Maslows behovspyramide
Hvilke behov mennesker har, har psykologen A.H.Maslow utviklet en teori om. Den er nå allment anerkjent og kalles Maslows behovhierarki.
Instinkter og drifter (Homostasen)
Hvilke instinker og drifter (Homostasen) har vi og hvilken betydning har disse faktorene for vår atferd?
Viten
"Viten" er evnen til å se sammenhengen mellom årsaksforhold i vår fysiske og mentale verden.
Konvensjonell / tradisjonell moral (sunn fornuft)
Utgangspunktet for tradisjonell moral er at det ikke finnes noen instans (myndighet) i moralske spørsmål.
Grounded theory
"Å skape ny teori ut i fra kvalitative data fra case-studie"
Anvendt etikk (område etikk)
I motsetning til normativ etikk som tar for seg generelle moralske regler og retningslinjer, tar anvendt etikk for seg hva som er rett og galt i forhold til en konkret sak. F.eks. i synet på abort og innvandring.
Hjernen
Størrelsen på hjernen er det som skiller mennesket fra resten av dyrerike. Hjernen er vårt viktigste organ
Nervesystemet
Hjernen er koblet til nervesystemet som overvåker organene, modellerer og prosesserer sanseinntrykkene til handlinger og kontrollerer alle signaler
Deskriptivt design
Deskriptive design blir også kalt for beskrivende design. Formålet med et beskrivende design er å gi svar på spørsmål som hva, hvilke, hvordan, hvem og hvorfor.
Phronesis (klokskap)
innsikt i hvordan noe bør være, og den som har innsikt i hvordan ting bør være, kan også handle slik det bør handles til det beste for seg selv og samfunnet
Egoisme
Egoisme er en grunnleggende egenskap, og en etisk doktrine som hevder at: man bør handle slik at man selv tjener på handlingen.
Forskning
Forskning er å identifisere enheter, definere variabler, lete etter sammenhenger, og forsøke å forstå om en variabel er årsaken til en annen
Etisk ledelse
Å gå foran som en rollemodell gjennom å vise normativ passende atferd gjennom personlige handlinger og i kontakt med andre
Språk klassifisering
Det er generelt tre forskjellige måter å klassifisere språk på som vi går igjennom i denne artikkelen
Skjønn
Skjønn ses som en uomgjengelig side ved en type praksis som anvender generell kunnskap, nedfelt i handlingsregler, på enkelttilfeller
Den tredje industrielle revolusjon
I den tredje industrielle revolusjonen ble bedriftene dramatisk omorganisert som et resultat av fremveksten av ny informasjons- og kommunikasjonsteknologi
Etnografisk design
Etnografi er studier av folkenes levesett, blant annet kultur- og samfunnsformer, religion, økonomi. Betegnelsen brukes delvis overlappende med sosialantropologi.
Prososial atferd
God sosial atferd blir også kalt prososial atferd (pro = for, fram), dvs. handlinger som har til hensikt å støtte, hjelpe eller være til nytte for andre mennesker.
Fenomenologi og fenomenologisk design / analyse
Fenomenologi er studiet av fenomener og hvordan de fremtrer for oss fra et førsteperson perspektiv.
Personlighet
De karakteristiske mønstre av tanker, følelser og handlinger som utgjør et individs særegne stil og som innvirker på det tilpasning til omgivelsene
Konsekvensialisme (konsekvensetikk)
Konsekvensetikken, eller konsekvensialismen fokuserer på konsekvensene av en handling. Strategier og handlingsvalg må vurderes ut fra de konsekvenser de respektive valg gir.
Yrkesetikk
De moralske forventningene til utøverne i en bestemt yrkesgruppe. Vi ser på hva dette betyr i praksis.
Demografi & demografisk segmentering
På hvilken måte påvirker demografi folks atferd og utviklingen, og hvordan kan vi segmentere et marked med bruk av demografiske kriterier?
Hormoner
Hormonsystemet er i likhet med nervesystemet et informasjonssystem for hjernen som består av endokrine kjertler som påvirker atferden m.m.
Etisk verdianalyse, verdibudsjett og verdiregnskap
En gjennomgang av våre verdier for å prøve å endre våre moralske liv gjennom å sette opp et ønsket verdibudsjett og verdiregnskap etter en verdianalyse.
Altruisme
Ethvert menneskes moralske mål er å tjene andres velvære på bekostning av egne verdier. Enhver handlings moralske verdi skal måles ut ifra denne standarden.
