3E modellen (Economi, Ecology & Ethics – en modell for bærekraftig utvikling)

Hva er 3E modellen?

3E er en forkortelse for:

• Economi
• Ècology
• Ethics

3E modellen er en forretningsstrategi, forretningsmodell og verdiskapningmodell utviklet av Kjetil Sander. Modellen prøver å vise oss hvordan en virksomhet kan bygge opp en bærekraftig forretningsstrategi med en bærekraftig forretnings- og verdiskapningsmodell gjennom å kombinere god økonomi, med god økologi og fokus på å ta et samfunnsansvar.

Modellen er også et strategisk beslutningsverktøy som viser hvordan en virksomhet kan oppnå konkurransefortrinn og en bærekraftig utvikling ved å posisjonere seg riktig på parametrene økonomi, økologi og sosial forhold. 

Modellen prøver:

«å integrere det økologiske systemet med det økonomiske systemet som står for veksten og verdiskapningen, uten at dette skaper sosial urettferdighet i samfunnet.»

En videreutvikling av ØKO modellen

3E modellen er en videreutvikling av min ØKO-modell. ØKO-modellen viser hvordan vi kan skape en levedyktig forretningsmodell og verdiskapningsprosess ved å kombinere god økonomi med god økologi. Modellen kan fremstilles i en todimensjonal matrise som vist under.

Ved å se hvor godt en virksomhet skårer på parametrene økonomi og økologi kan virksomheten velge mellom 4 ulike verdiskapningsprinsipper:

1. Økonomisk verdiskapningsprosess – Virksomheten skårer høyt på økonomi, men lavt på økologi. Dette har vært den fortrukne verdiskapningsprosessen siden den første industrielle revolusjon, og er basert på en lineære økonomisk modell.
2. Økologisk verdiskapningsprosess – Virksomheten skårer høyt på økologi, men lavt på økologi. Verdiskapningsprosessen tar vare på miljøet og klimaet vi er avhengig av, men er kun levedyktig så lenge noen sponser virksomheten.
3. Destruktiv verdiskapningsprosess – Virksomheten skårer lavt på både økonomi og økologi. Dette er den minst ønskelige verdiskapningsprosessen, da verken økonomien eller økonomien oppnår en gevinst.
4. Øko vennlig verdiskapningsprosess – Virksomheten skårer høyt på både økonomi og økologi. Dette er den fortrukne verdiskapningsprosessen, da vi oppnår en “vinn-vinn” situasjon når vi vurderer naturen vi er avhengig av for å overleve på lang sikt opp mot de økonomiske kravene eierne stiller til virksomheten.

ØKO modellen har imidlertid en stor svakhet. Den tar ikke hensyn til de sosiale omgivelsene som virksomheten er avhengig av for å eksistere og vokse. Det er dette 3E modellen prøver å rette opp i.

Utgangspunkt er den tredoble bunnlinjen

3D-modellens utgangspunkt er den tredoble bunnlinjen. En modell som viser hva som kreves for å oppnå en bærekraftig utvikling. Det vil si en fremtid hvor vi tar vare på behovene til menneskene som lever i dag, uten at vi ødelegge fremtidige generasjoners muligheter til å dekke sine.

3D-modellen tilfører en ny dimensjon til ØKO-modellen. Nemlig “Ethics” som omfatter god forretningsmoral, hvor virksomheten tar et samfunnsansvar og prøver å stimulere til sosial rettferdighet for alle.

Den tredoble bunnlinjens budskap er at for å oppnå bærekraftig utvikling må vi ikke bare vektlegge økonomisk vekst, men også økologisk levedyktighet og sosial rettferdighet. Alle tre prosessene er like viktig. Det er først når vi integrerer dem og ser på samspillet mellom dem at vi oppnår bærekraftig utvikling. For å oppnå en bærekraftig utvikling må vi derfor se på samspillet mellom alle disse tre parametrene. 

