Lightspeed webhotell
    Denne artikkelen er del 5 av 10 artikler om Teknisk analyse

Støtte - motstand trender

Støtte og motstand er et av de verktøyene som oftest blir brukt i teknisk analyse. Psykologi samt tilbud og etterspørsel er to faktorer som spiller en viktig rolle ved støtte og motstand.

På en enkelt måte kan vi si at støttet og motstand er der kursbevegelsen stopper opp og vender om. I en stigende bevegelse vil motstanden stoppe kursøkningen og gi en fallende kurs. Dette oppstår ved at salgssiden blir sterkere enn kjøpssiden. Når fallet når støtte vil aksjen stoppe og vende opp, ved at kjøpsinteressen er sterk nok til å vinne over salgssiden. Støtte og motstand er et av de enkleste verktøyene å benytte og dermed et av de mest brukte. Det kan brukes som direkte argumenter til både kjøp og salg, og er ifølge mange analytikere et av det mest effektive verktøyet for å tjene penger i markedet.

Støtte og motstand er linjer som illustrerer den pågående kampen mellom kjøperne (okser) og selgere (bjørnene).

  • Støtte er det prisnivået der kjøperne i markedet kommer på banen og hindrer ytterligere fall i aksjen. Støttenivåer indikerer prisen der flertallet av investorene tror at prisene vil bevege seg høyere. Etter hvert som prisen faller mot støtte og prisen blir billigere, blir kjøperne mer tilbøyelige til å kjøpe og selgerne blir mindre tilbøyelige til å selge.
  • Motstand er det prisnivået der selgerne i markedet dominerer og hindrer aksjen fra ytterligere oppgang. Motstandsnivåer indikerer prisen der flertallet av investorene tror at prisene vil bevege seg lavere. Etter hvert som prisen beveger seg mot motstand og prisen blir høyere, blir selgerne mer tilbøyelige til å kjøpe og kjøperne blir mindre tilbøyelige til å selge.

motstand

Signifikansen av støtte og motstand

Skal man ta gode beslutninger ut fra støtte og motstand vil det være avgjørende å kunne identifisere signifikansen av disse nivåene. Tar vi utgangspunkt i de fire signalene som Grøtte (2002) benytter, vil man kunne si noe om sannsynligheten for at kursen vil fortsette mellom støtte og motstand. Og ut fra dette kan man med større sikkerhet foreta gode kjøp og salg.

1. Tidslengden på støtte- og motstandnivået

I følge Grøtte (2002) vil lengden på støtte- og motstandsnivået avgjøre signifikansen av området. En aksje som har beveget seg mellom støtte og motstand i noen uker er ikke like signifikant som en aksje der nivåene har vart i flere måneder. Jo lengre aksjen beveger seg mellom støtte og motstand, jo mer blir dette referanseområdet akseptert av aktørene i markedet. Beveger aksjen seg i veldig lang tid innenfor dette området kan dette svekke nivåene, ved at nye aktører kommer inn som ikke har de samme tilknyttingene til referansepunktene.

2. Antall støttepunkter

Dette punktet forteller oss at jo flere ganger en aksje har testet støtte og reager opp eller motstand og reagert ned, jo mer signifikant er nivåene. Dette kommer av at flere av aktørene i markedet vil akseptere nivåene, og mener at sannsynligheten for at historien gjentar seg er stor.

3. Avstanden mellom støtte og motstand

Styrken på støtte og motstand vil svekke seg når avstanden er liten, og styrke seg når avstanden er stor. Er avstanden liten vil dette karakteriseres som støy og ikke signifikante nivåer. Svinger en aksje mellom 200 og 240 kroner har denne mer signifikante motstands- og støttenivåer enn en aksje som svinger mellom 200 og 210. Dette begrunnes ved at aksjer vil bevege seg opp og ned, og volatiliteten i aksjen kan raskt gi falske signaler når avstanden er liten. 

4. Volum ved støtte og motstand

Signifikansen ved et nivå kan også begrunnes i antall aksjer som omsettes ved de ulike aksje – kursene. For eksempel kan store volum gi signaler om at flere aktører handler på dette nivået og kan styrke støttenivået, eller svekke det ved lavt volum.


Når motstand blir støtte og støtte blir motstand

Når en aksjekurs bryter opp gjennom motstand vil den tidligere motstand bli støtte, og bryter aksjen støtte vil tidligere støtte bli motstand. Støtten og motstand kan altså komme fra en tidligere topp eller en tidligere bunn. For å kunne avgjøre om bruddet er signifikant, vil man se om nivået som er blitt brutt kan karakteriseres som sterkt ut fra de fire punktene som ble beskrev over.