Virkelighetsoppfatningen og grunnleggende antagelser
Defineres her som oppfatninger om virkeligheten som medlemmene av kulturen utvikler og bruker for å skape mening i det de erfarer
Minilager (lagerhotell) – en guide
Hva er et minilager (lagerhotell)?
I Norge er minilagre et relativt nytt fenomen. De første minilagrene kom til Norge på begynnelsen av 1990-tallet, mens de...
Grunnforskning og anvendt forskning
Ideen er at grunnforskningen finner fakta, hvordan ting «egentlig er». Gjennom anvendt forskning finner vi fram til praktiske anvendelser av kunnskapen
Forskningsperspektiver (Positivisme / hermeneutikk)
Dagens forskning paradigmer og forsknings praksis har sitt utgangspunkt i ett av følgende tre grunnleggende forskjellige forsknings perspektiv (måter å se virkeligheten på).
Stress
Stress er et mønster av fysiologiske, atferdsmessige, emosjonelle eller kognitive responser på stimuli som oppfattes å hindre eller true oss
Hermeneutiske spiral
Det er en beskrivelse av fortolkningsprosessen som er i stadig bevegelse mellom forståelse/forforståelse og fortolkning.
Kvalitativ metasyntese
Kvalitativ metasynteser er de kvalitative studienes svar på metaanalysen. Metoden er en induktiv forskningsmetode
Markedsanalyse
En markedsanalyse er en systematisk innhenting, registrering og analyse av data i tilknytning til markedsføring av varer og tjenester
Planøkonomi
Planøkonomi er et økonomisk system hvor staten fastsetter hva som skal produseres, i hvilken mengde, og hvordan disse skal distribueres.
Verdi- og samfunnsorientering (markedsføring og ledelse)
For markedsorienterte bedrifter på 2000-tallet er det nødvendig å framstå som ansvarlige samfunnsaktører, noe som resulterte i samfunnsmarkedsføring.
Styr unna meglertriksene
Her er triksene useriøse meglere og finansrådgivere benytter seg av:
Hedonisme
Hedonismen går i korte trekk ut på at: «mennesket handler utelukkende for å maksimere lyst og redusere smerte».
Tillit – den viktigste enkeltverdien
Tre ting er nødvendig for å styre en stat: våpen, mat og tillit. Av disse er tilliten det viktigste og det man sist må miste.
Adam Smith ( 1723 – 1790 )
Adam Smith (1723-90) ble født i Skottland i 1723, og regnes som en av de store økonomene. I sine leveår var han også en berømt filosof.
Det føydale økonomiske system
Det føydale økonomiske system oppsto i middelalderen, og tidfestes til perioden 500 år e.Kr. -1500 e. kr.
Karl Marx (1818 – 1883)
Karl Marx fikk doktorgrad allerede som 25 - åring. Ble imidlertid utvist fra Tyskland, hans hjemland, bl.a. på grunn av sine holdninger og politiske liv
Thomas Malthus (1766-1834)
Thomas Malthus (1766-1834) var en britisk prest og samfunnsforsker som hadde stor innflytelse på økonomene i sin tid.
David Ricardo (1772 – 1823)
David Ricardo regnes for teoretikerne av teoretikerne. Inntil Ricardos «Prinsipper for politisk økonomi og skattelegging» kom i 1817, hadde Adam Smiths «Nasjonens rikdom» ( 1776 ) dominert den økonomiske tenkingen.
Jean-Bartiste Say (1767 -1832)
J.B. Say er mest kjent for sin teori om hva som bestemmer etterspørselen av varer i et marked. Denne teorien er kjent som «say`s lov».
William Stanley Jevons (1835 – 1882)
Jevons bok "A General Mathematical Theory of Political Economy (1862)" regnes av mange som starten på den matematiske metoden i økonomi
John Maynard Keynes (1883 – 1945)
Engelskmannen J.M. Keynes har gjennom sitt forfatterskap utøvet større innflytelse enn noen annen sosialøkonom i nyere tid.
Det sivile samfunn (Sivilsamfunn)
Et sted hvor normer og mening tas vare på og utvikles. En beskrivelse av hvilke samfunnsnormene som gjelder i et samfunn eller i en økonomi.
Alfred Marshall (1842 – 1924)
Alfred Marshall sine analyser av kostnader, produksjon og etterspørsel har utgjort hjørnenestene i mikroøkonomisk teori frem til i dag.
Nyklassisk økonomi
Rundt 1871 -72 fikk vi et paradigmeskifte innen økonomien. De økonomiske teoriene fra denne perioden kaller vi nyklassisk økonomi.
Léon Walras (1834 – 1910)
Walras var en fransk matematisk økonom og georgist. Han formulerte den marginale teorien om verdi og utviklingen av generell likevektsteori.
