Læringsteorier

Hva er en læringsteori?

Læringsteorier er rammeverk som forklarer hvordan mennesker tilegner seg, bearbeider og beholder kunnskap. Disse teoriene gir innsikt i prosesser og faktorer som påvirker læring, og kan anvendes i ulike pedagogiske og opplæringssammenhenger.

Læringsteorienes formål

Læringsteorienes formål er å beskrive hvordan vi skaffer oss ny kunnskap. Disse læringsteoriene er alle barn av sin tid, og det som skiller dem fra hverandre er:

• forståelsen av hva kunnskap er
• hvor kunnskapen kommer fra
• hvordan vi får kunnskap

Paradigmer

Læringsteoriene er hovedsakelig knyttet til fire ulike paradigmer for læring:

1. Formidling av kunnskap – at læreren overfører sin kunnskap til eleven.
2. Individuell læringsaktivitet – at vi tilegner seg kunnskap når de selv får jobbe med problembaserte oppgaver.
3. Samarbeid – vi lærer best i dialog og samhandling med hverandre.
4. Sosial kontekst – læringen må ses i sammenheng med situasjonen læringen oppsto. 

Læringsteorier

De overnevnte paradigmene for læring gir enkeltvis grunnlaget for ulike additive læringsteorier:

1. Behavioristiske  – teorier er teorier basert på på en adferdspsykologi, som baserer seg på kunnskap dedusert fra empiriske forsøk.
2. Kognitivisme – basert på kognitiv psykologi og nevrologi
3. Konstruktivisme – basert på eksistensiell og marxistisk filosofi og utviklingspsykologi
4. Sosio-kulturell læring – basert på sosial læringsteori
5. Humanistiske teorier 

Disse læringsteoriene presenterer ulike holdninger med tanke på forholdet mellom lærer og elev, hva kunnskap er og hvordan læring foregår.

Behaviorisme

Behavioristiske teorier er teorier basert på på en adferdspsykologi, som baserer seg på kunnskap dedusert fra empiriske forsøk. Denne psykologisk tilnærmingen til læringen oppsto i USA på begynnelsen av 1900-tallet. Kunnskap ses her på som noe objektivt og kvantitativt som kunne studeres vitenskapelig fra utsiden. Her er det læreren som eier kunnskapen, som de deler videre til elevene.

• Klassisk betinging (Pavlov): Læring skjer gjennom assosiasjon mellom en nøytral stimulus og en ubetinget stimulus som fremkaller en automatisk respons. Dette ble videreutviklet av Edward Lee Thorndike som beskrev den såkalte effektloven, som sier at forbindelsen mellom en stimulus og en respons styrkes eller svekkes, avhengig av responsens konsekvenser.
  Eksempel: Pavlovs hunder som lærte å sikle ved lyden av en bjelle som ble assosiert med mat.
• Operant betinging (Skinner): Læring skjer gjennom konsekvensene av atferd; belønning og straff påvirker sannsynligheten for at en atferd gjentas.
  Eksempel: En student får ros (belønning) for å gjøre lekser, noe som øker sannsynligheten for at studenten gjør lekser i fremtiden.

I behaviorisme er den mest effektive måten for læring overføring av kunnskap fra en foreleser til en gruppe elever, hvor læringsmålet er et fastlagt pensum til studenter, der vurderinger i stor grad preges av reproduksjon av kunnskap. Drivkraften for læring er her ytre motivasjon.

• Les mer om behaviorisme

Kognitivisme

Innenfor kognitivismen er mennesket et aktivt vesen som ikke kun responderer på ytre stimuli. Kognitiv læringsteori tar utgangspunkt i at læring er situasjonsbestemt og at den skjer i individet. Mennesket er grunnleggende nysgjerrig og ønsker å få mer kunnskap som settes inn i et system og en sammenheng. Teorien skiller seg fra behaviorismen nettopp ved at individet er aktiv deltaker i egen læring, og at læringen preges av individuell problemløsning og oppgaveløsning.

Indre motivasjon står også sentralt i kognitiv læringsteori. Kunnskap er noe som overføres, lagres og bearbeides. Individet reagerer ikke automatisk på stimuli, men tolker og vurderer – og ser etter sammenhenger i tilværelsen.

Kognitivistene oppfatter lærerens rolle er å være en guide som støtter elevene i læringsprosessen. I likhet med behavioristen mener kognitivisten at kunnskap kan måles, men tilnærmingsmåten er annerledes. Fokus ligger på helhetsforståelse og de mentale prosessene for læring som fører til at vi får en helhetsforståelse. Både læreren og eleven eier her kunnskapen. For kognitivisten er derfor lærerens rolle å vekke elevens indre motivasjon, slik at de selv finner frem til det som bor i dem.

