Lightspeed webhotell

Beskyttet innhold!

For å lese denne og våre øvrige sider må du tegne et årsabonnement og være logget inn.

Som abonnent/medlem får du tilgang til alt innholdet på sidene våre, og skulle sidene våre ikke leve opp til forventningene dine har vi en "Pengene tilbake garanti" du kan benytte.

Tegn abonnement!

    Denne artikkelen er del 2 av 7 artikler om Sansene

Syns sansen er vår viktigste sans. Omkring 70 prosent av alle stimuli og sanseinntrykk vi oppfatter i løpet av en dag skjer gjennom øyne og syns sansen. Øyet vårt har en kamera ­lignende struktur, der pupillen styrer mengden lys som kommer inn i øyet, og linsen fokuserer lyset på netthinnen bakerst i øyet. Netthinnen inneholder over 100 millioner lys følsomme reseptorer – staver – og seks millioner reseptorer som oppfatter rødt, blått og grønt lys – tapper – som til sammen skaper alle de 16,7 millioner farger som vi i dag kjenner. Øyet kan imidlertid bare oppfatte lys innen bestemte frekvenser.

synssansen

Hvis vi går bak disse tallene, kan vi si at funksjonen til vårt visuelle system er å omdanne lys til nevrale signaler. Lyset (fotoner) går inn gjennom pupillen, og linsen fokuserer bildet på retina (netthinna). Retina er et nevralt vev på baksiden av øyeeplet som består av flere lag. Fremst gangliceller, videre bipolar- og horizontalceller. De cellene som responderer direkte på lys (fotoreseptorene) ligger helt bakerst. Lyset må altså passere alle de andre lagene for å komme til fotoreseptorene. Dette er uproblematisk ettersom de fleste av disse lagene er transparente.

Vi har to ulike typer fotoreseptorer, staver og tapper. Stavene er mest lyssensitive og det er flest av disse i perifere retina. Disse fungerer godt under dimmet belysning og utgjør dermed mørkesynet vårt. Stavene er som et sort/hvitt kamera. De kan kun gjengi sort og hvit, samt alle gråtonene imellom. Tappene er vårt midterste området av synsfeltet (fovea). Tappene utgjør med andre ord vårt farge- og detaljsyn.

Begge typene fotoreseptorer inneholder lysabsorberende kjemikalier, fotopigmenter, som i respons til lys produserer et nevralt signal. Dette signalet sendes forover i retina, via horizontal- og bipolarcellene, til ganglicellen. Aksonene av ganglicellen danner den optiske nerven og ganglicellene sender signalet videre, via den optiske nerven til hjernen.

Området hvor den optiske nerven forlater øyet kalles optisk disk. Det er ingen fotoreseptorer i optisk disk og vi kan dermed ikke se med denne delen av øyet. Dette området kalles for den blinde flekken.

Begge de optiske nervene kommer ut fra sin optiske disk og krysser hverandre i optic chiasm like foran hypofysen. I optic chiasm gjennomgår noen av aksonene fra de to nervebanene “decussation” som vil si at de bytter sider for å tillate krysset behandling av visuell informasjon. Når noen av aksonene bytter sider så fører det til at den venstre halvdelen av synsfeltet blir oppfattet av høyre hemisfære og motsatt.

Veien videre går til optic tract og de aller fleste nervefibrene i optic tract går videre til lateral geniculate nucleus (LGN) som ligger i thalamus. Cellene i LGN reiser deretter videre til den primære visuelle cortex (V1) som ligger posterior i occipitallappen. Det er i V1 at hjernen starter prosessen med å gjeninnføre bilde fra cellene i retina.

Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn

Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Sansene

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Sansesystemet (våre 7 sanser)Luktesans (nesa) >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Sansesystemet (våre 7 sanser)
  • Syns sans (øyet)
  • Luktesans (nesa)
  • Høresans (øret)
  • Smakssans (tunga)
  • Følesans (huden)
  • Likevektsans (balansesans) og stillingsans