Hva er en funksjonell organisasjon?
En funksjonsorganisasjon, også kalt funksjonell organisasjon, viderefører Taylors hierarkiske verkstedprinsipper og bygger på prinsippet om spesialisering med spesialistledere. Linjen sentraliseres, hierarkiet generaliseres og ledelsen spesialiseres. I et organisasjonskart kan prinsippet illustreres slik:
En funksjonsorganisasjon er en type organisasjonsstruktur hvor virksomheten er delt inn i ulike avdelinger eller enheter basert på spesifikke funksjoner eller aktiviteter. Hver avdeling er spesialisert på en bestemt funksjon, for eksempel markedsføring, salg, produksjon, økonomi, eller HR (menneskelige ressurser). Denne strukturen er designet for å sikre at hver funksjon utføres av eksperter som har spesialisert kunnskap og ferdigheter innen sitt område.
Spesialisert etter funksjoner
I en funksjonell organisasjon er oppgavene til de ansatte spesialisert etter funksjoner. I motsetning til i linjeorganisasjoner kan en ansatt i en funksjonell organisasjon ha flere sjefer. Om det gjelder spørsmål om salg, skal den ansatte ta kontakt med salgssjefen, men om det gjelder innkjøp, er innkjøpssjefen ansvarlig. Denne typen organisasjon er aktuell når bedriften når en viss størrelse. Små bedrifter kan som regel ikke la de ansatte spesialisere seg på noen få arbeidsoppgaver. Der er de ansatte oftest nødt til å utføre mange forskjellige oppgaver.
Hver overordnet har sitt spesialområde og rett til å gi ordre til underordnede innenfor dette området. De underordnede får dermed like mange sjefer som det er spesialister. Det kan for eksempel ansettes to ledere for personalsaker: en hierarkisk personalsjef og en avdeling for personalservice med rådgivende oppgaver (sentralisert linje-/stabsorganisasjon). Den største vanskeligheten med denne organisasjonsformen er å avgrense ansvars- og kompetanseforhold.
Funksjonsprinsippet bygger på at den enkelte leder får myndighet og ansvar i kraft av en bestemt fagkunnskap som de innehar. Fordelen med dette prinsippet er at man får utnyttet spesialister på viktige områder, mens ulempen er at de underordnede får flere å forholde seg til (hvis dette er en bakdel). Ved dette systemet får man kryssende kommandolinjer for ansvar, ordre, myndighet og kommunikasjon.
