Et spørreskjemaer er et måleinstrument vi bruker for å måle nivåforskjeller ved variabler. Eller sagt på en annen måte; de ulike verdiene ved variablene vi ønsker å måle i en intervju-undersøkelse.
Kategori: Utvikling av spørreskjema
Den svarte linjen over viser kategoriens underkategorier. Klikk på en av kategorinavnene for å se artiklene i kategorien.
Det er ikke mulig å måle variabelen i en undersøkelse før du har identifisert hvilket målenivå spørsmålene (variabelen) befinner seg på. Dette fordi spørsmålets (variabelens) målenivå avgjør hvilken måleskala vi kan benytte oss av, og måleskalaen angir hvilke verdier det er mulig å måle variabelen (svarene) i.
Menneskets øye og hjerne har ikke kapasitet til å ta i mot og forholde seg til flere enn 7 – 8 endimensjonale stimuli på en gang.
Under følger et sett momenter og spørsmål du bør gå i gjennom i forbindelse med utarbeidelsen av spørsmålene i spørreskjemaet.
Ordet objektivt kommer opprinnelig fra det latinske ordet objicere, og betyr det motsatte av subjektiv. Det vil si allmenngyldig, saklig og upartisk.
Databehovet avgjøres av problemstillingen, og problemstillingen bestemmes av av beslutningssituasjonen. Dvs. beslutningene resultatene skal redusere usikkerheten ved.
Spørreskjemaets form og layout har selvfølgelig størst betydning ved postale undersøkelser, mens også når man skal gjennomføre personlige eller telefonintervju, vil spørreskjemaets form og layout ha betydning.
Formuleringer med samme real innhold, men med ulikt presisjonsnivå, kan gi signifikant forskjellige svartendenser.
Tre meningsmålingsinstituttene har undersøkt betydningen av å la “vet-ikke” være et svaralternativ på linje med de andre.
Et intervju skal vanligvis dekke tre områder: Basis informasjon (det man ønsker respondenten skal uttale seg om), klassifisering informasjon (respondentens bakgrunnsvariabler) og identifikasjons informasjon (navn evt. stilling ved bedriftsintervju).
Et produktkort vil si at vi viser fram et bilde av et produkter eller et fenomener som vi ønsker at respondenten skal uttale seg om.
Når vi skal måle holdninger ved hjelp av skalering, benytter vi ofte en teknikk som kalles Semantic Differential Scale, en skala som befinner seg på intervallnivå.
En skala som går ut på at respondenten skal fordele en sum på ulike variabler som har betydning for spørsmålsstillingen.
Prioriteringer er en spørreteknikk som ofte brukes i survey. Spørreteknikken kalles også rangering eller purchase intent scales.
Flervalg går ut på at vi stiller respondenten et lukket spørsmål, og ber dem svare på dette spørsmålet ved å velge mellom ulike svaralternativer.
Grovt sett skiller vi mellom to forskjellige spørsmålstyper: Åpne og lukkede. Forskjellen mellom dem kan forklares slik…
I likhet med problemstillingen må begreper og indikatorer defineres for at det skal være mulig å samle inn data på den måten vi ønsker.
Mesteparten av det man vet, er basert på generelle erfaringer. Imidlertid har dette – sammen med endel eksperimenter- ført til at man vet ganske mye om emnet og problemene.
Utsagnsmetoden består i at respondenten får forelagt flere utsagn som han eller hun skal ta stilling til.
Hvilke former for lukkede (prekodede) spørsmål kan vi bruke i et spørreskjema og hvordan kan vi måle svarene?
Før undersøkelsen tar til, skal man alltid teste intervjuene under realistiske forhold, dvs. på personer i målgruppen.
Slik du spør får du svar er det noe som heter. Tenk derfor nøye gjennom ordbruken og spørsmålsformuleringen.
Eksempler på andre måleskalaer er kjøpsintensjons – skala, parvise sammenligninger, figurative og grafiske skala
Før spørreskjemaet utformes må ha tatt stilling til hvordan resultatene skal brytes ned i enheter, variabler og verdier.
Spørreskjemaets innhold og utforming blir i stor grad styrt av intervjuformen. Spørreskjemaet må ta hensyn til datainnsamlingsmetodens egenart
