Lightspeed webhotell

Beskyttet innhold!

For å lese denne og våre øvrige sider må du tegne et årsabonnement og være logget inn.

Som abonnent/medlem får du tilgang til alt innholdet på sidene våre, og skulle sidene våre ikke leve opp til forventningene dine har vi en "Pengene tilbake garanti" du kan benytte.

Tegn abonnement!

    Denne artikkelen er del 1 av 14 artikler om Informasjon

I denne artikkelserien vil vi gå igjennom hva informasjon er og oppbygningen av informasjonstrukturen all informasjon er en del av. Grunnleggende innsikt for alle som ønsker å jobbe med informasjon og IKT-teknologi.

Informasjon som begrep og term

En rekke forsøk på å analysere hva informasjon er har vært lite fruktbare, fordi en ikke har skilt klart mellom begreper og termer.

En modell for definisjon av informasjonsbegrepet

Gernot Wernot skiller mellom 30 ulike begreper bak termen “informasjon” i sin avhandling fra 1971. Med utgangspunkt i en tradisjonell kommunikasjonsmodell har han klassifisert dem i 6 hovedklasser som er vist i modellen under.

Hva er informasjon?

Hver sender har et forråd av potensielle budskap (b). Forådet består av alle meldinger en person har potensiale til å sende ut, eller personens “viten”. Dette forrådet stammer i hovedsak fra den materielle verden (a). Hver melding (c) er bærer av egenskaper (d) som har muligheter til å påvirke (e) mottakeren. Det hele kan betraktes som en prosess (f) som stadig gjentas (Arne Krokan – Informasjon som strategisk ressurs).

La oss se litt nærmere på de enkelte definisjonstypene i informasjonsbegrepet.

A. Strukturorienterte definisjoner (materielle verden)

Informasjon kan ses på som egenskaper ved materielle objekter. Ut i fra dette perspektivet oppstår informasjonen bl.a. når de materielle objektene (tingene) endres på en eller annen måte.

Når vi tar utgangspunkt i den materielle verden, studerer vi et objekt eller fenomen i den virkelige verden, og sier at informasjon er de dataene som vi kan trekke ut i fra disse studiene.

Ved å analysere en eple kan vi trekke ut informasjon av typen; eplet består av 85% vann, 0,001 gram Vitamin C, 0,05 gram Jern osv.

B. Senderorienterte definisjoner

Vi kan også definere informasjonsbegrepet ved å ta utgangspunkt i senderens kunnskap og viten. Dvs. hans forråd av meldinger/budskapet.

Ut i fra denne betraktningsmåten kan vi definere informasjon som:

Alt noen vet eller kan vite er informasjon

C. Dokumentorienterte(budskap) definisjoner

Det er også mulig å definere informasjon som selve meldingen/budskapet som overføres fra sender til mottaker. Per ønsker å fortelle Pål at han har kjøpt seg ny bil. Dette gjør han ved å sette sammen ulike begreper til en setning som han fremfører for Pål. Dette kan gjøres på mange måter. Her følger noen eksempler:

  • Per kan ved hjelp av sitt verbale ordforråd si: “Jeg har kjøpt meg en ny bil”.
  • Per kan skrive et brev til Pål, hvor han forteller det samme med skrevne ord.
  • Per kan synge budskapet for Pål.

Meldingen ses her på som en fysisk begivenhet med energi som kan overføres. Med dette utgangspunktet kan informasjon defineres som:

Informasjon er det fysiske element som gjør det mulig å overføre viten mellom mennesker

D. Egenskapsorienterte definisjoner

Informasjonsbegrepet kan ses på som den meningen som prøves overført fra sender til mottaker. For å få dette til er det en forutsetning at sender og mottaker bruker samme språk, legger den samme meningen i termene som brukes, og tolker signalene noenlunde likt.

Ut i fra dette stå stedet kan informasjon defineres som:

Informasjon er den mening som overføres ved kommunikasjon

E. Mottakerorienterte definisjoner (Virkning)

Man kan se på hvilken virkning budskapet har på mottaker. Hvorvidt noe er informasjon eller ikke bedømmes dermed etter hvilken effekt det har på mottakeren. Budskap som øker mottakerens kunnskaper er informasjon – ikke noe annet. Ut i fra denne betraktningsmåten kan informasjon defineres som:

Informasjon er reduksjon av usikkerhet om faktiske saksforhold

F. Prosessorienterte definisjoner

Det som foregår på en informasjonsavdeling er informasjon. Ut i fra dette perspektivet er informasjon alt som foregår fra sanseinntrykk blir mottatt og tolket av senderen til de samme sanseinntrykkene er overført til mottakeren.

Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn

Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Informasjon

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: Fra preindustrielt- til postindustrielt samfunn >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Informasjon
  • Fra preindustrielt- til postindustrielt samfunn
  • Hvor mye informasjon trenger vi ?
  • Innbokskontroll
  • Informasjonstyper (datatyper)
  • Informasjonsbruk
  • Informasjonsøkonomi
  • Informasjonen skal bygge bro mellom kjerneprosessene
  • Informasjonsstruktur
  • Visualiser din nye informasjonsstruktur
  • Informasjonsdeling
  • Internkommunikasjon
  • Informasjonsanalyse
  • GDPR («General Data Protection Regulation»)