Kognitive teorier

• Piagets kognitive utviklingsteori:
  Læring er en prosess der barn gjennomgår ulike stadier av kognitiv utvikling, hvor de konstruerer forståelse gjennom samhandling med miljøet. Opererer med fire stadier:
  – Sensomotorisk stadium (0-2 år)
  – Preoperasjonelt stadium (2-7 år)
  – Konkret-operasjonelt stadium (7-11 år)
  – Formell-operasjonelt stadium (fra 12 år)

• Vygotskys sosiokulturelle teori:
  Læring skjer gjennom sosial interaksjon og kulturelle redskaper. Viktige konsepter inkluderer den proksimale utviklingssonen (ZPD) og stillasbygging.
  Eksempel: En lærer gir støtte og veiledning til en elev i en oppgave til eleven kan utføre oppgaven selvstendig.

• Informasjonsprosesseringsteori:
  Læring forstås som prosessen med å ta inn, behandle, lagre og hente frem informasjon. Fokus på minnesystemer (sensorisk, korttids- og langtidsminne) og kognitive strategier.
  Eksempel: Bruk av mnemonikk for å huske informasjon, som akronymer eller rimeord.

• Les mer om kognitivisme (kognitiv læringsteori)

Konstruktivisme

Konstruktivismen tar utgangspunkt i teorier om at kunnskap er noe som er inne i den enkeltes hode. Gjennom aktivitet bidrar vi selv til kunnskap, og vi bygger videre på den kunnskapen vi allerede har. Læring skjer gjennom individets aktivitet.

John Deweys teori om «learning by doing» tilhører konstruktivismens tanker. Tenkningen er her et redskap for handling. Selv om det er viktig å lære fra egne erfaringer lærer man ikke kun fra ytre stimulering.

Jean Piaget er den kanskje fremste talspersonen for konstruktivismen. Hans teorier kalles gjerne kognitivt konstruktivisme, da han beskriver hva som skjer med våre kognitive strukturer under læring. Utvikling er en konstruktiv prosess som er avhengig av aktivitet. Individet utvikler seg og konstruerer sine kunnskaper i samhandling med omgivelsene – det vi lærer er ikke et objektivt bilde av omverdenen, men tolkes ved hjelp av vår eksisterende kunnskap og oppfatning.

I et konstruktivistisk læringsmiljø blir det lagt til rette for at den som skal lære får anledning til å vurdere ny informasjon opp mot sin egen eksisterende kunnskap, og på den måten bygge nye kunnskapsstrukturar. En konsekvens av dette læringssynet er at læreren skal hjelpe den enkelte lærende med selv å komme i gang og gjennomføre disse prosesssene.

Lev Vygotskys teorier kan kalles sosialkonstruktivistiske – læring skjer gjennom deltakelse i et fellesskap med språket som en hovednøkkel. Dog er det mer vanlig å kalle Vygotskys teorier for sosiokulturell læringsteori.

Konstruktivistiske teorier:

• Konstruktivisme (Piaget og Vygotsky):
  Læring er en aktiv prosess hvor elever konstruerer ny kunnskap basert på tidligere erfaringer og samhandlinger.
  Eksempel: Elever utforsker og diskuterer konsepter for å utvikle en dypere forståelse, fremfor å bare motta informasjon passivt.

• Bruner’s spiral læreplan:
  Læring skjer gjennom en spiralformet prosess der elever stadig utvider og utdyper sin forståelse av konsepter gjennom repetisjon og økende kompleksitet.
  Eksempel: Et matematikkemne introduseres enkelt og utvides med mer komplekse problemer i senere klasser.

• Zimmerman’s selvregulert læringsteori:
  Elever lærer å regulere sin egen læring gjennom prosesser som målsetting, selvmonitorering, selvvurdering og strategibruk.
  Eksempel: Elever setter seg mål for læring, overvåker fremgangen, og justerer strategier etter behov.

• Les mer om konstruktivisme

Sosiokulturell læringsteori

Et sosiokulturelt læringssyn bygger på en antakelse om at læring skjer gjennom sosial læring. Sosiokulturell læringsteori bygger på russeren Lev S. Vygotskys teorier og forsøk fra 1920- og 1930-tallet. Dette perspektivet på læring vektlegger betydningen av sosiale praksis og sosial læring og at vi primært styres av omgivelsene og ikke av indre drivkrefter.

