I en tid hvor markedet preges av økt globalisering, økt konkurranse, endrede medie- og kjøpevaner, eksploderende innovasjonstakt og stadig mer kravstore kunder innser stadig flere virksomheter at det er viktigere å samarbeide enn noen gang tidligere. Dette kan skje gjennom:
- Strategiske allianser
- Kjedesamarbeid
Innholdsfortegnelse
Definisjon >> Kjedesamarbeid
Med kjedesamarbeid menes:
Når to eller flere selvstendige selskaper inngår et samarbeid for å oppnå stordriftsfordeler og økt konkurransekraft gjennom å markedsføre og/eller drive under ett felles merke.
Som det går frem av illustrasjonen og definisjonen over så er et kjedesamarbeid når flere selvstendige selskaper inngår en langsiktig forpliktende avtale om å skape en felles kjede som kan utføre alle kjedemedlemmenes støtteaktiviteter slik at medlemmene selv kan konsentrere seg om sine kjerneaktiviteter og overlate resten til kjedekontoret.
Målet med dette samarbeidet er å oppnå stordriftsfordeler gjennom å fremstå som en enhet utad i markedet, og på den måten oppnå økt markedsmakt (redusert konkurranse), mindre forretningsmessig risiko og økt lønnsomhet.
Kjedesamarbeid som forretningsmodell
Kjedesamarbeid er ikke bare en salgs- og distribusjonskanal og et verktøy for Corporate Governance, men også en av de mest brukte forretningsmodellene. Det vil si: “måte å gjøre forretning på“.
Årsaken til at kjedesamarbeid er en populær forretningsmodell for alle involverte parter skyldes at de som kommer inn i kjedesamarbeidet som et nytt kjedemedlem kommer til et ferdig dekket bord for hvordan forretningen skal gjøres og hva som er målet, mens kjedeeieren raskt kan ekspandere og redusere såvel risikoen som konkurransen i markedet med å stadig utvide kjeden med flere medlemmer (utsalgssteder).
Siden et kjedesamarbeid kan ha hvilken som helst inntektsmodell kan ikke kjedesamarbeid brukes alene som forretningsmodell. Den må minst kombineres med en inntektsmodell. Vi kan dermed sette opp følgende materise for potensielle forretningsmodeller:
| Inntektsmodell | |||||
| Samarbeid | Kjøpemodeller | Leiemodeller | Abonnement | Provisjon | Annonse |
| Filialforetak | |||||
| Frivillig kjede | |||||
| Franchising | |||||
| Affiliate | |||||
| Agent | |||||
Forretningsmodellene som er skissert over er de vanligste forretningsmodellene i de tradisjonelle markedene og -økonomiene.
Hvorfor kjedesamarbeid?
Årsaken til at virksomheter oppgir sin selvstendighet for å gå inn i et kjedesamarbeid skyldes at de innser at:
“Sammen står vi sterkere!“.
Hovedhensikten med kjedesamarbeid er å oppnå stordriftsfordeler, det vil si oppnå fordeler som større selskaper har i forhold til mindre bedrifter. De viktigste stordriftsfordelene er knyttet til:
- Innkjøp – Ved å samarbeide om innkjøp av varer og tjenester oppnår kjeden større kvantumsrabatter enn medlemmene kan oppnå hver for seg. Vi snakker her om innkjøp av råvarer, markedsføringtjenester, datatjenester, anleggs- og omløpsmidler og administrative tjenester.
- Markedsføring – Istedenfor at hvert enkelt kjedemedlem skap prøve å skape sine egne unike konkurransefortrinn i sitt lokal marked gjennom et svært begrenset markedsføringsbudsjett, kan medlemmene oppnå økt konkurransekraft gjennom å samle sine markedsføringsbudsjett i en stor pott som brukes til felles markedsføringstiltak og en felles uniformering/profil som gir dem en felles identitet i markedet.
- Kompetanse – Ved å gå inn i et kjedesamarbeid får medlemmene samtidig tilgang til kjedens samlede kompetanse og erfaringer. Kompetanse og erfaringer som langt overstiger det enkelte kjedemedlems eksisterende kompetansegrunnlag.
- Rekruttering og opplæring – Istedenfor å måtte bruke masse tid på støtteaktiviteter kan kjedemedlemmene konsentrere seg om kjerneaktivitetene sine og overlate alle støtteaktiviteter til kjedekontoret som har ansvaret for bl.a. rekruttering og opplæring av nye medarbeidere.
- Regnskap og administrative oppgaver – Istedenfor at hvert enkelt kjedemedlem skal ha sin egen regnskapsfører og administrative systemer kan alle disse støtteaktivitetene delegeres til kjedekontoret som gjør alle disse oppgavene for sine medlemmer bedre og rimeligere enn de selv er istand til å gjøre.
- Markedsovervåking – For å sørge for at kjedens verditilbud har konkurransefortrinn og er i tråd med markedets behov, krav og forventninger må markedet og konkurrentenes aktiviteter overvåkes kontinuerlig gjennom et avansert system for Business Intelligence for å fange opp endringene så tidlig som mulig. Slik markedsovervåking krever kompetanse og ressurser de enkelte kjedemedlemmene kanskje ikke har, men ved å la kjedekontoret få ansvaret for markedsovervåkingen kan en slik markedsovervåking enkelt gjennomføres til en relativt lav kostnad for den enkelte kjedemedlem.
- Konseptutvikling – Levetiden til dagens produkter, tjenester og konsepter blir stadig kortere. Noe som krever at alle virksomheter idag driver med konstant konseptutvikling for å kunne tilpasse konseptet sitt stadig endrede forventninger og krav fra markedet. Dette er et kostbart og ressurskrevende arbeid som de færreste kjedemedlemmer har penger til å forsvare hver for seg, men gjennom å drive felles konseptutvikling kan kjeden sørge for at de har et forretningskonsept som er i tråd med markedets krav og forventninger på en bedre og rimeligere måte enn kjedemedlemmene kan gjøre på selvstendig basis.
Den største praktiske fordelen for den enkelte kjedemedlem er at de kommer til “dekket bord”, dvs. til et utprøvd system for å organisere og utføre kjedeoppgavene, slik at de enkelte kjedemedlemmene ikke trenger å tenke på innkjøp, markedsføring og administrative oppgaver. De kan heller fokusere på sine kjerneaktiviteter og la kjedekontoret utføre resten.
