Selektiv eksponering : – Hvordan velger vi ut stimuli ?

Persepsjon er som vi tidligere har vært inne på:

“De prosesser mennesker er i når de velger ut, organiserer og tolker stimuli, slik at deres oppfatning og opplevelse av verden blir mest mulig akseptabel og helstøpt”  

I denne artikkelen skal vi se litt nærmere på hvordan vi “velger ut” de stimuli som vi lar oss eksponere for.

Hva er et stimuli?

Med stimuli menes:

Ethvert inntrykk som treffer våre syns-, hørsels-, smaks-, lukte-, følelse- og bevegelses sanser

Et stimuli er med andre ord alt vi ser, hører, smaker, lukter og føler bevisst og ubevisst via sansene våre.

Menneskelige sanser

Persepsjon starter med at vi mottar et stimuli gjennom en av våre sanser. Som vi husker fra artikkelserien om sansene har vi alle følgende sanser:

1. Sanser, nervesystemet og hjernen
2. Syns sans (øyet – Fotoreseptorer)
3. Luktesans (nesa – Kjemoreseptorer)
4. Høresans (øret – Fotoreseptorer)
5. Smakssans (tunga – Kjemoreseptorer)
6. Følesans (huden – Mekanoreseptorer)
7. Likevektsans (balansesans) og stillingsans

I tillegg har vi reseptorer for å fange opp temperaturfølelse, ubehag og smerte:

• Termoreseptorer (temperaturfølelse)
• Smertereseptorer (ubehag og smerte)

Sanseorganene har som oppgave å fange opp slike signaler (stimuli) via reseptorer på celleoverflaten og formidle disse opplysningene videre til nervesystemet og hjernen, som gjennom en persepsjonprosess koder, organiserer, tolker og vurderer sanseinntrykket opp mot tidligere erfaringer og kunnskap for at sanseinntrykket skal gi oss en mening. En reseptor er en «sansecelle» vi bruker til å registrere ett stimuli fra omgivelsene våre.

Signalene fra reseptorene formidles videre til sentralnervesystemet som sender signalene til hjernen for behandles. Prosessen hvor sanseorganene konverterer energi fra miljøet til nevral aktivitet (sanseinntrykk) som sendes til hjernen for tolkning kalles transduksjon. 

Sanse organene våre har imidlertid begrenset kapasitet til å motta eller rettere sagt oppfatte sanseinntrykkene vi konstant mottar fra omgivelsene våre. Til tross for dette er vi rimelig godt i stand til å orientere oss ut i fra de stimuli hjernen mottar fra disse reseptorene.

Sansene våre kan også modifiseres. Noen mennesker utvikler en finjustering av enkelte sanser for å bedre kunne utføre ulike oppgaver. En profesjonell vin-smaker har f.eks. utviklet eksepsjonell smaks- og luktesans for å lettere kunne skille mellom de ulike vinene. For mennesker som har defekter i sanseapparatet, vil hjernen kompensere ved å forsterke andre sanser. En blind person har gjerne bedre hørsel enn en med synet inntakt.

Selektiv eksponering

Hver eneste time, døgnet rundt, blir vi utsatt for millioner av ulike stimuli, men siden hjernen har en begrenset kapasitet til å behandle alle disse kan vi ikke forholde oss til alle stimulus vi mottar fra omgivelsene våre. Vi må velge ut det vi anser som viktig og glemme resten. Denne prosessen kalles selektiv eksponering, og er vist i modellen til høyre.

Hva avgjør den selektive eksponeringen?

Hva hjernen velger ut som viktige impulser avhenger av mange beviste og ubevisste faktorer vi kaller for sinnet og av våre opplevde behov i situasjonen, også kalt selektiv oppmerksomhet.

Sinnet

Sinnet angir vår “virkelighetoppfattelse” og skapes ikke bare av arvelige faktorer (IQ, EQ, instinkter, behov osv), men først og fremst av vår modning (læring og sosialisering over tid) og miljøet rundt oss. 

Siden sinnet er et produkt av arv, modning og miljø, vil våre forventninger, personlighet, holdninger, læring, erfaringer og sosiale- og kulturelle kapital avgjøre hva vi oppfatter som viktige stimuli eller ikke.

Vi kan si at det er vår unike oppfattelse av “rom og tid” som bestemmer hva hjernen anser som relevant. Det betyr at våre personlige erfaringer og holdninger har en stor innvirkning på det hjernen siler ut som viktige stimuli, og at denne utsilingen er forskjellig fra person til person.

