agenturer.no

Beskyttet innhold!

For å lese denne og våre øvrige sider må du tegne et årsabonnement og være logget inn.

Som abonnent/medlem får du tilgang til alt innholdet på sidene våre, og skulle sidene våre ikke leve opp til forventningene dine har vi en "Pengene tilbake garanti" du kan benytte.

Tegn abonnement!

    Denne artikkelen er del 1 av 9 artikler om Databasedesign

    Denne artikkelen er del 23 av 26 artikler om Teknologi som kjerneprosess

I denne artikkelserien lærer du hva en database og database design er, IR-modellen og en beskrivelse hvordan du går frem for å utvikle en egen database.
Annonse

Hva er en database?

En database er et elektronisk arkiv som kan sammenlignes med et manuelt arkivskap. Forskjellen er bare at informasjonen blir lagret i et elektronisk lagringsmedium (som regel en harddisk), istedenfor på papir i et arkivskap.

database

Illustrasjonen over viser en database som har koblet til seg en lag rekke brukere fra ett eller flere datasystemer som alle søker etter og henter dataene de trenger fra en og samme database, før de eventuelt oppdaterer eller legger til nye data i denne databasen. 

Fordelen med en database er som du ser at mange forskjellige brukere og systemene kan dele de samme dataene som ligger samlet i en felles database. Så snart en bruker endrer eller legger til noen av disse dataene blir de oppdaterer i sanntid hos alle brukerne som er koblet til databasen.

Hvorfor bruke databaser?

En database gjør det enklere og raskere å finne tilbake til informasjonen, samtidig som informasjonen blir tilgjengelig for alle som er knyttet til databasen, istedenfor bare de som har tilgang på arkivskapet.

Eksempler på databaser de er biltilsynets bilregister, folkeregisteret, Brønnøysund registrene og politiets strafferegister. De fleste organisasjoner har i dag utviklet egne databaser som inneholder informasjon om kunder, produkter o.l. Som regel er disse databasene koblet sammen slik at det skal være mulig å kombinere opplysninger fra flere databaser samtidig.

Annonse

Eksempel på bruk av databaser:

Skal du f.eks. registrere en ny ordre, henter du først produktinformasjonen du trenger til ordren fra (produktgruppe, produsent, type, variant o.l.) produktbasen, mens kundebasen henter opp de opplysningene vi allerede har om kunden (navn, adresse, telefon, tidligere kjøp o.l.). Ved å koble disse to databasene opp mot hverandre slipper vi å registrere informasjon som organisasjonen allerede har.

Etter at ordren er ferdig registrert blir den automatisk oppdatert i flere andre databaser som er koblet til ordredatabasen. F.eks. kan ordren automatisk bli oppdatert i lagerbasen (salget medfører at varelageret reduseres og den må ekspederes), regnskapet (salget må bokføres), selgerbasen (selgernes provisjon beregnes på grunnlag av hver enkelt sin omsetning) og kundebasen (for å vite hvor mye de enkelte kundene handler blir ordren oppdatert i kundehistorikkbasen) osv.

Hva kan vi bruke en database til, og hvorfor trenger vi dem?

Som du skjønner av eksemplet over er kombinasjonsmulighetene i en database nærmest uendelig. Den er nesten bare fantasien og forstanden som setter begrensningene. Men som man også skjønner, er disse databasene av avgjørende betydning for organisasjonens effektivitet. Databasene er selve hjertet i organisasjonens interne informasjonssystem.

Det er mulig å få kjøpt ferdig lagde databaser, men det sier seg selv av slike “standard” databaser ikke på noen måte kan oppfylle det informasjonsbehovet som hver enkelt organisasjon har. Til det er organisasjonene for ulike. Hadde alle brukt de samme “standard” databasene ville dessuten alle organisasjonene stort sett sittet med den samme informasjonen, og det gir jo ingen noen konkurransefordeler (informasjon er dagens viktigste konkurransemiddel).

