Flytt ditt nettsted til våre Lightspeed webhotell, med cPanel, og
få 3-6 ganger raskere nettsider enn i dag. Pris: fra kr. 119/pr. år.

Beskyttet innhold!

For å lese denne og våre øvrige sider må du tegne et årsabonnement og være logget inn.

Som abonnent/medlem får du tilgang til alt innholdet på sidene våre, og skulle sidene våre ikke leve opp til forventningene dine har vi en "Pengene tilbake garanti" du kan benytte.

Tegn abonnement!

    Denne artikkelen er del 1 av 16 artikler om Finans- og pengepolitikk

    Denne artikkelen er del 1 av 10 artikler om Inntekt og lønnsomhet

Med penger menes:

Et symbol på en økonomisk verdi, utstedt av et land eller en union av land.

Man kan si at penger er tilgodelapper på de varer og tjenester som produseres i et land. Med andre ord et slags gjeldsbrev.


Hvilken funksjon har penger?

Når det gjelder pengenes funksjon, kan vi si at den er tredelt.

Penger - deres funksjon
I stede for å bytte varer mot varer, bruker vi penger som et betalingsmiddel for å oppnå et bytteforhold. Vi sier derfor at penger er et byttemiddel. I tillegg har pengene en viktig funksjon som en verdi oppbevarer.

Det er også vanlig i de fleste land å måle personers formue og inntekt ved å omregne de forskjellige formues- og inntektene til størrelser som kan måles i penger. Penger har derfor også en viktig funksjon som en regnskapenhet.

Penger som byttemiddel

Pengers viktigste funksjon er å fungere som byttemiddel for produkter og tjenester (generalisert kjøpekraft). Et byttemiddel som kun virker så lenge alle andre forventer å bli betalt i penger.

Kommer du hjem og gir kone de 100 kroner i betaling fordi hun har hentet ungene i barnehagen, vasket klærne dine og laget middagen din når du kommer hjem som takk for jobben, står du i fare for å få en ørefik istedenfor et kyss for pengene du gir. De fungerer i slike situasjoner dårlig som byttemiddel.

Betalingsmidler og basispengemengde

Når vi snakker om pengenes funksjon som byttemiddel, finnes det ulike former for betalingsmidler. F.eks. pengesedler, sjekker og kredittkort.

Det snevreste pengebegrepet er basispengemengden eller sentralbankpenger:

Basispengemengden = Sedler og mynter + Bankenes innskudd i Norges bank

Basispengemengden er perfekt likvide betalingsmidler. Det betyr at f.eks. sedler og mynter når som helst, hvor som helst og uten tids forsinkelser, brukes til å kjøpe varer og tjenester. I følge norsk lov kan ingen nekte å motta penger som betaling for en vare.

Pengeenheten i et land er med andre ord en vel definert, homogen vare. Det kan handles over landegrenser nesten uten transaksjonskostnader, og det hersker tilnærmet full informasjon på det internasjonale valuta-markedet (markedet for kjøp av salg av de forskjellige pengeenhetene). Det er derfor vanlig å anta det på valutamarkedet hersker en nærmest perfekt fri-konkurranse markedet.

Verdimål

En viktig egenskap ved penger er at de skal fungere til å sammenligne verdien på ulike typer varer og tjenester. I en bytteøkonomi ville man måtte ha en eplepris på pærer, en pærepris på bananer, en bananpris på tomater osv. Med penger vil verdien av epler, pærer, bananer og tomater alle måles i penger.

Verdioppbevaring

Penger overfører kjøpekraft inn i fremtiden, og fungerer som en praktisk måte å oppbevare verdier på. Dette kravet til penger gjør at mange gjenstander som overholder de to andre kravene ikke kan regnes som penger. Bananer er et eksempel på en enhet som kan fungere som byttemiddel, og dessuten er en praktisk regneenhet. En kasse bananer beholder imidlertid ikke verdien inn i fremtiden, da ingen vil ha bananene om noen uker når de er råtne. Dette gjør at bananer ikke vil kunne fungere som penger.

