Norge har betydelig høyere sykefravær sammenliknet med andre land, og det høye sykefraværet har derfor fått stor politisk oppmerksomhet (SNL).
Hva er inkluderende arbeidsliv?
Begrepet inkluderende arbeidsliv (IA) ble første gang brukt i Sandmanutvalgets, ledet av Matz Sandman, utredning fra 2000, «Sykefravær og uførepensjonering. Et inkluderende arbeidsliv». Utvalget ble nedsatt for å utrede den kraftige veksten i sykefravær og uførepensjonering på slutten av 1990-tallet. IA ble lansert som et samlende begrep for de ulike tiltakene som utvalget anbefalte for å møte disse utfordringene (Wikipedia).
Intensjonsavtalen for et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) ble inngått mellom myndighetene og partene i arbeidslivet første gang i 2001. Partene i denne avtalen er Landsorganisasjonen i Norge (LO), Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS), Handels og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH), Kommunenes Sentralforbund (KS), Akademikerne og Staten ved Arbeids- og administrasjonsdepartementet (SNL).
Gjeldende avtale ble undertegnet 4. mars 2014 og gjelder fram til og med 2018. IA-avtalen bygger på samarbeid og tillit mellom myndigheter, arbeidsgivere og arbeidstakere (Regjeringen).
Målsetning og resultat så langt
IA ordningen tar sikte på «å motvirke at stadig flere støtes ut av arbeidslivet ved å gå over på langvarige trygdeordninger eller uførepensjon, men omfatter også hensynet til de som står utenfor arbeidslivet men som ønsker seg inn i det», jf. lovforarbeidene til arbeidsmiljølovens formålsparagraf (aml (2005) § 1-1 bokstav e) (SNL).
Det overordnede målet for IA-samarbeidet er videre nedfelt i tre delmål (Regjeringen):
