Den norske sykelønnsordningen er trolig den mest generøse i verden, med full lønnskompensasjon fra første dag samtidig som man kan ha kortere sykemeldinger uten legeerklæring. Mesteparten av den samfunnsøkonomiske sykefraværsforskningen viser klart at fraværet øker når sykelønnsordningen blir mer sjenerøs. Både det generelle kompensasjonsnivået og karensdager synes å ha slike effekter (Magma, 2000).
De fleste tar det for gitt at de får lønn når de bruker sin rett til egenmelding eller sykemelding, men det er faktisk ikke i alle tilfeller at arbeidsgiver har plikt til å betale. For det første må den sykemeldte være medlem av folketrygden, noe ikke alle er. Dernest må den syke ha et arbeidsforhold og de må ha ansatt i minst 4 uker og de må oppfyller folketrygdens generelle krav til sykepenger har de rett på sykepenger etter Lov om folketrygd, kapittel 8 (folketrygdloven). De må også ha oppfylt sin varslingsplikt og dokumentasjonsplikt ovenfor sin arbeidsgiver.
Arbeidstakers varsling av sykefravær
Arbeidstaker har som følge av sin arbeidskontrakt plikt til å varsle om sykefravær så snart de er klar over det. Varslet skal gå til nærmeste leder, dersom noe annet ikke er avtalt. Det er ikke tilstrekkelig å sende en SMS til en kollega. Grunnen er at arbeidsgiveren må få snakket med den ansatte om hvor lenge fraværet eventuelt vil vare, slik at arbeidsgiver har mulighet for å omrokere arbeidsoppgaver, ansette en vikar osv. Dessuten vil det kunne være spørsmål til arbeidstakerens arbeidsoppgaver og annet arbeidsgiver trenger avklaring på (Jusstorget).
Dersom arbeidstaker ikke varsler om fraværet på korrekt måte, eller gjør seg utilgjengelig for arbeidsgiver, ikke svarer på telefonen og lignende, vil dette i seg selv kunne medføre oppsigelse pga. pliktbrudd. Arbeidsgiveren bør informere de ansatte opp disse plikten, da ikke alle kjenner disse. Dessuten kan den sykemeldte ha psykiske plager som gjør at han sliter med kommunikasjon. Arbeidsgiveren bør derfor gå frem på en fordomsfri og skånsom måte i utgangspunktet (Jusstorget). Å bringe inn tillitsvalgte eller verneombud kan være hensiktsmessig, da den sykemeldte kan være nedbrutt og trenge hjelp i prosessen.
Dersom arbeidstaker er for syk til å ha dialog med arbeidsgiver, må dette i utgangspunktet dokumenteres av den ansatte gjennom legeerklæring (Jusstorget).
Dokumentasjonskrav av sykefravær
For at sykefravær skal kunne være gyldig fravær fra jobben må sykdommen eller skaden dokumenteres ovenfor arbeidsgiveren. Dokumentasjonen kan skje ved at arbeidstakeren leverer arbeidsgiveren sin en:
- Egenmelding – en erklæring skrevet av arbeidstakeren selv og som forklarer hva skaden eller sykdommen skyldes. Egenerklæring kan brukes for sykefravær på inntil tre dager, maksimum fire ganger i året. Ansatte i virksomheter som er tilsluttet IA-avtalen har muligheten til å benytte inntil 24 dager egenmelding i løpet av 12 måneder med en grense på opptil åtte dager pr. fraværstilfelle. Arbeidstakeren må ha vært i arbeid i minst to måneder før rett til egenmelding kan brukes (Folketrygdlovens § 8-27). Dersom arbeidsgiver har rimelig grunn til å anta at fraværet ikke skyldes sykdom, kan arbeidsgiver inndra retten til egenmelding.
- Legeerklæring – en erklæring utstedt av en godkjent lege og som forklarer hvilken sykdom eller skade arbeidstakeren har og hvor lenge vedkommende vil bli sykemeldt. Legeerklæring kalles også sykemelding. Alt sykefravær på mer enn 3 dager må dokumenteres med en sykemelding, hvis man ikke har rett til utvidet egenmelding.