Carl Menger (1840 – 1921)
Menger bidro til utviklingen av teorien om marginalisme (marginal utility), som avviste produksjonskostnadene om verdi-teorier,
Anarkisme
Anarkisme er det politiske syn som går ut på at det ikke er behov for noen stat i det hele tatt. Staten anses som både unødvendig og umoralsk
Statsforvaltningen
Forvaltningens mål er å iverksette de mål og vedtak som de folkevalgte stiller opp gjennom Stortinget
Demokrati
Demokrati betyr folkestyre og er den mest utbredte styreform i Vesten. Et demokrati kjennetegnes ved at det er befolkningen selv som bestemmer hvordan samfunnet skal styres.
Gresk tenkning & slavesamfunnet
Det lille som fantes av økonomisk tenkning i oldtiden sto kom fra de greske filosofene. De viktigste bidragsyterne til den økonomiske tenkningen var Platon, Aristotles, Homer og Hesoid
Partiell likevekt
Klassikerne mente at det var tilbudssiden (produksjonskostnadene) som bestemte prisen. Nyklassikerne var ikke enige i dette. De mente at prisen ble bestemt av etterspørselssiden (nytteverdien).
Produktorientert og produksjonsorientert (markedsføring og ledelse)
Begrepene produksjonsorientert og produktorientert markedsføring brukes om hverandre, og betyr stort sett det samme.
AMSTAK og RIKE modellen
Modeller som prøver å forklare hvilke aoppgaver markedsføringbegrepet omfatter og hva som er formålet
Markedsføringshjulet
Markedsføringhjulet viser hvilke arbeidsoppgaver som normalt inngår i markedsføringbegrepet og relasjonene mellom disse aktivitetene.
Empiriske emisjonstudier
En gjennomgang av hvilke resultater empiriske studier av bruk av emisjoner har gitt oss.
Krav til validitet og realibilitet
Hva skal til for at resultatene skal være gyldige (validitet) og pålitelige (realibilitet)?
Viral markedsplanlegging – Fase 6: Implementering
Rammeverkets siste fase inkluderer testing og “seeding” (såing) av den virale markedsføringskampanjen.
Viral markedsplanlegging – Fase 2: Målgruppe
Målgruppen er naturlig nok målgruppen som er definert som virksomhetens målgruppe i markedplanen.
Viral markedsplanlegging – Fase 1: Situasjonsanalyse
Viral markedsføring bør alltid starte med en grundig situasjonsanalyse av aktørene og samhørighetsforholdene mellom dem i markedssystemet.
Viral markedsplanlegging – Fase 5: Budskap og verktøy
Et effektivt viralt budskap skal trenge igjennom rot og forbrukerlikegyldighet, og å oppmuntre til ytterligere videresending av budskapet.
Casestudie
En metode som studerer sosiale fenomener gjennom grundig analyse av en case. Casen kan være en person, en gruppe, en episode, en prosess, en kommune, et samfunn, eller en hvilken som helst enhet av sosialt liv
Viral markedsplanlegging – Fase 7: Styring og kontroll
Styring og kontroll går ut på å utvikle rutiner som måler om målet ble nådd, avdekker årsaken til avviket og evaluerer det for å lære av resultatene.
EUs grønne vekststrategi (“Green Deal”)
EUs grønne vekststrategi, eller European Green Deal på engelsk, er Europakommisjonens strategi for å gjøre EU klimanøytralt innen 2050.
Organisasjonskart
Et organisasjonskart er en visuell fremstilling av organisasjonens hierarki og struktur, det vil si hvem som er leder for hvem.
3E modellen (Economi, Ecology & Ethics – en modell for bærekraftig...
3D-modellen viser hvordan en virksomhet kan skape en bærekraftig utvikling gjennom å kombinere god økonomi, med god økologi og samfunnsansvar
Atferdsteorier : Teorier som forklarer menneskelig atferd
Det som gjør det vanskelig å forstå atferd er at ulike fagdisipliner gir oss ulike svar på hva som påvirker og styrer atferden vår.Det som gjør det vanskelig å forstå atferd er at ulike fagdisipliner gir oss ulike svar på hva som påvirker og styrer atferden vår.
Mediekonvergens
Mediekonvergens er en sammensmelting av ulike medium og medieelementer. Konvergens betyr at noe smelter sammen eller nærmer seg hverandre.
Hva er forbrukeratferd?
Jo mer man vet om forbrukernes adferd med hensyn til kjøp og bruk av varer og tjenester, desto enklere er det å tilfredsstille deres behov og ønsker.