Situasjonen (konteksten)

I tillegg til vår bakgrunn, vil den konteksten vi befinner oss i ha en betydning for hjernens utvelgelse. Er du på duejakt, anser hjernen synet av en due som ett viktig stimuli. Dersom du er på stranda for å bade, vil en due ha mindre betydning.

Når vi befinner oss i en svært livstruende situasjon vil sansene åpne seg mer. Hårene reiser seg for at huden skal forsterke berøringssansen. Hørselen og synet blir skjerpet. Mange opplever også at luktesansen blir bedre i en slik situasjon.

Behov

Men det er ikke bare menneskets emosjonelle sider og bakgrunn som har betydning for hvilke stimuli individet lar slippe gjennom informasjons filtret. Menneskets rasjonelle sider, og da spesielt behovene, har også stor betydning for hvilke stimuli vi lar oss eksponeres for.

Når du er sulten og har behov for mat og drikke blir du naturlig nok mer bevisst all reklame om mat og drikke, og du ser alle restauranter, dagligvarebutikker o.l. Har vi planer om å kjøpe oss en ny PC, reise på ferie eller tegne livsforsikring vil  fenomenet “selektive oppmerksomhet” sørge for at vi blir oppmerksomme på alle stimuli (reklamebudskap, forbrukerrapporter, TV-programmer o.l.) som har med Pcèr, ferietilbud og livsforsikringer å gjør. Dine behov ber deg rett og slett være på utkikk etter stimuli på disse objektene du orienterer deg om for øyeblikket for å dekke et udekket behov.

Vi kan dermed si at våre opplevde behov avgjør i stor grad hvilke stimuli vi blir oppmerksomme på eller ikke.

Læring

Når du er ute og kjører bil legger du kun merke til veien, trafikken, skiltene og farene du møter underveis, og ikke fargen på husene og bilene du passerer. Dette fordi du har lært gjennom teori, kjøreopplæring og egen erfaring hva som er viktig å følge med på når du er ute og kjører og hva du trygt kan overse. 

Sosialisering

Sosialiseringprosessen vi alle går igjennom siden vi blir født skaper vårt sinn og forventninger. Når vi gjør på stranda og plutselig får øye på en sexy dame eller kjekk gutt som får vår oppmerksomhet noen sekunder, så skyldes det at vi gjennom sosialisering har lært hva som er sexy og kjekt. På samme måte bestemmer vår sosialiseringsprosess hvordan vi selektivt velger ut (selektiv oppmerksomhet) de stimuli vi ønsker å bli eksponert for (selektiv eksponering).

Perseptuelle blokkeringer

De som bor i nærheten av en flyplass med flere avganger hver time lærer fort å overse denne lyden som om den ikke eksisterte, mens du som kommer på besøk for første gang lurer på hvordan de klarer å bo i dette bråket. Fenomenet kalles perseptuelle blokkeringer og går ut på at hjernen har en tendens til å blokkere ut alle uønskede stimuli fra sin bevissthet.

Perseptuelle forsvarsmekanismer

Perseptuelle forsvarsmekanismer er en fellesbetegnelse for mer enn 30 ulike psykologiske forsvarsmekanismer, f.eks. benektning, fornekting, latterliggjøring og mistro, som vi benytter oss av for å avvise alle stimuli vi ikke liker i forhold til vårt eksisterende verdensbilde. 

Selektiv persepsjon

Med bakgrunn i dette, kan vi si at vi har en selektiv persepsjon. Vi retter våre sanser mot det vi mener er viktig for oss. Samtidig tolker hjernen det vi tar inn igjennom sansene ut i fra vår personlige erfaring. På denne måten danner alle mennesker sin egen oppfatning av virkeligheten. Virkeligheten er subjektiv. Det du retter din bevissthet og dine sanser mot, blir din virkelighet.

Selv om en person har kjøpt avisen og lest avisen annonsen din står i, er det ikke sikkert han eller hun har lagt merke til den. Våre forsvarsmekanismer (perseptuelle blokkeringer og forsvar) sørger en selektiv eksponering som resulterer i at vi lettere blir oppmerksomme på stimuli som fremmer lyst og reduserer smerte, enn stimuli som oppfattes som smertefulle eller som strider med våre “inngrodde” verdier og preferanser.