Rammeverk for fundamental verdsettelse


   Domene + webhotell + epost = kr. 198/år
   Tast inn domene du ønsker å bestille webhotell til:

http://

  
  
  

    Denne artikkelen er del 9 av 23 artikler om Fundamental analyse
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


fundamental-verdsettelse

Det fjerde steget i utredningen er å gjennomføre den fundamentale verdsettelsen av selskapet og finne et verdiestimat per aksje. Den fundamentale verdsettelsen er en av tre hovedteknikker for verdivurdering, og vil sammen med komparativ verdsettelse og opsjonsbasert verdsettelse danne grunnlaget for det endelige verdiestimatet til selskapet.

Rammeverket for den fundamentale verdsettelsen kan kort oppsummeres ved følgende rammeverk i figuren under:

fundamental-verdsettelse

 

Fundamental verdsettelse vil si at vi finner dagens verdi på selskapets aksjer gjennom å diskontere kontantstrømmen til nåverdi. Valg av metode og modell står her sentralt. 

Innen fundamental verdsettelse er det to metoder man kan benytte for å finne en fundamental verdi på egenkapitalen:

  1. egenkapitalmetoden
  2. totalkapitalmetoden

Ved bruk av egenkapitalmetoden foretar man en direkte verdsettelse av egenkapitalen. Her har man en base (egenkapital) som tillegges nåverdien av en ”strøm” til egenkapitalen.

Ved bruk av totalkapitalmetoden verdsetter egenkapitalen indirekte. Her verdsetter vi verdien av totalkapitalen, for eksempel netto driftskapital eller sysselsatt kapital, før vi trekker fra netto finansiell gjeld og minoritetsinteresser.

Egenkapital- og selskapskapitalmetoden er ekvivalente og gir alltid samme verdiestimat ved konsistent bruk. Dersom avkastningskravene er vektet på bakgrunn av budsjetterte og ikke virkelige verdier vil de to metodene gi forskjellig resultat.

Velger man egenkapitalmetoden, hvor egenkapitalen verdsettes direkte, finnes det fire ulike metoder:

  • Fri kontantstrømmodellen: Ved bruk av denne metoden verdsettes egenkapitalen basert på nåverdien av de fremtidige kontantstrømmene til egenkapitalen.
  • Dividendemodellen: I denne modellen ser man på dagens aksjekurs eller verdien av egenkapitalen som en funksjon av fremtidige dividender. Verdien av egenkapitalen er altså den neddiskonterte verdien av fremtidig utbytte.
  • Superprofittmodellen: Dersom denne metoden benyttes, verdsettes egenkapitalen ved hjelp av balanseført verdi av egenkapitalen inkludert eventuell fremtidig superprofitt til egenkapitalen.
  • Superprofitt vekstmodellen: Her settes verdien av egenkapitalen til den kapitaliserte verdien av nettoresultatet pluss nåverdien av superprofittveksten (Present Value of Growth Opportunities).

Fri kontantstrømmodellen og dividendemodellen er kontantstrømbaserte, mens superprofittmodellen og superprofitt vekstmodellen er regnskapsbaserte. Ved bruk av fri kontantstrømmodellen antas det implisitt at den frie kontantstrømmen tilsvarer det som faktisk blir utbetalt til eierne (Damodaran 2007).

Dividendemodellen fungerer best dersom utdelingsforholdet er konstant, slik at utbetalt utbytte bare varierer med verdiskapningen det aktuelle året. Dette betyr med andre ord at ledelsen ikke tar hensyn til signaleffekten fastsettelsen av utbytte gir til markedet, og at de heller ikke unødvendig holder tilbake midler i selskapet.

I superprofittmodellen og superprofitt vekstmodellen fokuseres det på verdidriverne og det antas også at all endring i egenkapitalen kommer fra resultatet, det vil si at kongruensprinsippet er opprettholdt. Ulempen med de to sistnevnte modellene er at de er komplekse. Ved konsistente forutsetninger og riktig bruk, er regnskapsbaserte og kontantstrømbaserte verdsettelsesmetoder alltid ekvivalente og gir alltid samme verdiestimat.

Handlingsstrategi

På bakgrunn av den fundamentale verdsettelsen utarbeides til slutt en handlingsstrategi der man foretar investeringsbeslutninger på bakgrunn av dataene som presenteres i verdsettelsen.

Kilder:

  • Penman, Stephen H. (2004): Financial statement analysis and security valuation. 2nd edition. McGraw-Hill/Irwin, New York
  • Astrid 2006.pdf
  • http://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/169843/eriksen2013.pdf
  • og Ohm 2006.pdf

Denne artikkelen og resten av artikkelserien kan lastes ned som en e-bok1 ! Artikkelserien fortsetter under.

Tegn årsabonnement

Tegn et abonnement til Kr. 178/år og få ubegrenset tilgang til alle våre artikler og serier!

Bli medlem

Tegn et medlemskap til Kr. 198/år for å laste ned alle våre e-bøker i PDF-format i ett år.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Fundamental analyse

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien:  << Rammeverk for fremtidsregnskapNåverdi, neddiskonterer og effektiv rente >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Fundamental analyse
  • Strategiske analyse
  • Rammeverk for den strategiske analysen
  • Rammeverk for regnskapsanalyse
  • Omgruppering av regnskapsanalysen for investororientert analyse
  • Analyse og justering av målefeil
  • Rammeverk for forholdstallsanalyse
  • Rammeverk for fremtidsregnskap
  • Rammeverk for fundamental verdsettelse
  • Nåverdi, neddiskonterer og effektiv rente
  • Nåverdimetoden (kontantstrømmetoden)
  • Kapitalverdimodellens forutsetninger og svakheter
  • Kapitalverdimodellen (CAPM)
  • Egenkapitalmetoden
  • Totalkapitalmetoden (EBITDA)
  • Dividendemodellen
  • Gordons Growth formel
  • Residual Income (EVA)
  • Superprofittmodellen
  • Avkastningskrav
  • Avvik fra kapitalverdimodellen – anomalier
  • Arbitrasjeprisingsteorien (APT)
  • Fama-French tre-faktor modellen