Motivasjon og incitamenter (belønningssystem)

Motivasjon defineres som "de faktorene som gir atferd energi og retning". Energi stammer fra behovet, og retningen defineres av målobjektet.

Motivasjonsbegrepet i en historisk sammenheng

En gjennomgang av den historiske utviklingen i motivasjonsbegrepet og teoriene tilhørende hver epoke.

Motiv og sammenblanding av behov

Erfaring viser at mennesker har en tendens til å blande sammen behovene sine, og de foretar ofte handlinger for å kompensere et underskudd på et annet behov.

Selvbestemmelsesteorien

Når medarbeidernes behov for selvbestemmelse, kompetanse og tilhørighet samtidig er tilstede vil deres motivasjon øke og vedvare.

Indre motivasjon

Når det å løse en oppgave er en belønning i seg selv snakker vi om indre motivasjon. Det motsatte av ytre motivasjon.

Jobbkarakteristika-modeller

I disse modellene vurderer man faktorer ved selve jobben for å kartlegge motivasjonspotensialet i en jobb.

Optimisme og positiv psykologi

Studiet av det positive i livet, og hvordan man kan fremme de aspektene som gjør livet verdt å leve 

Konkurranser som motivasjonskilde

Ulike typer konkurranser er mye brukt som et tiltak for å skape motivasjon til økt innsats. F.eks. er salgskokurranser mye brukt i salgsorganisasjoner, hvor...

Motivasjonsteorier

Det er etter hvert blitt utviklet en mengde motivasjonsteorier som prøver å forklare oss hva motivasjon er og hva som gjør oss motivert og demotivert.

Kognitiv evalueringsteori

Teorier som egger vekt på vi motiveres av vår egen evaluering av arbeidsoppgaven vi skal utføre i forhold til hva vi får tilbake av belønning for denne innsatsen.

Thorsrud sine jobbkarakteristikk teorier

Arbeidslivsforskeren og psykologen Einar Thorsrud har levert et viktig bidrag innenfor motivasjon på arbeidsplassen gjennom sin jobbkarakteristikk forskning.

Sosiale motivasjonsteorier

Disse teoriene sier at det er hvordan den enkelte person opplever likeverd og rettferdighet på arbeidsplassen i forhold til andre, som styrer motivasjonen.

Behovsteori

Motivasjon er ifølge Kaufmann og Kaufmann (2009):«de biologiske, psykologiske og sosiale faktorene som aktiverer, gir retning til og opprettholder atferd i ulike grader...

Incentiv og incitamenter

De stimuli/drivkrefter som får oss motivert til å handle på en bestemt måte. De finnes fire grunnformer for incitamenter. De er ...

Målstyring (MBO = Managment By Objectives)

Tanken bak MBO er at det skal ikke være nødvendig å tilpasse mennesker og oppgaver til forehåndsbestemte firkanter. Oppgavene skal diktere menneskene, deres plassering på kartet, deres funksjon så vel som forholde til andre på kartet.

Houghton og Necks teoretiske tredeling av selvledelse

“The revised self-leadership Questionaire” har blitt brukt av mange andre, og den representerer en validert måte å måle selvledelse på

Målsettingsteori (motivasjonsteori)

Ifølge denne teorien er intensjonen om å arbeidet mot et bestemt mål en helt sentral motivasjonskilde.

Hackman og Oldhams jobbkarakteristikamodell

Jobbkarakteristikamodeller er en fellesbetegnelse for teorier som baseres på at nøkkelen til ansattes motivasjon er å finne i egenskaper og forhold ved selve jobben og jobbsituasjonen.

Forventningsteorien

Vrooms prosessorienterte forventningteori er en motivasjonmodell som prøver å vise oss at alle menneskelige handlinger er rasjonelt motivert.

Selvledelse (empowerment) og positivt lederskap

Med selvledelse menes metoder, ferdigheter og strategier som en kan benytte seg av for å styre egne aktiviteter og målsettinger.

Rettferdighetsteorien (motivasjonsteori)

En teori som sier at dersom en person oppfatter forskjeller mellom sitt eget og andres forhold mellom innsats og belønning, vil de bli motivert til å redusere denne forskjellen.

Likeverdsteori (motivasjonsteori)

Teori som baserer seg på sosiale sammenligningsprosesser for å se etter likeverd og rettferdighet. En kraftig kilde til motivasjon.

Kognitive motivasjonsteorier

De kognitive motivasjonsteoriene handler om hvordan bevisste og rasjonelle individer drives av behov og gjør bevisste valg. Dette belyses via tre teorier.