Den gyldne middelvei

God økonomi har ingen mening hvis dette går ut over økologien. Det vil si miljøet, klimaet og naturressursene virksomheten er avhengig av for å eksistere og kunne fortsette å produsere sine produkter. God økologi har heller ingen mening for virksomheten, hvis det er umulig å tjene penger på denne forretningsmodellen. Må virksomheten gjøre uetiske handlinger eller utnytte sine ansatte for å oppnå god økonomi og/eller god økologi skaper dette sosial urettferdighet, misnøye, korrupsjon, konflikter og en lite bærekraftig utvikling.

I praksis er det umulig å oppnå full skår på alle tre parametrene. Vi må i praksis finne en gylden middelvei. Den rimeligste måten for et smelteverk å skaffe seg energien de trenger for å lage metaller er å brenne kull, og benytter de seg av lavt betalte barn istedenfor organiserte gruvearbeidere kan de spare mye penger og optimalisere sitt overskudd på kort sikt. Dette er imidlertid en lite bærekraftig forretningsmodell. For å kunne skåre bedre på økologi må virksomheten slutte å brenne kull for å skaffe seg energien de trenger, mens de må slutte å benytte seg av barn som arbeidere hvis de ønsker å skåre høyere på etikk og sosiale forhold. Å gå over til alternative energikilder og organiserte gruvearbeidere koster imidlertid vesentlig mer penger. Noe som reduserer virksomhetens lønnsomhet (økonomi). Av den grunn vil vi aldri kunne oppnå et optimalt resultat når vi vurderer parametrene “Økonomi”, “Økologi” og “Etikk og sosiale forhold” isolert sett. Vi må se på samspillet mellom dem, og velge den forretningsmodellen som totalt sett gir oss det beste økonomiske resultatet, uten at dette skaper sosial urettferdighet eller går utover klimaet og miljøet vi er avhengig av for å eksistere og vokse.

3D-modellen sitt mål

3D-modellens mål er:

– «å skape en best mulig økonomisk utnyttelse av virksomhetens ressurser, uten at dette går utover naturens økologiske balanse eller skaper sosial urettferdighet.»

Mål for: Economy (økonomi) – Det økonomiske målet er å skape og levere et verditilbud som dekker identifiserte kundebehov på en bedre og rimeligere måte enn konkurrentene kan. På denne måten vil vi oppnå en høyest mulig langsiktig avkastning på investert kapital.

Mål for: Ecology (økologi) – Det økologiske målet er å ikke høste mer fra naturen enn naturen klarer å regenerere, samt sikre at øko-systemets likevekt opprettholdes. Vi fokuserer derfor på å bruke fornybare ressurser istedenfor ikke-fornybare, og må vi bruke ikke-fornybare ressurser benytter vi oss av resirkulert materiale. Vi slipper ikke ut avfall i naturen og vi sørger for at produktene våre har lang holdbarhet, de kan gjenbrukes, repareres, oppgraderes og resirkuleres. 

Mål for: Etichs (sosial rettferdighet) – Det etiske målet er å skape sosial rettferdighet for alle, uavhengig av hvem de er, deres bakgrunn, etiske opprinnelse osv. Målet er å skape like muligheter for alle i et rettferdig samfunn.

7 mulig utviklingsstrategier

Ved å integrere “sosiale forhold” i ØKO-modellen får vi 7 mulige utviklingsstrategier å velge mellom, hvorav fire av dem er positive utviklingsstrategier. Se modellen under:

Hva som kjennetegner hver av disse 7 utviklingsstrategiene er vist i tabellen under:

Disse 7 utviklingsstrategiene kan forklares slik:

