Malware

Hva er malware?

Malware står for malicious software, eller ondsinnet programvare på norsk, og er en samlebetegnelse for skadelig programvare som er designet for å infiltrere, skade eller få uautorisert tilgang til datamaskiner, nettverk eller mobile enheter.

Malware brukes ofte av cyberkriminelle til å stjele data, spionere på brukere, eller få kontroll over enheter. Det finnes mange forskjellige typer malware, og hver har spesifikke funksjoner og angrepsmetoder.

Typer av malware

Det finnes mange ulike typer malware. Det store spektre malware kan grovsorteres i:

Virus

Datavirus, også bare kalt virus, er en type malware som kan kopiere seg selv og spre seg til andre filer på enheten. Viruset kan skade filer, redusere ytelse og i noen tilfeller ødelegge hele systemet. Det aktiveres ofte når brukeren utfører en spesifikk handling, som å åpne en infisert fil.

Trojaner (trojansk hest)

Trojanere utgir seg for å være legitime programmer for å lure brukere til å installere dem. Når de er installert, kan de gi angriperen tilgang til enheten eller tillate installasjon av annen malware. Trojanere brukes ofte til å stjele data, spionere på brukeren, eller opprette bakdører for fremtidige angrep.

Orm

Ormer kan spre seg uten brukerinteraksjon, ofte via nettverk. Ormer infiserer en enhet og sprer seg til andre enheter gjennom felles nettverksressurser, noe som gjør dem svært farlige for bedrifter og organisasjoner.

Ransomware (løsepengevirus)

Ransomware krypterer brukerens filer eller låser hele enheten og krever løsepenger for å gi tilgang til dataene igjen. Ransomware har blitt en stor trussel for både bedrifter og privatpersoner, og det kreves ofte betydelige beløp for å gjenopprette data.

Spyware

Spyware er programvare som spionerer på brukeren, registrerer aktivitetene deres, og sender informasjon til angriperen. Eksempler inkluderer å registrere tastetrykk (keylogging), overvåke nettleserhistorikk, eller innhente personlig informasjon som passord.

Adware

Adware er programvare som viser uønsket reklame på brukerens enhet. Selv om adware i seg selv ikke nødvendigvis er farlig, kan det redusere enhetens ytelse og i noen tilfeller føre til mer skadelig programvare. Adware distribueres ofte gjennom gratisprogrammer som finansieres av reklameinntekter.

Botnett

Botware installerer programvare på enheten som gjør den til en del av et botnett. Botware lar angriperen fjernstyre enheten for å utføre handlinger som DDoS-angrep, spamdistribusjon, eller til og med tyveri av data.

Keylogger

Keylogger er et verktøy for å avlytte tastetrykk og informasjon om hva brukeren foretar seg på en datamaskin. Verktøyet kan bestå av programvare eller en elektronisk enhet som f.eks. kan kobles mellom tastatur og datamaskin. Keyloggeren loggfører tastetrykk, og evt. annen informasjon som skjermbilder, for så å overlate disse til en tredjepart.

Enkelte varianter av spyware er keyloggere som er i stand til å fange opp brukerens skjermbilder og tastetrykk. Det hevdes at det bare i USA har blitt stjålet 24 milliarder dollar på denne måten. Keyloggere kan altså la skurken komme i besittelse av ditt kontonummer, pinkode, osv.

Politimyndigheter benyttet slike verktøy i enkelte tilfeller der den mistenkte har vært i besittelse av kryptert informasjon. Ved å avlytte tastetrykkene har de kommet frem til passord slik at informasjonen kan dekrypteres.

Rootkits

Så snart du har fått installert et virus, orm eller trojaner på maskinen vil programmet prøve å gjemme seg slik at det ikke blir oppdaget av maskinens anti-virus og anti-spyware programmer. Gjennom å bruke teknikker som kalles for rootkits klarer de å endre operativsystemets innstillinger slik at de blir «usynlig» tjenester som kjører i bakgrunnen og som ikke vises på noen monitorer i systemet. Dette gjør det nærmest mulig å oppdage og utrydde dem.

Rootkits er avanserte programmer som gir angripere administrativ tilgang til en enhet uten at brukeren er klar over det. Rootkits er svært vanskelig å oppdage og kan gjøre det mulig for angriperen å utføre flere typer skadelige handlinger i bakgrunnen.

Hvordan spres malware?

De vanligste måtene malware spres på er i dag:

• E-poster med infiserte vedlegg eller lenker.
• Nettsteder som inneholder skadelig kode.
• Nedlastbare filer fra uoffisielle kilder.
• USB-stasjoner og andre fysiske medier.
• Nettverksangrep og utnyttelse av sårbarheter i systemer.

Hvordan beskytte seg mot malware?

1. Bruk antivirusprogramvare: Installér og hold antivirusprogramvaren oppdatert. Mange antivirusprogrammer kan oppdage og blokkere malware før det installeres.
2. Vær forsiktig med nedlastinger: Last kun ned programvare fra offisielle kilder og verifiser at du stoler på kilden.
3. Ikke åpne mistenkelige e-poster: Unngå å åpne vedlegg og klikke på lenker i e-poster fra ukjente avsendere.
4. Oppdater programvaren jevnlig: Oppdater operativsystemet, nettleseren og andre programmer for å sikre at sårbarheter blir rettet.
5. Bruk brannmur: En brannmur kan blokkere mistenkelig nettverkstrafikk og redusere risikoen for infeksjon.

Oppsummering

Malware utgjør en stor risiko for sikkerheten til både privatpersoner og bedrifter. Gjennom å være oppmerksom på risikofaktorene og bruke sikkerhetsverktøy kan man redusere sannsynligheten for å bli infisert. Det viktigste er å være forsiktig med hva man laster ned, klikke på, og installerer.