agenturer.no

Beskyttet innhold!

For å lese denne og våre øvrige sider må du tegne et årsabonnement og være logget inn.

Som abonnent/medlem får du tilgang til alt innholdet på sidene våre, og skulle sidene våre ikke leve opp til forventningene dine har vi en "Pengene tilbake garanti" du kan benytte.

Tegn abonnement!

    Denne artikkelen er del 5 av 20 artikler om Bedriftens samfunnsansvar

Bærekraftig utvikling ble definert av verdenskommisjonen, i Norge ble den kalt Brundtlandkommisjonen, i 1987 (1987). I artikkelen «Cannibals with forks» (1997) introduserte John Elkington begrepet «the triple bottom line», kalt den tredelte bunnlinjen på norsk.

Den tredelte bunnlinje viser at det er en sammenheng mellom økonomi og velstand, miljøhensyn og sosial rettferdighet. Ideen bak konseptet er at det en bedrift foretar seg skal gi fordeler for både bedriften selv, forbrukerne og miljøet. I følge Elkington fokuserte bedrifter i altfor stor grad på økonomiske vinning og kortsiktig suksess. Han mente at dette ikke ville være holdbart i et lengre tidsperspektiv og at bedrifter må ha som mål å fremme sosiale og miljømessige verdier på lik linje som økonomiske hvis de skal kunne oppnå vedvarende suksess.

Den tredelte bunnlinjen er et rammeverk som definerer tre bunnlinjer bedrifter må tilfredsstille for å kunne fremme en bærekraftig utvikling (Elkington 1997). Tabell 1 forklarer kort hva som ifølge Elkington inngår i den tredelte bunnlinjen.

Profitt – økonomisk fremgangPlanet – miljømessig ansvarPeople – Sosiale forhold
Å ha et langsiktig perspektiv, forbli konkurransedyktig og skape økonomisk verdi.Å sikre at bedriftens aktivitet tar hensyn til miljøet, og strebe etter kontinuerlige forbedringer.Å ta hensyn til lokalmiljø og
samfunnet ellers. Å inkludere sosiale, kulturelle og politiske spørsmål som er relevant for kjernevirksomheten.

Alle de tre bunnlinjene er avhengige av hverandre og når man bruker rammeverket må man huske at de betraktes som like viktige.

For at de strategiske vurderingene som blir gjort i en bedrift, ikke bare skal basere seg på de økonomiske resultatene, slik som det tradisjonelt sett har blitt, mener Elkington at det må utarbeides systemer som gjør at resultatene fra alle bunnlinjene innrapporteres.

tredelt-bunnlinje
Figur – Den tredelte bunnlinje (Carson og Kosberg, 2003, s 17)

I Norge finnes det nå flere ulike rapporteringsmodeller for å forklare bedrifter hvordan de kan gjennomføre innrapportering av alle bunnlinjenes resultater. Den tredelte bunnlinjen
står også sentralt når en virksomhet skal opparbeide seg en troverdig, åpen og langsiktig profil.

Rammeverket er imidlertid lett for å misforstå. De tre bunnlinjene må ses i sammenheng med hverandre, og ikke som tre separate og atskilte linjer. Ved å sette de sosiale og miljømessige bunnlinjene likt med den økonomiske gir det en indikasjon på at alt som er betydningsfullt kan måles eller at det kan påvirke den økonomiske bunnlinjen.

Annonse

Den økonomiske bunnlinjen

Profitt er den økonomiske verdien som en bedrift genererer etter at kostnader ved driften er trukket fra. Bedrifter må oppnå overskudd over et visst bunnivå, over tid, for å overleve og for å kunne være økonomisk bærekraftig. I et bærekraftperspektiv er ikke økonomisk lønnsomhet et mål i seg selv, men det anses som et middel for å oppnå andre sosiale og miljømessige goder. Hvis bedrifter drives økonomisk ulønnsomt vil det kunne medføre at valg av produkter og tjenester samt behandling av ansatte ikke skjer i samsvar med en bærekraftig utvikling.