1. Bestandig utviklingsstrategi – kombinerer vi god økologi med gode sosiale forhold blir resultatet at vi oppnår en bestandig tilværelse som overlever så lenge noen sponser den. For de fleste virksomheter er det lite aktuelt å velge en ulønnsom forretningsmodell over tid. På kort sikt kan dette imidlertid være aktuelt for å sikre seg viktige markedsposisjoner. 
2. Rettferdig utviklingsstrategi – kombinerer vi god økonomi med gode sosiale forhold får vi et rettferdig resultat som alle liker, men som ikke er bærekraftig. Å velge en slik forretningsmodell ødelegger klimaet og miljøet vi er avhengig av for å kunne regenerere ressursene vi trenger for vår fremtidige verdiskapning. En slik utviklingsstrategi er derfor ikke å anbefale.
3. Levedyktig utviklingsstrategi – kombinerer vi god økonomi med god økologi får vi levedyktig resultat, men siden vi mangler sosial rettferdighet blir resultatet ikke bærekraftig over tid. Å oppnå økonomisk fremgang, samtidig som vi ivaretar det økologiske systemet er det vi ønsker, men skaper dette sosial urettferdighet blir verdiskapningen umoralsk. En slik utviklingsstrategi er derfor ikke å anbefale.
4. Økonomisk utviklingsstrategi – kombinerer vi god økonomi, med lav økologi og dårlige sosiale forhold har vi en økonomisk utviklingsstrategi. Dette har vært den klassiske strategien for de fleste bedriftsledere verden over de siste tusen årene. Økonomisk fremgang går her på bekostning av både økologiske og etiske hensyn. Vi praktiserer her en lineær økonomi.
5. Økologisk utviklingsstrategi – kombinerer vi høy økologi, med lav økonomi og etikk får vi en økologisk utviklingsstrategi. Selv om øko-systemet her ivaretas, tjener virksomheten verken penger eller bidrar til sosial rettferdighet i omgivelsene de er avhengig av. En slik strategi er derfor ikke å anbefale, selv om prinsippene om sirkulær økonomi følges.
6. Destruktiv utviklingsstrategi – velger vi en verdiskapningsprosess som skårer lavt på både økonomi, økologi og sosiale forhold har vi en destruktiv utviklingsstrategi. Her er det ingen vinnere. Virksomheten tjener ikke penger, naturen tømmes for naturressurser og/eller forurenses, samtidig som virksomheten ikke gjør noe for å forbedre de sosiale forholdene rundt virksomheten. Kategorien omfatter også alle virksomheter som skårer høyt på sosiale forhold, men lavt på økonomi og økologiske forhold. Dette fordi det har ingen mening å legge opp til sosial rettferdighet, hvis dette både er ulønnsomt og ødelegger øko-systemet. 
7. Bærekraftig utviklingsstrategi – kombinerer vi god økonomi med god økologi og gode sosiale forhold blir resultatet bærekraftig. Dette er den ideelle utviklingsstrategien, og er derfor den strategien flest mulig bør strebe etter.

Hvordan vurdere parametrene økonomi, økologi og sosiale forhold?

For å kunne vurdere hvilken utviklingsstrategi fører i dag må vi beregne hvor godt virksomheten skårer på parametrene økonomi, økologi og sosiale forhold. I denne vurderingen legger vi vekt på:

Økonomi

For at virksomheten skal skåre høyt på økonomi må virksomheten være lønnsom. Jo mer lønnsomheten er, jo høyere skårer virksomheten på økonomi.

Økologi

For at virksomheten skal skåre høyt på økologi må virksomhetens verdiskapningsprosess være basert på prinsippene om en sirkulær økonomi. Dette innbefatter:

1. Bruk av fornybare naturressurser der det er mulig fremfor ikke-fornybare naturressurser.
2. Bruk av resirkulerte ressurser istedenfor jomfruelige naturressurser når virksomheten må bruke ikke-fornybare naturressurser.
3. Produktene designes slik at de har lang holdbarhet og kan gjenbrukes, repareres og gjenvinnes. 
4. Produktene er standardiserte og modulbaserte slik at de rimelig og enkelt kan repareres og oppgraderes istedenfor å byttes ut hver gang det kommer en ny oppgradering eller versjon.

Etikk og sosiale forhold

For at virksomheten skal skåre høyt på etikk og sosiale forhold må virksomheten ikke opptre på en uetisk eller umoralsk måte i sin omgang med sine omgivelser. De må ikke utnytte samfunnet, lokalmiljøet eller enkeltindivider i sin forretningsførsel. Istedenfor tar bedriftens et samfunnsansvar og prøver de å gi noe tilbake til sine sosiale omgivelser.

Strategisk posisjonskart

3D-modellen er også et nyttig visuelt verktøy du kan bruke for å tegne opp et strategisk posisjonskart som viser hvilken posisjon virksomheten har i forhold til sine konkurrenter på parametrene: – Økonomi, økologi og sosiale forhold/rettferdighet.