Læring skjer gjennom deltakelse og læring i sosial praksis, der vi som individer må tilpasse oss våre sosiale roller og gjeldende sosiale normer for passende atferd. Sosiokulturell læringsteori forutsetter dermed at læring skjer gjennom samhandling mellom forelesere og studenter, og studenter seg imellom. Vurderingsformene vil derfor være preges av gruppearbeid, FoU- prosjekt og mappevurdering.

Sosial konstruktivistene er sterkt kritiske til behvaioristenes tilnærming til læring, som de mener reduserer elevene til dyr og ikke selvstendig tenkende og handlende individer. 

For en sosial konstruktivist er lærerens rolle å være en fasilitator for elevenes læring. Her er det eleven som har eierforholdet til kunnskap, i og med at kunnskap er noe som stadig er i endring og derfor skapes. En naturlig konsekvens av en slik tankegang er jo selvsagt også at kunnskap ikke kan måles – for hvordan kan man måle noe som endres? En kan ikke trå ned i den samme elven to ganger. Lærerens rolle blir derfor både å vekke elevens indre motivasjon for læring, samtidig som læreren skaper ytre motivasjon ved å tilrettelegge rammene for læring på best mulig måte ut i fra eleven og elevgruppens samspill. Sosial kontruktivistene mener derfor at læreren, som fasilitator, skal sette betingelsene for læringsaktiviteten og fokusområdet blir derfor aktivitet. Læring skjer i fellesskap, der elevene samhandler og lærer av hverandre.

Sosial læringsteori

Banduras sosial læringsteori:
Læring skjer gjennom observasjon og imitasjon av andre, og er påvirket av modeller, forsterkning og indre prosesser som selvtillit.
Eksempel: Barn lærer atferd ved å observere voksne og jevnaldrende, og etterligne deres handlinger.

• Les mer om sosialkonstruktivisme ( Sosiokulturell læringsteori )

Humanistiske teorier

• Maslows behovshierarki:
  Menneskers motivasjon for læring er drevet av behov som må tilfredsstilles i en bestemt rekkefølge, fra grunnleggende fysiologiske behov til selvrealisering.
  Eksempel: Elever som får dekket grunnleggende behov (som mat og trygghet) er mer motivert for akademisk læring.

• Rogers’ læringsteori:
  Effektiv læring skjer i et klima preget av åpenhet og respekt, hvor elever har frihet til å følge sine egne interesser og behov.
  Eksempel: Student-sentrerte klasserom hvor læreren fungerer som en fasilitator og støtter elever i deres individuelle læringsprosesser.

Oppsummering

I en oppsummering gir dette oss denne oversikten:

Behavioristen kan i beste fall være den gode treneren som henter det beste ut av laget sitt og i verste fall kan han/hun fungere som en fengselsbetjent. Kognitivisten kan i beste fall være en Sokrates som fungerer som en inspirerende intellektuell veileder og i verste fall kan han/hun neglisjere eller undertrykke den mer praktiske og kreative delen av elevene sine og risikere at hver enkelt elev sitter igjen med følelsen av å seile sin egen sjø. Sosial kontruktivisten kan i beste fall være en tilrettelegger av et blomstrende læringsmiljø der en naturlig utvikling av elevenes kunnskap og ferdigheter utfolder seg i et sosialt samspill av dialog og samhandling, men i verste fall kan det hele bli en barnehageonkel/tante sitt verste mareritt, et tilbakefall til Hobbes´ forestilling av naturtilstanden, det totale kaos hvor ingen lærer noe og det er alle mot alle.

Kilder:

• Digitaldidaktikk.no. Hentet 25.07.20: http://digitaldidaktikk.no/refleksjon/detalj/laeringsteorier
• Dysthe, O. (2001). Dialog, samspel og læring. Oslo: Abstrakt forlag, 2001.
• Helland, T., Lillejord, S., Manger, T. & Nordahl, T. (2013) Livet i skolen 1 – Grunnbok i pedagogikk og elevkunnskap: Undervisning og læring (2. Utgave). Bergen: Fagbokforlaget.
• Imsen, Gunn (2005) Elevens verden. Innføring i pedagogisk psykologi, 2005. Universitetsforlaget
• Lave.J & Wenger.E. (1999) Situated Learning. Legitimate peripheral participation. Cambridge University Press 
• Seljø, Roger (2000): Læring i praksis, et sosiokulturelt perspektiv, Cappelens akademiske forlag