I følge Crane og Matten (2007) finnes det to syn på økonomisk bærekraft, man kan se på det på en «smal» måte og på en «bredere» måte.

Det smale synet viser bedriftenes økonomiske prestasjon, i tradisjonell forstand, målt ved hjelp av bedriftsregnskapet. Ved å utvikle, produsere og markedsføre sine produkter eller tjenester oppnår bedrifter varig stabil økonomi. I det bredere synet er det flere faktorer som dras inn for å vurdere en bedrifts totale økonomiske virkning.

Et vidt syn på økonomisk bærekraft vurderer bedriftens holdninger og innvirkninger på
økonomiske verdier. Det som er gir uttelling på bunnlinjen hos en bedrift, vurdert ut fra det
smale synet på økonomi, er ikke nødvendigvis bærekraftig om man ser det i en større
sammenheng, vurdert ut fra det brede synet på økonomi. Et eksempel på dette er at bedrifter som med vilje unnlater å betale skatter og avgifter, for eksempel ved å registreres i skatteparadiser, ikke handler på en bærekraftig måte selv om de som enkeltstående bedrift tjener på det (Crane & Matten 2007).

Den miljømessige bunnlinjen

De aller fleste bedrifter har en innvirkning på det ytre miljøet, gjennom sin virksomhet. Som produsenter som innhenter ressurser fra naturen har bedrifter et overordnet ansvar til å ta hensyn slik at denne innvirkningen på miljøet begrenses. Hvilke miljøhensyn den enkelte bedrift skal ta avhenger av typen bedrift. Miljømessig bærekraft oppnås når naturressurser forvaltes slik at de bevares for fremtidige generasjoner. Ingen økosystemer har varig tilgang eller kapasitet til å produsere og bryte ned ressurser. For å opptre bærekraftig må befolkningen lære å ta hensyn til miljøet. Bedrifter som utarbeider retningslinjer med fokus på miljø øker. For større virksomheter er det i Norge pålagt
gjennom Regnskapsloven, men det finnes ingen slike krav til mindre virksomheter.

Annonse

Den sosiale bunnlinjen

I følge Carson og Kosberg (2003, s. 20) skal den sosiale bunnlinjen fortelle noe om hvordan bedrifter tar vare på mennesker, både egne ansatte og eksterne, kunder eller leverandører.

Det interne synet tar for seg hvordan bedriftens egne ansatte behandles og hvorvidt de arbeider under gode arbeidsvilkår, om det fokuseres på et godt arbeidsmiljø, om de ansatte tilbys videreutdanning og opplæring og om det tilrettelegges for spesielle behov.

Det eksterne synet tar for seg hva bedriften gjør for samfunnet utenfor bedriften, for eksempel om de engasjerer seg for å bedre menneskerettigheter eller om de sponser aktiviteter i lokalsamfunnet. Bedrifter som arbeider ut fra disse sosialt fokuserte samfunnsverdiene fremmer en bærekraftig utvikling (Carson & Kosberg 2003, s. 20-21).

Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn
Annonse

Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Bedriftens samfunnsansvar

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Bærekraftig utviklingØKO-modellen (ECO-modell) >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Bedriftens samfunnsansvar (CSR)
  • Samfunnsansvar i et historisk perspektiv
  • Samfunnsansvar som forretningsstrategi
  • Bærekraftig utvikling
  • Den tredelte bunnlinjen – people, planet, profit
  • ØKO-modellen (ECO-modell)
  • Økonomi
  • Økologi
  • Sammenhengen mellom økonomi og økologi
  • Økologi – fremtidens konkurransefortrinn
  • Hvilke virksomheter passer ØKO-modellen for?
  • Forutsetninger for å lykkes med et økologisk produkt
  • ØKO-modellen som et strategisk beslutningsverktøy
  • Hvordan et økologisk produkt kan skape konkurransefortrinn
  • 10 krav for å oppnå god økologi = god økonomi
  • Økologisk merking
  • ØKO-modellen krever en lærende organisasjon
  • ØKO-modellens opplæring og belønningssystem
  • ØKO-modellens arbeidsmodell
  • Slik blir en tjenestebedrift en miljøvennlig bedrift