Denne definisjonen gjør også at kredittkort ikke regnes som penger, da kredittkort ikke oppbevarer verdier. Hadde kredittkort vært penger ville det ha vært likegyldig om man fikk økt kredittgrensen med 1000 kroner eller om man fikk 1000 kroner i gave

Pengenes historie

De første myntene, slik vi kjenner dem i dag, hvor utsteder garanterer for deres verdi, stammer fra Efesos og Sardes i Lilleasia, og ble produsert ca. 650 – 625 f.Kr.

Før dette hadde man tatt i bruk metall som betalingsmiddel blant kulturer øst for Middelhavet. De første pengene ble produsert i elektrum, en legering av gull og sølv. De første sedlene ble tatt i bruk i Kina ca. år 1000, og var lagd av hvitt hjorte skinn. De første papirsedlene kom i 1368, under Mingdynastiet.

Fra føydalsamfunnet til dagens lovbaserte penger

Dagens pengesystem begynte på mange måter med føydalsamfunnet hvor vi byttet varer mot andre varer eller tjenester, og der edelmetaller etter hvert viste seg å være en relativt sikker verdi som kunne benyttes trygt i bytteprosessene.

Det utviklet seg derfor et system der det ble laget mynter basert på edelmetaller, typisk gull, sølv og kopper, der myntens verdi i seg selv var verdien av myntens metall.

Papirpenger er historisk sett et gjeldsbrev, bundet opp mot fysiske verdier. Papirpenger var et løfte fra utsteder om at papirlappen på et hvilket som helst tidspunkt kunne byttes inn i den gitte mengden fysiske verdier, enten det var metaller, korn eller andre håndfaste ting

Siden disse papirlappene var et dokument som kunne byttes i verdier, fikk en et system der papirpenger i seg selv ble benyttet i handel. Utfordringen var derimot at disse pengene som regel var låst opp mot en enkelt bank eller institusjon, og en kunne ikke bare «cashe» ut penger hvor som helst.

Etter hvert utviklet det seg nasjonale banksystemer, der pengene ble standardisert innenfor landegrenser. Papirpengene ble i praksis et løfte om at banken skulle bytte penger inn i en gitt mengde edelmetall. Grunnlaget for det britiske pundet, er for eksempel er at ett pund kunne byttes inn i ett pund med sølv (ca. 0,45 kilo).

På 1800- og 1900-tallet var gull- og sølvstandard utbredt, der pengene i et land skulle være sikret opp mot en spesifikk mengde av edelmetallene. En kunne altså ikke ha mer penger enn man hadde lagrede edelmetaller. Utover 1900-tallet ble stort sett gullstandarden avviklet over en lengre periode i stort sett hele verden. Norge avviklet gullstandarden i 1931.

Lovbaserte penger – «fiat»

De aller fleste pengene i dag er ikke koblet opp mot noen form for faste verdier, men mot lovregulerte pengestandarder – gjerne kalt omtalt med det latinske ordet «fiat» (være). De aller fleste kjente valutaer i dag er av denne typen, inkludert norske kroner, euro, dollar og yen.

Definisjonen av fiat-penger er at de er utstedt av myndighetene, ikke har en fast konverteringsrate til noe annet og ikke har en egenverdi.

Fiat-penger har en verdi fordi alle er enige om at pengene har verdi, og at de er et lovpålagt betalingsmiddel. Altså en sikkerhet i at man kan få brukt dem til å kjøpe varer og tjenester. Uten denne tilliten mister disse valutaene sitt eksistensgrunnlag.

Eller sagt på en annen måte: Du aksepterer å få lønn fra jobb utbetalt som kroner, og Kiwi aksepterer kroner som betaling for varer, og så videre.