Analoge mediekanaler
Medie-kanaler som benytter seg av analoge signaler for å spre et budskap
Medieutviklingen – fra trykte til digitale medier
Siden Guthenberg lanserte trykkekunsten i 1455 har mediebildet, eller rettere sagt mediesamfunnet vårt, endret seg dramatisk.
Massemedia
Massemedia er en viktig aktør i offentlighet systemet. Dette fordi de har stor makt og påvirkningskraft i dagens informasjonssamfunn
Medias plass i samfunnet
De fleste er enige i at måten samfunnet er organisert på, i stor grad påvirker hvordan mediene er organisert. Til tross dette faktum er det en klar tendens i medieforskningen å legge vekt på hvordan media påvirker hele samfunnet.
Perspektiv for medieforskning og mediestudier
Når man skal studere massemediene vil valg av perspektiv spille en avgjørende betydning, da valg av ståsted vil prege "virkeligheten" man ser.
Konsensusteori og konfliktteori
En kort gjennomgang av forskjellen mellom konsensus- og konflikt teori innenfor kommunikasjonsforskning.
Pluralistisk teori
Hva er forskjellen mellom et pluralistisk og marxistisk perspektiv (teori) når man skal studere medier?
Effekten av ny teknologi
En gjennomgang av hvilke effekter investering i ny teknologi kan gi deg.
Arv og miljø
Hva er medfødte egenskaper og hvilke utvikler vi gjennom kontakt med omgivelsene rundt oss? Arveanlegget ligger i genene.
HR krever kompetanse innen psykologi, sosiologi og antropologi
En HR leder må ha inngående kunnskaper og forståelse av hva som påvirker og styrer såvel enkeltindividenes atferd som gruppenes atferd
Forutsetninger for en sirkulær forretningsmodell
En gjennomgang av hvilke forutsetninger som må være på plass for at en sirkulær forretningsmodell skal kunne virke i praksis.
Læring og vekstperspektivet
Hvordan lærer virksomheten av sine handlinger og hvordan bruker virksomheten denne lærdommen til å tilpasse seg stadig hurtigere endringer i markedet?
Prosentil og kvartil
Hva er prosentiler og kvartiler, og hvordan beregne disse verdiene?
Teorier om industrikapitalistisk utvikling
Hvorfor og hvordan enkelte land klarer å utvikle seg fra å være et utviklingsland (U-land) til å bli en industrinasjon (I-land).
Seriegründer / serieentreprenør
Seriegründere er personer som har etablert en ny virksomhet flere ganger og dermed opparbeidet seg erfaringer, innsikt og opplevelser som utgjør en spesiell kompetanse innen området
Modell
I prinsippet har en modell den samme funksjonen som en teori, da modellene skal gi oss ett forenklet bilde av virkeligheten.
Entreprenørskap
Entreprenørskap er alt arbeid en entreprenør gjør for å realisere forretningsideen til et nyetablert selskap. Entreprenørskap omfatter med andre ord alt arbeid som gjøres i den entreprenørielle fasen.
Forvaltning og forvaltningslære
Hva er forvaltning og hvilke forvaltningsnivåer finnes? Her går jeg kort igjennom dette.
Bruk av musikk og lyd i læring
Musikk påvirker alle prosesser i hjernen og kan aktivere deler av hjernen det er vanskelig å aktivere i stillhet.
Tradisjonell organisering
Det store utvalget av prinsipper for organiseringen som jeg allerede vært inne på kan deles opp i tre hovedtyper
Markedsforskning
Maredsforskning er å redusere entropien i beslutningssituasjonen til markedsførere ved å skaffe rett informasjon (fra markedsystemet) til rett tid til rett person
Suksesskriterier for innovasjon og entreprenørskap
Punktene nedenfor er en liten pekepinn på hva du bør tenke gjennom og fokusere på for å lykkes som grunder.
Slik kommer du godt i gang med egen nettbutikk
Nye nettbutikker åpner hver eneste dag. Andre stenger. Men hva er avgjørende for at du kan gi nettbutikken din en god start?
Rekrutteringsverktøy og rekrutteringssystem
Når vi snakker om rekrutteringsverktøy mener vi digital programvare vi kan benytte i rekrutteringsprosessen for å finne den rette kandidaten.
Rekrutteringskanaler
De vanligste rekrutteringskanalene som benyttes for å rekruttere medarbeidere er disse:
Rekrutteringstrategi
Rekrutteringsfasen i kundeperspektivet har som mål å skaffe flest mulig nye kunder, her kalt kunderekruttering, til en lavest mulig kostnad.