Domene + webhotell + epost = kr. 198/år
   Tast inn domene du ønsker å bestille webhotell til:

http://

  
  
  

    Denne artikkelen er del 17 av 28 artikler om Beslutningsprosess
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


    Denne artikkelen er del 3 av 9 artikler om Problem og problemstilling
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


Mange mener at det nærmest er umulig å lese seg til hvordan en skal formulere en fruktbar problemstilling. Det læres først og fremst ved å gjøre det, ved å prøve og feile. En god problemstilling har mer med fantasi og samfunnsinnsikt å gjøre enn med skolelærdom.

De fleste undersøkelser blir gjennomført fordi man har problemer som man ønsker å finne svaret på. Imidlertid er det en forutsetning at det finnes muligheter som lar seg omdanne til gjennomførbare og realistiske alternativer, for at det skal være mulig å formulere en god problemstilling.

Generelle krav problemstillingen må oppfylle

Foruten at det må finnes alternativer som kan løse problemet må problemstillingen oppfylle følgende krav:

problemstilling

Identifiserbare

Det må være mulig å identifisere problemet. Det er umulig å forske på et problem som ikke lar seg identifiseres. Man kan f.eks. ikke bruke utsagn av typen: “Problemet vårt er for lav lønnsomhet” eller “Problemet vårt er at folk baksnakker oss” som utgangspunkt for et forskningsprosjekt. Problemet lar seg ikke identifiseres.

Hva er årsaken til at lønnsomheten er for lav ? Selger vi for lite ? Er kostnadene for store ? Problemet trenger en nærmere presisering før det er mulig å forske på problemstillingen. Også det andre begrepet trenger en nærmere presisering. Hvem baksnakker ? Konkurrentene ? Underlevrandørene ? Forhandlerne ? Kundene ? Dessuten vil det i praksis være nærmest umulig å finne forskningsobjektene. Man kan ikke stoppe tilfeldige folk på gaten og spørre: “Unnskyld, men baksnakker du firma X ?”.

Kontrollerbare

Det må være mulig å kontrollere problemet. Bygger problemet på intuisjon, antagelser og subjektive vurderinger, eller objektive fakta ? Det må også være mulig å kontrollere i hvilken grad problemet er løst. Forskningsprosjektet skal som regel resultere i en anbefaling av hvilke tiltak som skal settes i gang for å løse problemet. For at det skal være mulig å kontrollere effekten av dette eller disse tiltakene må det være mulig å kontrollere om målet er nådd.

Realistiske

Problemet man prøver å løse må være realistisk. Narkomanisme og kriminalitet er to store samfunnsproblemer, men det vil være urealistisk å tro at man kan sette i gang et forskningsprosjekt som skal klarer å løse disse to problemene. Til det er problemene for store, kompliserte, sammensatte, uklare og resurskrevende.

Den største begrensningen i ethvert forskningsprosjekt vil være tiden og penger. Første bud er derfor å velge en problemstilling for forskningsprosjektet som er gjennomførbart innenfor gjeldene rammebetingelser for tid og økonomi.

Hierarkiske

Som regel vil vi ha et hovedproblem som må brytes ned i ulike delproblemer for at det skal være mulig å forske og løse hovedproblemet. Disse problemstillingene må være hierarkisk bygd opp, slik at løsning av delproblemene automatisk fører til at hovedproblemet blir løst.

Konsistente

De ulike problemstillingene som inngår i forskningsprosjektet må ikke være innbyrdes motstridende. Det vil si at løsning av et problem umuliggjør en løsning av det andre problemet.

Krav til en god problemstilling

Empiri – selve forutsetningen for å lage en god problemstilling

Når du skal lage problemstilling til din undersøkelse kan du ikke påstå hva som helst om fortiden. Problemstillingen må bygge på empiriske data (kilder) om fortiden, hvis ikke står du i fare på å bygge hele studiet/undersøkelsen på antagelser og ikke bevislige fakta (lav validitet).