Verdien på penger måles i praksis av hvor mye utenforstående – altså personer med andre typer valutaer er villig til å betale for pengene (veksklingskursen), noe som endrer seg hele tiden. Hvor mye utenforstående er villig til å betale styres av en lang, lang rekke faktorer, men tilbud, etterspørsel, sikkerhet, rentenivå og inflasjon/deflasjon er noe av det viktigste.

Det spesielle med denne typen penger er at sentralbankene, som styrer valutaen, i praksis har fullstendig kontroll på den tilgjengelige pengemengden. Det viktigste verktøyet her er rentesettingen. Ved å sette ned renten økes normalt utlånene fra banker og kredittinstitusjoner, mens penger dras inn igjen gjennom renteøkninger. I tillegg kan sentralbankene også trykke penger.

Om det trykkes mer penger, øker mengden penger i sirkulasjon, noe som i praksis fører til økt tilbud og lavere verdi på alle pengene i sirkulasjon – altså devaluering. Om sentralbanken trekker inn penger, altså utsteder mindre penger enn den tar imot, skjer det motsatte – altså at alle pengene kan bli mer verdt, kalt revaluering. Effektene av slike intervensjoner er ofte at prisene på varer og tjenester faller eller stiger, kalt henholdsvis deflasjon og inflasjon.

I en verden med fiat-penger er det ofte slik at store deler av pengene ikke eksisterer som kontanter, men kun «registrerte» penger i banksystemene.

Hva er valuta og hvilken funksjonen har valuta?

I dagligspråket er penger ofte synonymt med valuta, som er navn på ulike lands eller regioners pengeenheter.

Valuta i seg selv har ingen verdi, så systemet baserer seg på folk har tillit til at kjøpmannen godtar valuta som betalingsmiddel, noe de ikke alltid gjør. I land med stor inflasjon, store valutareguleringer og politisk og/eller økonomisk ustabilitet, hender det at “kjøpemannen” ikke godtar landets egen valuta som betalingsmiddel, da tilliten til dens verdi er borte. Kundene må da bruke andre valutaer, f.eks. US dollar, eller andre betalingsmidler, f.eks. gull, for å betale for produktene og tjenestene de ønsker å kjøpe.

For å avgjøre hvor stor verdi et lands pengeenheten har, f.eks. den norske kronen, beregner vi pengeenhetens valutakurs. Det vil si bytteforholdet mellom norsk og utenlandsk valuta.

Verdien av en pengeenhet (valuta) målt mot varer og tjenester i et marked bestemmes av basispengemengden. Verdien av en valuta målt mot andre valutaer bestemmes av tilbudet og etterspørselen etter valutaen.

I tider hvor mange f.eks. ønsker å kjøpe norske kroner, samtidig som det er få som ønsker å selge norske kroner, stiger den norske kronekursen mot andre valutaer. Dette fordi etterspørselen etter norske kroner er større enn tilbudet. Motsatt vil valutaverdien synke hvis det er flere (målt i volum) som ønsker å selge norske kroner enn som ønsker å kjøpe dem. Siden etterspørselen og tilbudet etter en bestemt valuta endrer seg fra time og time i verdensøkonomien, vil valutakursene konstant endre seg.

For å skape en mest mulig stabil valuta som folk kan ha tillit til velger mange land å foreta støttekjøp av egen valuta når tilbudet er større enn etterspørselen for så å selge denne valutaen igjen når etterspørselen overstiger tilbudet. På den måten unngås store valutasvingninger fra time til time og fra dag til dag.

I tider med høy inflasjon mister i pengene noen av sine gode egenskaper som verdi oppbevarer. Investorer, banker og andre som sitter på store valutareserver (penge mengder) vil da miste sin tillit til penger som verdi oppbevarer, og velge å satse på alternative verdi oppbevarende midler. For eksempel gull, diamanter, kunst, fast eiendom og frimerker.

