Et spørreskjemaer er et måleinstrument vi bruker for å måle nivåforskjeller ved variabler. Eller sagt på en annen måte; de ulike verdiene ved variablene vi ønsker å måle i en intervju-undersøkelse.
Series: Spørreskjema design
En artikkelserie som tar for seg hvordan du skal gå frem for å utvikle ett spørreskjema. for å samle inn kvantitative data i en feltundersøkelse.
Mesteparten av det man vet, er basert på generelle erfaringer. Imidlertid har dette – sammen med endel eksperimenter- ført til at man vet ganske mye om emnet og problemene.
Databehovet avgjøres av problemstillingen, og problemstillingen bestemmes av av beslutningssituasjonen. Dvs. beslutningene resultatene skal redusere usikkerheten ved.
Spørreskjemaets innhold og utforming blir i stor grad styrt av intervjuformen. Spørreskjemaet må ta hensyn til datainnsamlingsmetodens egenart
I likhet med problemstillingen må begreper og indikatorer defineres for at det skal være mulig å samle inn data på den måten vi ønsker.
Det er ikke mulig å måle variabelen i en undersøkelse før du har identifisert hvilket målenivå spørsmålene (variabelen) befinner seg på. Dette fordi spørsmålets (variabelens) målenivå avgjør hvilken måleskala vi kan benytte oss av, og måleskalaen angir hvilke verdier det er mulig å måle variabelen (svarene) i.
Grovt sett skiller vi mellom to forskjellige spørsmålstyper: Åpne og lukkede. Forskjellen mellom dem kan forklares slik…
Menneskets øye og hjerne har ikke kapasitet til å ta i mot og forholde seg til flere enn 7 – 8 endimensjonale stimuli på en gang.
Et intervju skal vanligvis dekke tre områder: Basis informasjon (det man ønsker respondenten skal uttale seg om), klassifisering informasjon (respondentens bakgrunnsvariabler) og identifikasjons informasjon (navn evt. stilling ved bedriftsintervju).
Slik du spør får du svar er det noe som heter. Tenk derfor nøye gjennom ordbruken og spørsmålsformuleringen.
Formuleringer med samme real innhold, men med ulikt presisjonsnivå, kan gi signifikant forskjellige svartendenser.
Tre meningsmålingsinstituttene har undersøkt betydningen av å la “vet-ikke” være et svaralternativ på linje med de andre.
Ordet objektivt kommer opprinnelig fra det latinske ordet objicere, og betyr det motsatte av subjektiv. Det vil si allmenngyldig, saklig og upartisk.
Under følger et sett momenter og spørsmål du bør gå i gjennom i forbindelse med utarbeidelsen av spørsmålene i spørreskjemaet.
Hvilke former for lukkede (prekodede) spørsmål kan vi bruke i et spørreskjema og hvordan kan vi måle svarene?
Flervalg går ut på at vi stiller respondenten et lukket spørsmål, og ber dem svare på dette spørsmålet ved å velge mellom ulike svaralternativer.
Prioriteringer er en spørreteknikk som ofte brukes i survey. Spørreteknikken kalles også rangering eller purchase intent scales.
En skala som går ut på at respondenten skal fordele en sum på ulike variabler som har betydning for spørsmålsstillingen.
Utsagnsmetoden består i at respondenten får forelagt flere utsagn som han eller hun skal ta stilling til.
Når vi skal måle holdninger ved hjelp av skalering, benytter vi ofte en teknikk som kalles Semantic Differential Scale, en skala som befinner seg på intervallnivå.
Et produktkort vil si at vi viser fram et bilde av et produkter eller et fenomener som vi ønsker at respondenten skal uttale seg om.
Eksempler på andre måleskalaer er kjøpsintensjons – skala, parvise sammenligninger, figurative og grafiske skala
Før spørreskjemaet utformes må ha tatt stilling til hvordan resultatene skal brytes ned i enheter, variabler og verdier.
Spørreskjemaets form og layout har selvfølgelig størst betydning ved postale undersøkelser, mens også når man skal gjennomføre personlige eller telefonintervju, vil spørreskjemaets form og layout ha betydning.
Før undersøkelsen tar til, skal man alltid teste intervjuene under realistiske forhold, dvs. på personer i målgruppen.