Jo sterkere støtten og motstanden har vist seg å være, pluss hvor mye nivået er blitt brutt, vil være avgjørende for å kunne konkludere med at støtte og motstand har byttet rolle. Forklaringen er at støtte blir til motstand ved at de som kjøpte på støtte vil ikke selge før de er minst break – even ved fall igjennom støtte. Når en aksje bryter motstand og et nytt støttenivå blir dannet vil kjøperne ha overtaket. De som sitter på utsiden vil da vente på at kursen skal falle ned på det nye støttenivået før de kjøper. I dette tilfelle vil tilbud og etterspørselen bygge opp under de nye nivåene. 

brudd

Det som tidligere var støtte kan med andre ord bli til motstand dersom man får et brudd, og det samme kan også være tilfellet motsatt vei – hvor motstand går til støtte. Disse støtte- og motstandsnivåene kan så videre bli forsterket av volumforandringer i handelen. Eksempelvis sier man at økt volum ved oppgang er positivt for videre oppgang i aksjer – da det illustrerer positivt momentum.

I diagrammet nedenfor finner du støtte og motstand for EUR/JPY.

support-resistance

Så lenge prisen på et verdipapir beveger seg mellom støtte- og motstandsnivået, vil trenden trolig fortsette. Et gjennombrudd utover et støttenivå eller motstandsnivå kan være tegn på:

  • En akselerasjon av en trend
  • En reversering av en trend

Når et motstandsnivå blir brutt, blir dets rolle reversert og det blir et støttenivå. Likeledes, når et støttenivå blir brutt, blir det nivået et motstandsnivå.

Du kan se et diagram nedenfor som representerer en trendakselerasjon for AUD/JPY, hvor motstanden blir et støttenivå.

trend-acceleration

Støtte- og motstandsanalyse brukes av tekniske tradere for å ta handelsbeslutninger og identifisere når en trend er akselererende eller reverserende. Hvis du er oppmerksom på disse viktige nivåene, bør dette påvirke måten du handler på og hjelpe deg å forbedre resultatene betydelig.

Brudd på støtte og motstand

Ved brudd av støtte eller motstand vil likevekstnivået i markedet endre seg og signalisere et trendskifte. Brudd gir en av de sterkest kjøps- og salgssignalene i teknisk analyse. Brudd på motstand vil bety videre oppgang, og brudd på støtte vil signalisere videre nedgang. Økende volum vil forsterke bruddet i bruddets retning, ved at stigende volum signaliserer større engasjement. Ofte vil ny fundamental informasjon være drivkraften bak et brudd.

Å handle på brudd kan være svært lønnsom i et bullmarked, ved at betydningen av bruddet forsterkes i et stigende marked. Ofte vil man oppleve at aksjen faller tilbake etter et brudd og tester støtte (det som tidligere var motstand), for så å fortsette i bruddets retning (pullback).

I et bearmarked vil ikke denne strategien gi samme fortjeneste ved at det er færre kjøpere enn selgere, og man raskt kan oppleve falske brudd. Et falskt brudd er når kursen bryter motstand eller støtte, men fortsetter ikke i bruddets retning. Brudd på lavt volum kan være et signal om at trendskifte ikke vil vedvare.

Slike signaler er viktige å ta hensyn til i betraktningene, fordi at falske brudd ofte får sterke motreaksjoner. Dette kalles for et avslutningsrally for en trend, og kan signalisere en motreaksjon i aksjen. Kjøper du aksjer ved brudd gjennom motstand, vil det være smart å forsøke å begrense tapet ved falske brudd. Da kan man benytte seg av stop loss (forsikre seg mot nedgang), ved å sette stop – loss rett under motstandsnivået som ble brutt.

Siden teknikerne bruker ulike chart vil det være uenighet når man kan konstatere et brudd. En tekniker som benytter candlestick kan oppleve at kursen har brutt støtte eller motstand, uavhengig av sluttnoteringen. På den andre siden har man de som benytter kun sluttnoteringen. De vil ikke konstantere et brudd ut fra de intradage svingningene.

I følge Dow – teorien vil sluttnoteringen avspeile all markedsdeltakeres totale holdninger til markedet. Da vil de intradage svingningene i kursen ikke spille noen rolle. Det skal sies at Dow hadde sitt fokus på primærtrenden i markedet, og mente at de kortsiktige svingningene kun var støy. Grøtte (2002) derimot, har stort fokus på de intradage svingninger. Han mener disse forteller en mer detaljert historie, men at de kun har en kortsiktig verdi. Det at aksje – kursen har et brudd intradag vil gi muligheter for en trader, men lite for de som er langsiktig.

Traderne kan kjøpe på bruddet gjennom motstand og selge seg ut i løpet av dagen, før den bryter ned. Dette forteller oss at langsiktige og kortsiktige investorer har ulikt syn på når et brudd har oppstått, og vil kanskje komme til ulike konklusjoner. 

Kilder:

  • http://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/140744/Bolstad_Lars.pdf
  • Grøtte, O. (2002): “Aksjekjøp og Daytrading: Metode, Psykologi, Risiko og Strategier ” Hegnar Media as, Skien
Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn

Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Teknisk analyse

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << DiagrammerKontinuitetsmønstre >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Teknisk analyse
  • Dow – Teori
  • Trend
  • Diagrammer
  • Støtte og motstand
  • Kontinuitetsmønstre
  • Matematiske handelsindikatorer
  • Fibonacci-analyse og Elliott-bølgeteori
  • Formasjoner
  • Volum og volumanalyse