Inflasjon og hyperinflasjon

I et samfunn med vekst og fremgang er det naturlig at det blir inflasjon, fordi lønnsomhet ofte gir høyere lønninger, som igjen skaper økt etterspørsel som igjen skaper høyere priser. Sentralbankenes kanskje viktigste jobb er å holde inflasjonen på et stabilt og lavt nivå. I Norge er det såkalte «inflasjonsmålet» på 2,5 prosent i året, og sentralbankens lånerente til bankene er sammen med pengemengden de viktigste redskapene for å nå dette nivået.

Men en utfordring med fiat-renter er sentralbankenes uavhengighet.

I enkelte tilfeller er de en del av, eller nært knyttet til staten, noe som gjør at sentralbanken kan operere ut fra helt andre mål. Under visse forutsetninger kan «seddelpressene» gå for fullt, noe som blant annet kan skje hvis staten har stor gjeld å betale. Ikke-uavhengige sentralbanker kan også bli brukt til å påvirke valg direkte. For eksempel kan en gitt statsleder gi alle i landet en stor sum i «gave» fra staten, trykket av sentralbanken, for å sikre gjenvalg.

I en slik situasjon og andre situasjoner med massiv pengetrykking kan det oppstå noe som kalles hyperinflasjon, der i praksis verdien og tilliten til en valuta går rett i bakken.

Dette skjer gjerne ved store interne kriser i et land, ofte assosiert med krig.

Ett kjent tilfelle er Tyskland etter 1. verdenskrig, der landet satt igjen uten nevneverdig egenproduksjon og en enorm krigserstatning å betale. Seddelpressene gikk totalt amok, og en kunne i 1923 en registrere en situasjon der prisene doblet seg annenhver dag, og der en i løpet av ett år gikk fra at største seddel var på 50.000 mark til 100.000.000.000.000. Det betyr at pengene en satt med i starten av perioden i praksis ble gjort totalt verdiløse av landets inflasjon.

I praksis betydde det at penger ikke hadde noen verdi, fordi innen innbyggerne rakk å få tak i penger, var sedlene erstattet av penger med mange flere nuller. Hele kollapsen førte til at valutaen ble avviklet og alle som eventuelt satt med penger måtte avskrive alt.

Det viser at penger er helt avhengig av to ting: God økonomisk styring og folks villighet til å akseptere valutaen som betalingsmiddel. Du selger ikke bilen din i bytte mot kroner, hvis du tror at pengene være halvparten så mye verdt i morgen. 

Kilde: Wikipedia, Nettavisen

Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn

Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Finans- og pengepolitikk

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: Real- og pengeøkonomi >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Hva er penger?
  • Real- og pengeøkonomi
  • Finanspolitikk
  • Penge- og kredittpolitikk
  • Norges Banks rolle
  • Valuta og valutakurser
  • Valutamarkedet
  • Valutasystemer (flytende og faste valutakurser)
  • Valg av pengepolitisk regime – fast eller flytende kurs
  • Hva påvirker valutakursen?
  • Økt tilbud og etterspørsel etter valuta
  • Realvalutakurs
  • Langsiktig likevektsrealvalutakurs og fluktuasjoner i valutakursene
  • Virkningen av en appresiering av kronen på norsk økonomi
  • Devaluering
  • Sammenhengen mellom finanspolitikk, pengepolitikk og valutapolitikk
  • Du leser nå artikkelserien: Inntekt og lønnsomhet

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: Inntekt >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Hva er penger?
  • Inntekt
  • Næringsinntekt, salgsinntekt og omsetning
  • Grenseinntekt og differanseinntekt
  • Hvordan øke inntektene?
  • Lønnsomhet (overskudd / fortjeneste / profitt)
  • Rentabilitetsanalyse
  • Kontantstrømanalyse
  • ROI | Return On Investment (avkastning på investering)
  • Vinningsoptimal mengde (vinningsoptimum)