Annonse

Database programmer

Skal man oppnå konkurransefordeler og effektivitet må man bygge opp databasene man trenger selv. Det gjør man ved å kjøpe et databaseprogram. Dvs. et dataprogram som gir deg muligheten til å konstruere din egen database. De mest solgte databaseprogrammene for PC er i dag:

  • Microsoft Access – et gratis databaseformat fra Microsoft som kun kan kjøres på Windows maskiner og er best egnet for personlig bruk eller mindre nettsteder.
  • Microsoft SQL – et lisensisert databaseformat fra Microsoft som kun kan kjøres på Windows maskiner, men i motsetning til Access er dette databaseformatet egnet til store brukergrupper.
  • mySQL – en open source database. Verdens mest brukte fordi det er gratis og kraftig. Kan brukes av både store og små.
  • Oracle SQL – Orcale sin konkurrent til Microsoft SQL

Databaseformer:

Vi skiller mellom to grunnleggende ulike former for databaser:

  • Databaser med flate filer
  • Relasjonsdatabaser
Annonse


Flate filer

I en database med flate filer blir alle dataene om et emne samlet i en fil eller tabell. Skal du f.eks. lage en bokdatabase, blir alle dataene om boka samlet i en fil. Dette kan sammenlignes med oppbyggingen av et manuelt kartotek. Slike databaser kommer imidlertid som regel til kort når dataene blir mer komplekse. De egner også dårlig til behandling av store datamengder.

Relasjonsdatabase

Hva er så relasjonsdatabase? Sterkt forenklet kan man si at en relasjonsdatabase er en database som brukeren kan oppfatte som en samling tabeller og intet annet. Ved hjelp av ulike funksjoner kan dataene i tabellene manipuleres slik at nye tabeller blir resultatet.

I en relasjonsdatabase blir ulike informasjonstyper samlet i egne tabeller. Senere kan du så koble sammen disse tabellene for å få fram den informasjonen du er ute etter. Når man bygger en kundebase finner man basisinformasjon som f.eks. firmanavn, adresse, telefon/fax og kontaktperson i en tabell. En annen tabell kan så inneholde informasjon om kjøpshistorikk som danner grunnlaget for rabattpolitikken.

Senere kan du så koble sammen disse to tabellene og hente ut den informasjonen du ønsker. Resultatet kan du se i en tredje tabell. Alle databaser som tar sikte på å lagre og sortere store datamengder er relasjonsdatabaser.

I de påfølgende artiklene finner du en forklaring på de viktigste begrepene som brukes i oppbygningen av ER – modeller, og en kort forklaring på hvordan disse begrepene kan brukes i konstruksjonen av en egen database (informasjonssystem).

Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn

Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Databasedesign

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: Hva er databasedesign, og hvordan gå frem for å lage en database? >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Database
  • Hva er databasedesign, og hvordan gå frem for å lage en database?
  • Databasebygging ved hjelp av Enity – Relationship – informasjonsmodellen
  • Enhet (entitet)
  • Relasjoner og kardinaliteter i ER-modellen
  • Entity-relationship diagram (ER-diagram)
  • Noen designprinsipper ved datamodellering (ER-modellen)
  • Indekseringsspråk (i-språk)
  • Normalisering
  • Du leser nå artikkelserien: Teknologi som kjerneprosess

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Dokumenter og fil-formaterDatabase format >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Teknologi – 1 av 4 kjerneprosesser
  • Teknologi
  • Innføring av ny teknologi
  • Investering i ny teknologi
  • Effekten av ny teknologi
  • IKT-strategi
  • Maskinvare plattform
  • Programvareplattform
  • Datanettverk (nettverk)
  • Arbeidsstasjon (Klient, også kalt personlig datamaskin)
  • Nettverksserver (Server, også kalt tjener)
  • Nettsky
  • VPS (Virtual Private Server)
  • VPS: OpenVZ eller Xen virtualisering?
  • Datautstyr på arbeidsplassen
  • Telefoni og datakommunikasjon
  • Bruk av mobiltelefon på jobben (mobil reglement)
  • Informasjonssystem
  • Datasikkerhet
  • Sikkerhetskopiering
  • Operativsystem
  • Dokumenter og fil-formater
  • Database
  • Database format
  • Datavarehus
  • Internetts hitorie