Tredimensjonal matrise

Illustrasjonen over viser hvordan dette kan visualiseres i en tredimensjonalt matrise. Her har vi tegnet inn den strategiske posisjonen for selskap A og selskap B. Ved at situasjonen blir visualisert på denne måten er det lett å se hvor selskap B må forbedre seg for å bli en likeverdig konkurrent til selskap A.

Todimensjonal matrise

I illustrasjonen over har vi tatt utgangspunkt i de fire verdiskapsningsstrategiene til ØKO-modellen og lagt til selskapets status på sosiale forhold i form av en fargekode som viser nivåforskjellene mellom konkurrentene. Også dette gir oss et godt visuelt bilde av selskapenes strategiske posisjon.

3D-modellen som innovasjonsstrategi

3D-modellen er også et godt beslutningsverktøy for å avgjøre hva slags innovasjoner organisasjonen må gjøre i årene fremover for å nå sitt forretningsmål med bruk av sin valgte forretningsstrategi. 

Målet for alle virksomheter bør være å skape en bærekraftig utviklingsstrategi. Setter vi opp et strategisk posisjonskart som viser virksomheten eller produktene sin skår på parametrene “Økonomi”, “Økologi” og “Sosiale forhold/etikk” får vi et bilde av hvilke av disse tre parametrene virksomheten bør fokusere på i sin satsning på innovasjon og utvikling.

Har virksomheten idag en økonomisk verdiskapning, dvs. et lønnsomt produkt eller tjeneste med stort vekstpotensiale, er utfordringen å gjøre produktet/tjenesten og verdiskapningsprosessen mer økologisk riktig. Noe som betyr at innovasjonen må fokusere på hvordan vi kan redusere bruken av ikke-fornybare ressurser, den totale ressursbruken, holdbarheten og gjenbruksbarheten. Kan vi ikke direkte finne måter å erstatte de ikke-fornybare ressursene med fornybare ressurser, må innovasjonsprosessen fokusere på hvordan vi kan redusere den totale ressursbruken, holdbarheten og gjøre produktet resirkulerbart ved bruk av ny teknologi, kunnskap, forretningsmodeller og produksjons- og distribusjonsmåter. Avisene ble f.eks. gjort til et miljøvennlig produkt så fort de ble digitalisert og papirutgavene nedlagt, mens energibransjen blir stadig mer miljøvennlig gjennom å gå over til sol-, bølge- og vindkraftverk. 

Har virksomheten idag en 100% miljøvennlig verdiskapning, dvs. en verdiskapning som ikke forbruker ikke-fornyebare ressurser eller forbruker de fornybare raskere enn de klarer å regenerere, er utfordringen å gjøre verdiskapningen mer økonomisk. Dvs. mer lønnsomt. Noe som krever at vi har full oversikt over hva som gjør verdiskapningen ulønnsom idag, slik at vi vet på hvilke områder innovasjonsprosessen må fokusere på for å skape en mer effektiv produksjons- og distribusjonsprosess, samt en mer lønnsom salgs- og markedsføringsprosess.

Skårer virksomheten lavt på forretningsetikk og samfunnsansvar, må fokuset rettes mot hvordan kan virksomheten bedre kan ta et samfunnsansvar og endre sin forretningsmoral. Virksomheter som kun tenker på seg selv, uten å ta hensyn til verken sine ansatt eller nærmiljøet de er en del av vil i fremtiden miste sine markedsandeler til konkurrenter som tar et samfunnsansvar og holder en høy forretningsetikk. 

Har virksomheten idag en destruktiv verdiskapning holder det ikke å fokusere på inkrementelle innovasjoner, slik vi kan gjøre i de andre markedsituasjonene. Står vi ovenfor en destruktiv verdiskapning kan virksomheten kun reddes gjennom å lykkes med å en radikal eller disruptiv innovasjon.

Kilder:

• Støren,S. (1998): “Design for environment with aluminium extrusions”, Proceedings of the International Conference on Aluminium, INCAL’98, 11-13 February 1998, New Dehli Vol 2