Verditolkning: – Hvordan forstå og tolke verdiene?

Det er den enkeltes individuelle verdier som bestemmer organisasjonens moral og etikk. Disse individuelle verdiene trenger ikke nødvendigvis å ha noen sammenheng med de verdiene som er formulert i det offisielle verdigrunnlaget.

Verdigrunnlag

Verdigrunnlaget danner organisasjonskulturen som er uskrevne regler, normer og rolleforventninger som forteller hver enkelt ansatt hvordan vi tenker og gjør saker og ting her

Yrkesetikk

De moralske forventningene til utøverne i en bestemt yrkesgruppe. Vi ser på hva dette betyr i praksis.

Etisk verdianalyse, verdibudsjett og verdiregnskap

En gjennomgang av våre verdier for å prøve å endre våre moralske liv gjennom å sette opp et ønsket verdibudsjett og verdiregnskap etter en verdianalyse.

Hedonisme

Hedonismen går i korte trekk ut på at: «mennesket handler utelukkende for å maksimere lyst og redusere smerte».

Deskriptiv etikk

Mens den normative etikkens oppgave er å avdekke og begrunne hva som er rett og galt, beskriver den deskriptive etikken hva som oppfattes som rett og galt i folks øyne.

Dydsetikk

Dydsetikk fokuserer på motivet eller retter sagt, dyden bak handlingen, fremfor å prøve å lage regler for hva som er moralske handlinger. I dydsetikken er en handling riktig hvis en moralsk dydig person ville ha gjort den.

Skjønn

Skjønn ses som en uomgjengelig side ved en type praksis som anvender generell kunnskap, nedfelt i handlingsregler, på enkelttilfeller

Hvordan lærer vi hva som er ”rett og galt”?

Hvilke verdier og normer vi legger til grunn for å avgjøre om en handling er moralsk og etisk riktig er noe vi lærer av omgivelsene våre gjennom sosialisering fra vi blir født til vi dør.

Konsekvensialisme (konsekvensetikk)

Konsekvensetikken, eller konsekvensialismen fokuserer på konsekvensene av en handling. Strategier og handlingsvalg må vurderes ut fra de konsekvenser de respektive valg gir.

Egoisme

Egoisme er en grunnleggende egenskap, og en etisk doktrine som hevder at: man bør handle slik at man selv tjener på handlingen.

Konvensjonell /tradisjonell moral (sunn fornuft)

Utgangspunktet for tradisjonell moral er at det ikke finnes noen instans (myndighet) i moralske spørsmål.

Normative etiske teorier

Normative etiske teorier er teorier som har et helhetlig syn på det riktige og gode

Etikkens grunnlagsproblemer (meta-etikk)

Etikkens grunnlagsproblemer regnes også ofte til metaetikken, og omfatter spørsmål av typen: a) Er god og ondt, riktig og uriktig, menneskelig oppfinnelser, eller kjensgjerninger, fakta, som eksisterer uavhengig av hva menneskene tror og føler? og b) Er våre handlinger frie eller determinerte ?

Hva er viten og hva kan vi få viten om?

Diskusjonen om hva som bør legges i begrepet vitenskap har foregått helt siden oldtiden, og mange velger forsatt å følge Platon og Aristoteles betraktninger omkring vitenskapsbegrepet.

Pliktetikk og deontologiske teorier om moral og etikk

At en teori er deontologisk vil si at det ikke er konsekvensene alene som avgjør om en handling er riktig eller ikke, også andre hensyn teller med.

Altruisme

Ethvert menneskes moralske mål er å tjene andres velvære på bekostning av egne verdier. Enhver handlings moralske verdi skal måles ut ifra denne standarden.

Buddhismen (Fakta, religion og atferd)

Buddhismen er en ikke gudelig religion og filosofi som er basert på læren til den indiske prinsen Siddharta Gautama.