Domene og webhotell fra OnNet.no

    Denne artikkelen er del 16 av 23 artikler om Forvaltninglære

    Denne artikkelen er del 1 av 12 artikler om Politikk

stortinget

Innholdsfortegnelse

Hva er politikk?

Politikk handler om fordeling av goder og byrder i et samfunn ved bruk av makt. Politikk er  prosessen i et sosialt system (samfunn) hvor mål blir satt, prioriteringer gjort, verdier fordelt og virkemidler valgt og brukt.

Definisjon av politikk

Politikk kommer fra det greske ordet “politikos” som betyr “det som angår byen eller staten“. I filosofien blir begrepet politikk definert som:

“læren om hvordan samfunn bør organiseres”

Begrepet politikk kan defineres både vidt og snevert. En vid definisjon innebærer at politikk er “alle sosiale forhold som innebærer makt, styre og autoritet“, mens en snever definisjon er at politikk er “offentlig beslutningsaktivitet og de rammene som leder individers og gruppers handlinger fram til offentlige vedtak“. I den snevre definisjonen avgrenses politikk til det som foregår gjennom de politiske institusjonene, som valg, lovgivning, regjeringsdannelser og statsstyre, mens den vide definisjonen også ser politikk i det som foregår innen private organisasjoner, nabolag, smågrupper, familier og parforhold, i den grad det har med makt, styre og autoritet å gjøre (Wikipedia, 2022).

En mye brukt definisjon av politikk er definisjonen til David Easton:

«Politikk er den autoritative fordelingen av verdier i et samfunn»

Andre definerer politikk som:

  • «statskunst»,
  • «saker og spørsmål som har med det offentlige stell i stat og kommune å gjøre»,
  • «politikernes ønsker, mål og virkemidler».

Politiker

En politiker (fra greske polis) er en person som utøver politikk. Det vil si en person som deltar aktivt i politisk beslutningstaking og har et politisk verv. Personer som kun har en administrativ stilling, f.eks. byråkrater, regnes ikke som politikere. De som vi normalt regner som en politiker er de som er heltidspolitikere. Det vil si personer som har et politisk verv som hovedinntektskilde.

Politiske system

Eestons system modell prøver å illustrere hvordan det politiske systemet virker:

Støtte:

For at det politiske systemet skal være i stand til å treffe beslutninger trenger de støtte fra ulike grupper. F.eks. sitt eget parti, andre partier, partiets stortingsgruppe, landsmøte, landsstyre, fylkeslagene, lokallagene, ungdomsorganisasjonene, regjeringen, departementene, forvaltningen forøvrig, interesseorganisasjoner, næringslivsorganisasjoner, næringslivets tungvektere, andre land, velgerne osv. Aktørene i politikken er mange.

Krav: 

Når det politiske systemet skal treffe en beslutning vil beslutningen bli konfrontert med regel ulike krav som må oppfylles for at beslutningen skal bli aksepter. Kravene vil selvfølgelig variere fra sak til sak.

Output:

Output er de beslutningene som treffes.

Modellen er blitt kritisert for å være for enkelt, og det er den også. Men den illustrerer på en enkel måte hvordan det politiske systemet funger i sin enkleste form.

Politiske ideologier

Hvordan samfunnets verdier fordeles blant dets medlemmer er avhengig av hvilket politisk grunnsyn de som sitter på makten har. De fleste politiske styresett har sitt utgangspunkt i et sett ideer vi kaller politiske ideologier som består av bestemte grunnsyn.

En politisk ideologi er et helhetlig sett av ideer som sier noe om hvordan vi ser på verden slik den er i sin nåværende form, den sier altså noe om hvordan samfunnets goder og byrder er fordelt, samtidig som den har klare mål for hvordan vi mener verden burde være, hvordan de burde fordeles, og hvilke virkemidler vi må bruke for å oppnå det samfunnet vi ønsker. Det er mange forskjellige ideologier og de har gjerne veldig forskjellige menneskesyn, noe også de politiske partiene som hevder disse ideologiene viser.

De største politiske ideologiene som finnes og som vi vil ta kort for oss i de neste artiklene er:

Du leser nå artikkelserien: Forvaltninglære

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << RiksrevisjonenValgordningen i Norge >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Forvaltning og forvaltningslære
  • Rettsstat
  • Grunnloven og de tre statsmakter
  • Norges konstitusjonelle utvikling
  • Det sivile samfunn (Sivilsamfunn)
  • Domstoler (den dømmende makt)
  • Rettsregler og rettskilder
  • Stortinget (den lovgivende makt)
  • Regjeringen (den utøvende makt)
  • Statsadministrasjonen i Norge
  • Fylkeskommunene i Norge
  • Kommunene som forvaltningsorgan
  • Forvaltningens planlegging
  • Sivilombudsmannen
  • Riksrevisjonen
  • Politikk
  • Valgordningen i Norge
  • Politiske partier
  • Frivillig organisasjon – oppgave, makt og organisering
  • Pluralisme og korporative trekk ved interesseorgniasjonene
  • Interesseorganisasjonenes rolle i det politiske systemet
  • Forhandlingsøkonomi
  • Tariffavtale, tariffoppgjør og lønnsoppgjør
  • Du leser nå artikkelserien: Politikk

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: Ideologi >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Politikk
  • Ideologi
  • Anarkisme
  • Konservatisme
  • Fascisme
  • Liberalisme
  • Sosialisme
  • Kapitalisme
  • Velferdsstat
  • Demokrati
  • Politiske partier
  • Valgordningen i Norge
  • Kjetil Sander
    Kjetil Sander (f.1968) grunnlegger, redaktør, forfatter og serieentreprenør. Gunnla Kunnskapssenteret.com i 2001 (i dag eStudie.no) og har siden vært portalens redaktør. Utdannet Diplom økonom og Diplom markedsfører fra BI/NMH. Har i dag mer enn 30 års erfaring som serieentreprenør, leder og styremedlem.