agenturer.no

    Denne artikkelen er del 16 av 21 artikler om Studieteknikk

Bør jeg droppe forelesninger?

Når etterdønningene fra gårsdagens festligheter slår inn for fullt, er det lett å glemme at man egentlig skulle vært på forelesning. Studenter har kalkulert at de kan gå glipp av 6 av 10 forelesninger og fremdeles gjøre det godt på eksamen viser en britisk undersøkelse.

Spørsmålet er bare om det er en god strategi? 

En amerikansk studie viser at studenter har større utbytte av aktiv læring, hvor de selv er deltakende og løser oppgaver, i stedet for kun å lytte til foreleseren.

Deres konklusjon var at aktiv læring kan forbedre karaktersnittet med rundt 6 prosent, og at tradisjonell undervisning gir 1,5 ganger større sannsynlighet for å stryke. Aktiv læring gir bedre resultater og mindre frafall, var deres konklusjon.

Det kan med andre ord se ut til at tiden med masseforelesninger og enveiskommunikasjon kanskje ikke lenger er den beste strategien for læring.

Å legge opp til aktiv læring som baserer seg på selvstudier og en dialog med medstudenter – enten gjennom kollokviegruppe  eller Web 2.0 baserte nettjenester, er mer lærerikt enn å bare sitte å høre på teorier som blir presentert på en tavle av en foreleser.

Ovennevnte studie viste også at det heller ikke er nødvendig at studentene får presentert teorien fra læreren før de tester den i praksis.

Selv om de fleste av oss er vant til å lære på denne måten, viser forskning at du lærer raskere og bedre hvis du blir tvunget til å reflektere over teorien og ta den i bruk samtidig som du lærer den gjennom ulike oppgaver.

Til tross for at det er mye som taler for at vi lærer best gjennom selvstudier og gruppearbeid med praktiske case hvor vi får prøvd ut teoriene vi lærer, betyr dette ikke at forelesningene er gått ut på dato og kan glemmes.

En av de viktigste oppgavene med forelesningene er å supplere pensum bøkene med relevante eksempler og tillegglitteratur for å sikre en dypere forståelse og innsikt i kjernepensumet. Smarte studenter ved å utnytte dette gjennom å kombinere forelesningene med aktiv læring på egenhånd.

Så tilbake til mitt innledende spørsmål: – Bør vi glemme å gå på forelesningene?

Svaret er:

NEI! For å få med deg tilskudd til pensum og for å kunne stille spørsmål til foreleseren om det du ikke forstår, må du faktisk møter på forelesningene.

Annonse

Før forelesningen

For å få mest mulig utbytte av en forelesning bør du ha lest raskt igjennom pensumet til forelesningen, slik at du har skaffet deg et bilde av hva forelesningen skal lære deg, før du går til den. Samtidig som du skumleser pensum, bør du notere deg ned spørsmål om ting du ikke forstår eller føler fremstår som uklare i boka, slik at du kan spørre foreleseren om nettopp disse spørsmålene. Venter du med å lese pensum til etter at forelesningen er slutt mister du denne muligheten.

Fokuser på å sette pensumet til forelesningen du går igjennom inn i et helhetsperspektiv av faget/pensumet, slik at du kan sette dagens pensum i relasjon til det du tidligere har lært. Lag deg gjerne en brain-map (tankekart) over de ulike forelesningene for å alltid sikre deg et helhetlig bilde av pensum, med streker og modeller som viser hvordan de ulike delene av pensum er forbundet med hverandre til en helhet.

Dette sikrer maksimal forståelse og innsikt i pensumet, samtidig som du gjennom å bearbeide informasjonen på denne måten gjør det vesentlig enklere for hjernen din å huske den i ettertid. Selve formålet med læringen.

Under forelesningen

Lytt aktivt og fokuser på å sette kunnskapen inn i et større helhetlig bilde. Ikke sitt og sløv i forelesningene. 

Ta aktivt del i undervisningen. Still spørsmål når du lurer på noe. Ikke hver redd for å spørre. Det finnes ingen dumme spørsmål. Bare dumme svar.

Skriv notater av de viktigste og ta vare på alt skriftlig materiale som deles ut. Ikke prøv å noter alt som blir sagt. Det blir for mye og du klarer ikke å konsentrere deg om det foreleseren snakker om. 

Annonse

Etter forelesningen

Ideelt sett bør du gå rett hjem og starte lesningen av pensumet du nettopp gikk igjennom på forelesningen, slik at du satt denne lærdommen inn i bokens helhetsbilde.

Ta også her notater underveis av de viktigste punktene, før du til slutt ren-skriver notatene fra forelesningen og lesningen og samlet dem i ett notat istedenfor to.

Dette sikrer at du må oppsummere dagens lærdom (pensum) med egne ord. Noe som har vist seg å være langt mer effektivt enn å bare lese andres ord. Husk her prinsippet om aktiv læring. 

Repeter notatene dine

Husk at hvis du ikke repeterer et notat, vil det sitte igjen cirka 20 prosent dagen etter, og det var bare om det du visste fra før. Hukommelseskurven til de fleste tilsier at man bør repetere ofte. Første repetisjon bør skje allerede fem minutter etter forelesningen (se kun stikkordene), andre repetisjon en time etter, den tredje repetisjonen dagen etter og den fjerde repetisjonen uken etter.

Vi husker alle hvordan det som opprinnelig var et glimrende forelesningsnotat, tre uker etter ikke er annet enn et livløst papir uten mening. Det fortjener å bli repetert.

Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!
Annonse

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn

Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Studieteknikk

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Kognitive læringsprinsipper og rådKollokviegrupper og gruppearbeid >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Håndbok i Studieteknikk
  • Den speilvendte Janteloven
  • Kunnskapsfag vs. ferdighetsfag
  • Planlegg studiene og læringen
  • Skaff deg oversikt over pensum
  • Lærenivåer
  • Bevisst og ubevisst læring og hukommelse
  • Aktiv læring (lesing)
  • Leseteknikker
  • Notatteknikk
  • Brain mapping – tankekart
  • Læreplatåer og pauser
  • Hukommelse
  • Selektivt minne
  • Kognitive læringsprinsipper og råd
  • Forelesninger
  • Kollokviegrupper og gruppearbeid
  • Ta kunnskapen ASAP i bruk
  • Musikk og lydbånd i læring
  • Kosthold og læring
  • Studieteknikk: – Task Force eksamen