Tilbudsidepolitikk

Tilbudsidepolitikk har en rekke fellestrekk med nyklassisk teori fra 1920 -tallet. Her ser jeg litt nærmere på dette.

Hva er profitt, og hvordan skapes profitten?

Profittens størrelse representerer størrelsen på kapitalistenes utnytting av arbeidernes arbeidskraft mener Marx.

Hva bestemmer produktets pris (Bytteverdien) ?

Alle varer har en bruksverdi og en bytteverdi. Marx utarbeidet en teori for å forklare en vares bytteverdi.

Adam Smith ( 1723 – 1790 )

Adam Smith (1723-90) ble født i Skottland i 1723, og regnes som en av de store økonomene. I sine leveår var han også en berømt filosof.

William Stanley Jevons (1835 – 1882)

Jevons bok "A General Mathematical Theory of Political Economy (1862)" regnes av mange som starten på den matematiske metoden i økonomi

Grensenytte og etterspørsel

Gossen`s andre lov slår fast at man maksimerer nytte ved å bruke begrenset inntekt, slik at den siste enheten av penger brukt på hvilken som helst gode, gir den samme grensenytten som den forrige brukte enhet.

Alfred Marshall (1842 – 1924)

Alfred Marshall sine analyser av kostnader, produksjon og etterspørsel har utgjort hjørnenestene i mikroøkonomisk teori frem til i dag.

Fysiokratene (1750 – 1776)

Fysiokratene utviklet markedsøkonomiens mest grunnleggende filosofi - «laisser faire», som betyr «la det skure».

Léon Walras (1834 – 1910)

Walras var en fransk matematisk økonom og georgist. Han formulerte den marginale teorien om verdi og utviklingen av generell likevektsteori.

Teorien om komparative fortrinn

Komparative fortrinn betyr at de relative kostnadene ved produksjon er forskjellig fra land til land. Kostnadsforskjellene skaper muligheter for gevinst.

Marx verditeori – en arbeidsverditeori

Marx sin verditeori er et analytisk verktøy for å forstå de sammensatte funksjonene i markedsøkonomien.

Marx erkjennelseteori

Marx mente at vi forenklet kan si at menneskene er det mellomledd, som gjennom sin bearbeidelse av naturen omdanner naturen til et produkt, preget av mennesket.

Pre-klassisk tenkning

Den pre-klassiske tenkningen tidfestes til perioden 1500 - 1776 år e.Kr.

Hva bestemmer prisen ?

Individet vurderer sine handlinger ut i fra hvilke konsekvenser de får. Handlinger er «gode» hvis de fremmer lyst, og reduserer smerte

Den klassiske motrevolusjon

Fra midten av 1970 - tallet fant det sted en såkalt klassisk motrevolusjon i økonomisk teori.

Nytteteori: Hvordan måle nytteverdi?

Nytten kan måles på et kardinal eller ordinal nivå, og vi må skille mellom grensenytte og marginalnytte.

Nyklassisk innteksfordelingsteori

Nyklassikernes grenseproduktivitetsteori går ut på at så lenge grenseproduktet > lønnskostnaden vil det lønne seg for en bedrift å øke produksjonen ved å øke arbeidsstokken.

Konsumentteori

Konsumentteori er teori om hvordan konsumenter (forbrukere) tilpasser seg innen et markedsbasert økonomisystem.

Økonomisk tenkning – den historiske utviklingen

Den historiske utviklingen innen økonomisk tenkning deles opp i følgende perioder tidlig pre-klassisk tenkning, pre-klassisk tenkning, den klassiske perioden, nyklassisk økonomi og moderne økonomi

John Maynard Keynes (1883 – 1945)

Engelskmannen J.M. Keynes har gjennom sitt forfatterskap utøvet større innflytelse enn noen annen sosialøkonom i nyere tid.

Gresk tenkning & slavesamfunnet

Det lille som fantes av økonomisk tenkning i oldtiden sto kom fra de greske filosofene. De viktigste bidragsyterne til den økonomiske tenkningen var Platon, Aristotles, Homer og Hesoid

Introduksjon til moderne økonomi

Moderne økonomi kan deles inn i to hovedgrupper; moderne mikroøkonomi og moderne makroøkonomi

Carl Menger (1840 – 1921)

Menger bidro til utviklingen av teorien om marginalisme (marginal utility), som avviste produksjonskostnadene om verdi-teorier,

Den klassiske perioden

Den klassiske perioden strekker seg fra 1776 - 1890 år e.Kr.