Formulerer du problemstillingen som: “Hvorfor er kundene misfornøyd med designet til produkt X?“, for siden finne ut at det kundene egentlig ikke er misfornøyd med designet som du trodde, men av andre forhold, f.eks. manglende funksjonalitet i det nye designet, bygger hele undersøkelsen på feil forutsetninger og resultatene kan derfor ikke generaliseres eller brukes på andre signifikante måter.

En god problemstilling kan kun besvares ut i analyser av empiriske data, samtidig som selve problemstillingen må bygge på empiriske data for å ikke fremstå som udokumentert snakk uten empirisk forankring.

Foruten at problemstillingen må bygge på empiriske data, vil valget av metoder for datainnhenting og dataanalyse være avhengig av såvel formuleringen av problemstillingen som de empiriske data studiene/undersøkelsen skal undersøkes. Begrepene “Problemstilling” – “Empiri” – “Metode” er dermed innbyrdes og uløslig knyttet til hverandre og avgjør den “gode problemstillingen”.

Hva er en god problemstilling?

At problemstillingen oppfyller overstående krav betyr ikke at den nødvendigvis er en fruktbar problemstilling. Kravene er mer forutsetninger som må oppfylles, enn en pekepinn på hva som er en god problemstilling. Gode problemstillingene er problemstillinger som åpner nye dimensjoner, bryter eksisterende barrièrer eller fjerner opplevd dissonans. Dette krever både innsikt og kreativitet fra dem som arbeider med forskningsprosjektet.

En god problemdefinisjon bygger først og fremst på en god ide. Gode ideer får vi gjennom å være kreativ, våge å tenke i nye baner, komme med radikale ideer, og glemme inngrodde holdninger og paradigmer.

 

Denne artikkelen og resten av artikkelserien kan lastes ned som en e-bok1 ! Artikkelserien fortsetter under.

Tegn årsabonnement

Tegn et abonnement til Kr. 178/år og få ubegrenset tilgang til alle våre artikler og serier!

Bli medlem

Tegn et medlemskap til Kr. 198/år for å laste ned alle våre e-bøker i PDF-format i ett år.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Beslutningsprosess

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien:  << Hvorfor er problemstillingen viktig?Informasjonssøking >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Beslutning
  • Beslutningmodeller
  • Economic man (den rasjonelle beslutningmodellen)
  • Administrative man (deskriptiv beslutningmodell)
  • Organisatoriske beslutningsmodeller
  • Beslutningsfaser (den problemløsende metoden)
  • Beslutningstre
  • Beslutningstiler
  • Kjøpegruppen (“buying center“)
  • Beslutninger under usikkerhet (feilkilder)
  • Beslutningsfeller
  • 10 årsaker til at vi tar dårlige beslutninger
  • Anbefalt beslutningsprosess
  • Beslutningsituasjon
  • Beslutningsproblem
  • Hvorfor er problemstillingen viktig?
  • Hvordan lage gode problemstillinger?
  • Informasjonssøking
  • Intern- og ekstern søkeprosess
  • Konsekvensanalyse
  • Kostnad-nytte-analyse
  • Evaluering av alternativer
  • Valg av alternativ (beslutning)
  • Beslutningsregler
  • Kjøpslåing og forhandling
  • Ikke utsett beslutninger du kan ta idag
  • Implementeringstrategi
  • Resultat
  • Du leser nå artikkelserien: Problem og problemstilling

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien:  << Hvorfor er problemstillingen viktig?Idégenerering metoder >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Problem
  • Hvorfor er problemstillingen viktig?
  • Hvordan lage gode problemstillinger?
  • Idégenerering metoder
  • Oppbygningen av en problemstilling
  • Problemstilling -> Hovedproblem
  • Problemstilling -> Beslutningsproblem
  • Problemstilling -> Undersøkelsesproblem
  • Operasjonell definisjon og definisjon av nøkkelbegreper i problemstillingen