekke gjeldsforpliktelsene i hele låneperioden. Selskapet må derfor være solid nok til å kunne møte både gjeldsforpliktelsene og andre løpende forpliktelser i forbindelse med driften, og i tillegg ha en reservekapital av kontante midler til å møte uforutsette kostnader, for at banken skal være fornøyd.

Husk i denne forbindelse at lånegiver alltid vil forvisse seg om at prosjektet opererer med rommelige feilmarginer.

Å skulle sette opp forsvarlige prognoser for kontantstrømmen, krever både god dømmekraft og intuisjon. Men i tillegg må man ta hensyn til bransjenormer og det som er vanlig i sammenlignbare selskaper. Skulle tallene avvike fra disse standardene, må man i planen gi en logisk og troverdig forklaring på dette.

Sikkerhet

Ingen god lånegiver vil ta en beslutning om lån utelukkende på solid sikkerhet. Men enhver god lånegiver vil prøve å oppnå en så god sikkerhet som mulig for sine lån. Normalt innebærer dette å sikre lånegiverens interesser ved pant i materielle eiendeler – så som fast eiendom eller maskiner og utstyr. I tillegg vil de fleste lånegivere forlangte kausjon, både som en tilleggssikkerhet og som tegn på et personlig engasjement i selskapet.

Egenkapital

En lånegiver vil alltid stille krav til egenkapital. Ingen vil låne deg 100% av ditt eller selskapets kapitalbehov. Lånegiverens krav varierer imidlertid, men alle krever et betydelig engasjement fra din side. Dette er med på å sikre at din suksess forblir nært knyttet til selskapets suksess, og dermed også til en vellykket finansiering. Lånegivers risiko vil dermed bli mindre, idet din egen kapitalinnsats tjener som en ”støtpute” som gjør at lånegiver kan komme ut like ”hel” i tilfelle mislighold.

For å få et boliglån kreves det f.eks. at du har en egenkapital på minst 15% av kjøpesummen for boligen. En egenkapital du må skaffe deg gjennom målrettet sparing.

Forbrukslån

Ved vurderingen av en søknad om forbrukslån vil bankene måtte forholde seg til flere strenge krav. De nye kravene ble forskriftsfestet i 2018, og du ser en oppsummering nedenfor:

• Den som søker om forbrukslån må fortsatt ha evne til å betjene gjelden enda renten stiger med 5 prosentpoeng.
• Banken skal som hovedregel ikke innfri lånesøknaden hvis totalgjelden resulterer i en høyere gjeldsbelastning enn 5 ganger årlig bruttoinntekt (hva du tjener før skatten trekkes fra).
• Lånet må betales tilbake i faste avdrag. Det er derfor ikke lov å innvilge forbrukslån som trekkes i form av en kontokreditt (også kalt en fleksibel kredittlinje).
• Portalen Forbrukslån.no oppgir at forbrukslån kan innvilges med maks 5 år nedbetalingstid. Tidligere lå denne grensen på inntil 15 år.

Finansieringstypen omtales ofte som et lån uten sikkerhet, som igjen betyr at banken utbetaler penger uten krav om salgspant i personlige eiendeler. Du kan forvente å betale en effektiv rente et sted mellom 10 og 39 prosent, avhengig av din personlige kredittverdighet. 

Skal man først vurdere å finansiere kortsiktige utgifter med et forbrukslån, bør man forsikre seg om at lånet kan tilbakebetales så raskt som mulig. Rentes-rente effekten gjør denne typen finansiering svært kostbare hvis kravet forblir ubetalt over en lang tidsperiode. I Norge er det mulig å søke om lån til forbruk mellom 1.000 og 600.000 kroner.

Oppsummering

Lån er et nyttig finansielt verktøy som kan hjelpe både privatpersoner og selskaper til å oppnå sine mål, men det er viktig å forstå risikoene og kostnadene som følger med. Riktig valg av lån bør baseres på en grundig vurdering av renter, løpetid, og ens egen økonomiske situasjon.