Hva bestemmer etterspørselen og forbruket (C)?

Keynes mente at etterspørselen i samfunnet er en funksjon av følgende forhold:

Karl Marx (1818 – 1883)

Karl Marx fikk doktorgrad allerede som 25 - åring. Ble imidlertid utvist fra Tyskland, hans hjemland, bl.a. på grunn av sine holdninger og politiske liv

Tidlig preklassisk tenkning (Økonomisk tenkning)

Den tidlige preklassiske tenkningen oppsto i oldtiden, og tidfestes til 800 år f.Kr. - 1500 år e.Kr.

Det føydale økonomiske system

Det føydale økonomiske system oppsto i middelalderen, og tidfestes til perioden 500 år e.Kr. -1500 e. kr.

Skolastikerne ( År 1200 – 1500)

De økonomiske synspunktene skolastikerne kom med var skrevet av munker, og den viktigste skolastikeren var St.Thomas Aquinas (1225 - 1274) som ønsket å bygge bro mellom tro og fornuft.

Priselastisitet

Den relative mengdeendring dividert med den relative prisendring (ved uendelig små endringer i pris)

Oppsummering av moderne økonomi

For å løse verdenskrisen mente Keynes at staten måtte komme inn med aktive tiltak for å oppnå full sysselsetting igjen. Spesielt påpekte han statens mulighet til å påvirke utviklingen gjennom at aktiv finanspolitikk.

«The transaction version»

Amerikaneren Irving Fischer, utvilet en annen pengeteori, kjent som «The transaction version» eller transaksjonsversjonen som det heter på norsk.

Moderne makroøkonomi

I likhet med klassikerne, mente nyklassikerne at staten burde spille en passiv rolle i økonomien. Dette skyldes deres tro på Say`s lov: «Tilbudet skaper sin egen etterspørsel»

Materialistisk historieoppfatning

Marx mente at ethvert klasse samfunn kan deles inn to basis enheter; produksjonskreftene og produksjonsforholdene

Keynesiansk motkonjukturpolitikk

Hovedbudskapet i keynesiansk politikk er at «i en økonomi hvor import og eksport er i balanse, skal summen av privat og offentlig forbruk og realinvesteringer tilpasses slik at produksjonskapasiteten blir fullt utnyttet».

Merkantilismen ( 1500 – 1750 )

Merkantilismen markerer det føydale systemets undergang, og markedsøkonomiens fødsel. Den økonomiske revolusjonen som merkantilismen satte i gang ble en lang og blodig prosess som varte til nærmere det 1800- århundre.

Inntektsfordelingen i den klassiske perioden

Hva bestemmer «lønnen» til de tre samfunnsklassene ? Jeg ser her på den klassiske periodens syn på dette spørsmålet

Moderne mikroøkonomi

I perioden 1890 til 1930, gjorde en del økonomer mye for å forbedre den logiske strukturen innen mikroteori. Disse teoriene stammet i stor grad fra Marshall, og spesielle teorier om økonomisk velferd.

Hvilken nytte har vi av inntekten (pengene)?

«konsumentene vil maksimere sin totalnytte ved å kjøpe slik at den siste enhet av penger, brukt på hvilket som helst gode, gir den samme marginalnytten som den sist brukte for et annet gode»

Hva bestemmer investeringene (I)?

Keynes mente at landets investeringer blir bestemt av likevektspunktet mellom profittforventningene og lånerenten, uttrykt i prosent.

John Stuart Mill (1806 – 1873)

I 1861 gjør John Stuart Mill seg i skriften Representasjonsstyre til talsmann for demokrati, og at demokrati må bygges på alminnelig stemmerett

«The Cambridge cachballance version of the Quantity theory of money»

Dette er en teori som ble utviklet av Alfred Marshal, og prøver å forklare pengenes verdi.

Partiell likevekt

Klassikerne mente at det var tilbudssiden (produksjonskostnadene) som bestemte prisen. Nyklassikerne var ikke enige i dette. De mente at prisen ble bestemt av etterspørselssiden (nytteverdien).

Monetarisme

«Pengepolitiske tiltak har kun kortsiktig virkning på den økonomiske aktiviteten. Pengepolitiske tiltak har ingen langsiktige realøkonomiske virkninger».