Hva er Situasjonsbestemt ledelse?
Situasjonsbestemt ledelse er en av verdens mest anvendte teorier for ledelse. Mye av dette skyldes teoriens enkelhet. Den er lettfattelig og lett anvendelig i praktisk bruk på team og organisasjoner.
Modellen om situasjonsbestemt ledelse er utviklet av Hersey og Blanchard (1977) og Hersey (1984). De definerer ledelse som:
en funksjon av lederen, medarbeiderne og en rekke situasjonsbestemte variabler.
Deres definisjon av ledelse kan uttrykkes gjennom følgende formel:
L= f(l, m, s)
L = Lederskap
l = Lederens egenskaper og evner
m = medarbeiderne
s = situasjonsbestemte variabler
I følge dem er en god leder en person som er flink til:
å bedømme situasjoner som oppstår og tilpasse lederstil til medarbeidernes ferdighetsnivå.
Hersey og Blanchard definerer medarbeiderens ferdighetsnivå som:
evne (ability) og vilje (willingness) til å utføre en bestemt type arbeidsoppgave.
Evne er (Skogstad & Einarsen, 2002:293):
en funksjon av kunnskap og ferdigheter som kan erverves gjennom utdannelse, trening og erfaringer.
Vilje er (Skogstad & Einarsen, 2002:293):
en kombinasjon av jobbtilhørighet, trygghet og motivasjon i forhold til arbeidet.
Deres grunntanke er at mennesker er forskjellige og fungerer ulikt i ulike situasjoner. F.eks. vil vi opptre annerledes når vi står overfor en oppgave vi behersker enn når vi skal gjøre noe vi ikke kan. Dette krever også ulike lederstiler fra lederens side.
For å lykkes som leder kan du ikke velge en ”one size fits all”-lederstil. Lederstilen må tilpasses til den enkelte medarbeider og situasjonen vedkommende står overfor. Dette var en banebrytende tankegang omkring ledelse på denne tiden.
Autoritær og demokratisk lederstil
Situasjonsbestemt ledelse skiller mellom to hovedtyper ledere:
- ledere som er mest opptatt av selve oppgaven (autoritær lederstil, med fokus på oppgaveatferd)
- ledere som er mest opptatt av deltakerne og relasjonen (demokratisk lederstil, med fokus på relasjonsatferd)
Hersey (1984) definerer oppgaveadferd som:
«i hvilken utstrekning ledere engasjerer seg i å forklare en person eller en gruppe hva som er dens plikter og arbeidsoppgaver»
Relasjonsadferd blir definert som:
«i hvilken utstrekning lederen engasjerer seg i toveis eller flerveis kommunikasjon, og hvordan man lytter, oppmuntrer, tilrettelegger, klargjøre og yter sosio-emosjonell støtte»
Gasil (1994) definerte 3 klassiske kjennetegn på en demokratiske ledertype:
