Opportunisme
Opportunisme er når en part i et forhold er illojal og holder tilbake verdifull informasjon for sin egen vinning, på bekostning av motparten
Optimisme og positiv psykologi
Studiet av det positive i livet, og hvordan man kan fremme de aspektene som gjør livet verdt å leve
Sosiale motivasjonsteorier
Disse teoriene sier at det er hvordan den enkelte person opplever likeverd og rettferdighet på arbeidsplassen i forhold til andre, som styrer motivasjonen.
Thorsrud sine jobbkarakteristikk teorier
Arbeidslivsforskeren og psykologen Einar Thorsrud har levert et viktig bidrag innenfor motivasjon på arbeidsplassen gjennom sin jobbkarakteristikk forskning.
Incentiv og incitamenter
De stimuli/drivkrefter som får oss motivert til å handle på en bestemt måte. De finnes fire grunnformer for incitamenter. De er ...
Hackman og Oldhams jobbkarakteristikamodell
Jobbkarakteristikamodeller er teorier som sier at nøkkelen til ansattes motivasjon ligger i egenskaper og forhold ved jobbsituasjonen.
Motivasjonsteorier
Det er etter hvert blitt utviklet en mengde motivasjonsteorier som prøver å forklare oss hva motivasjon er og hva som gjør oss motivert og demotivert.
Rettferdighetsteorien (motivasjonsteori)
En teori som sier at dersom en person oppfatter forskjeller mellom sitt eget og andres forhold mellom innsats og belønning, vil de bli motivert til å redusere denne forskjellen.
Cattell 16PF (Personality Factors)
Cattell 16PF er en personlighetstest og instrumentet som blir brukt er Sixteen Personality Factors Questionnaire
Kognitive læringsprinsipper og råd
I denne artikkelen gir jeg en kort gjennomgang av de viktigste prinsippene, reglene og rådene for best mulig kognitiv læring.
Erfaringslæring (“Learning by Doing”)
Erfaringslæring, eller "Learning by Doing", er forståelsen av at vi lærer fra opplevelser og erfaringer på samme måte som vi lærer gjennom å lese bøker e.l.
Pedagogiske læringsprinsipper
I denne artikkelen skal vi se litt nærmere på de klassiske pedagogiske læringsprinsippene som er benyttet i norske skoler siden 1960-tallet
Kognitive motivasjonsteorier
De kognitive motivasjonsteoriene handler om hvordan bevisste og rasjonelle individer drives av behov og gjør bevisste valg. Dette belyses via tre teorier.
Herzbergs to-faktorteori
De aspektene av arbeidet som skapte tilfredshet i jobben, for motiveringsfaktorer, og de aspektene som skapte utilfredshet, for hygiene-faktorer.
Knowledge – Attitude – Practice modellen
K-A-P modellen ser på kunnskap, holdning og praksis som en kjede, hvor informasjon øker
kunnskap, som igjen endrer holdningen, som til slutt vil føre til endret adferd.
Forholdet mellom emosjon, sinnsstemning og affekt
I litteraturen er skillet mellom disse begrepene uklart. Det kan derfor være vanskelig å få oversikt over hva disse begrepene egentlig innebærer.
Emosjonell dissonans og emosjonell ambivalens
Assosiasjon av både sterke positive og negative emosjoner med et mål, for eksempel en person, et objekt eller et symbol
Emosjonelle reaksjoner – hvilke følelser har vi og hvordan reagerer vi?
Det kan være vanskelig å gruppere emosjoner, og ulike forskere gjør dette på ulike måter. Det finnes imidlertid 8 emosjonelle grunnformer
Emosjonsprosessen
Det finnes ulike perspektiver på emosjonsprosessen, og disse kan deles inn i fire ulike grupper
Reklame spiller i økende grad på følelser
Mens reklamen tidligere skulle vise produktets funksjonelle sider, spiller reklamen idag mer på produktets emosjonelle og sosiale sider.
Motivasjon av høyspesialiserte medarbeidere
Heins motivasjonsteori om hvordan vi kan motivere høyspesialiserte medarbeidere deler befolkningen opp i fire motivasjonsprofiler
Technology Acceptance Modell (TAM)
I modellen antas holdninger å predikere intensjon om bruk, som i sin tur predikerer faktisk bruk.
Enkomponent-modellen (holdninger)
Enkomponent modellen ser på en holdning som en faktorer med to mulige holdninger: positiv eller negativ.
Multikomponentmodellen (holdninger)
Multikomponentmodellene prøver å si noe om forbrukerens holdninger til et holdningsobjekt, for eksempel et produkt, en tjeneste, et system e.l.
Læring
Prosessen hvor mennesker tilegner seg kunnskap, erfaring, vaner, reaksjoner og konsekvenser fra sanseinntrykk som de anvender i fremtidige situasjoner
Den digitale revolusjonen: Hvorfor nettcasinoer tiltrekker seg millennials og Gen Z
Nye forventninger til arbeidslivet
Arbeidslivet er i ferd med å gjennomgå et stort skifte, med en økende preferanse for fleksible og hjemmearbeids muligheter, særlig blant...
Personlighet og ledelse
Forskningen som er utført på dette området antyder at det er en viss sammenheng mellom lederens personlighet og deres lederegenskaper.
To-steg hypotesen (Word Of Mouth / “jungeltelegrafen”)
En modell som forklarer hvordan "Word of Mouth (WOM)" oppstår og hvordan et budskap blir spredt gjennom denne prosessen.
Personlighet og trekkteorier
Trekkteoriene tar sikte på å studere de ulike personlighetstrekkene som hvert enkelt mennesket har, for å komme frem til en omtrentlig beskrivelse av en person.
Darwin sin evolusjonsteori
Darwin mente at organismer utvikler seg over tid og at de tilpasser seg miljøbetingelser ut i fra biologiske faktorer (biologisk evolusjon)
Bevisst og ubevisst læring og hukommelse
Læringen skjer såvel bevisst som ubevisst. Forskere som har studert fenomenet mener at 75% av all vår læring er såkalt "ubevisst læring".
Personlighet og typeteorier
Typeteoriene prøver å klassifisere folks personlighet i ulike personlighets kategorier som beskriver hva som karakteriserer deres personlighet.
Gestalt teoriene
Ordet gestalt er tysk og kan nærmest oversettes med "et meningsfylt hele" eller et komplett mønster.
Teorier om emosjoner
En gjennomgang av hvilke teorier om emosjoner som finnes, hva som skaper følelsene og hva som skiller teoriene fra hverandre.
Hvordan påvirke den selektive tolkningen?
Det finnes en rekke kjente virkemidler man som markedsfører kan benytte for å påvirke folks tolkning av et stimuli. Vi skal her se litt nærmere på noen av dem.
Emosjoner (følelser)
Emosjoner - følelser - er noe som oppstår når en begivenhet berører vårt verdisystem. Dette er komplekse psykologiske tilstander.
Generasjon Beta (født etter 2024)
Generasjon Beta er generasjonen som etterfølger Generasjon Alpha (født ca. 2010–2019), og er personer som er født mellom 2025 og 2039.
Generasjon X
Generasjon X er personer født omtrent mellom 1965 og 1980. Denne generasjonen kom etter babyboomerne og før millennials.
Babyboomere
Babyboomere (etter engelsk baby boomers) refererer til generasjonen født i årene etter andre verdenskrig fra og med 1946 til 1964.
Uformell og formell kunnskap
Formell (explicit) og uformell (tacit) kunnskap, hvor den eksplisitt kunnskapen har større verdi enn taus kunnskap
Generasjon Y (“Millennials”)
Generasjon Y er født mellom 1979 - 1996, og er en generasjon som har vokst opp i en tid med rask teknologisk endring og globalisering.
Den stille generasjonen
Den stille generasjonen, "den tradisjonelle generasjonen", refererer til personer som er født mellom 1928 og 1945.
Krigsgenerasjonen
Krigsgenerasjonen viser til personer født omtrent mellom 1901 og 1927, og kom etter den tapte generasjonen.
Kulturelle generasjoner (Generasjon: Babyboomere, X, Y, Z og Alfa)
På hvilken måte styrer vår kulturelle generasjon vårt verdensbilde, verdigrunnlag, holdninger og preferanser?
Metakognitiv tenking
Metakognitiv tenking er evnen til å reflektere over, forstå og kontrollere ens egne tankeprosesser. Dette innebærer å forstå seg selv.
Abstrakt tenking
Abstrakt tenking er evnen til å forstå konsepter som ikke er direkte knyttet til konkrete, fysiske objekter eller opplevelser.
Logisk tenking
Logisk tenking er en tankeprosess hvor vi bruker resonnement for å trekke en konklusjon fra en gitt informasjon.
Kreativ tenking
Kreativ tenking er evnen til å generere nye og originale ideer, konsepter eller løsninger på problemer. Vi går her igjennom begrepet.
Kritisk tenking
Kritisk tenkning er evnen til å analysere informasjon og argumenter på en systematisk og objektiv måte, for å vurdere argumentets gyldighet.
Digital kompetanse
Digital kompetanse er kunnskap om bruk av digitale verktøy og en forståelse av hvordan disse verktøyene kan utnyttes til spesifikke formål.
Kunnskapstyper
Kunnskapstyper er måter å klassifisere kunnskap på. Det finnes mange måter å klassifisere kunnskap på, avhengig av perspektiv og kontekst.
Religionsfilosofi
Religionsfilosofi er en gren av filosofien som utforsker spørsmål knyttet til religion, inkludert eksistensen og naturen til Gud
Behovsdrevet innovasjon
Behovsdrevet innovasjon handler om å forstå brukerens eksisterende og fremtidige behov, og vektlegge dette gjennom hele innovasjonsprosessen.
Kreativitet
Kreativitet er evnen til å skape nye og nyttige resultater, samt ha viljen til å leke med nye idéer og muligheter.
Femfaktormodellen for personlighet
Femfaktormodellen beskriver personligheten gjennom fem brede dimensjoner, som hver representerer et spektrum av personlighetstrekk.
Persuasion Knowledge Model (overtalelseskunnskapsmodellen)
Persuasion knowledge er forbrukers kapasitet til å lære om overtalelse over tid, inkl. hvordan håndterer egne psykologiske aktiviteter
Perseptuell og selektiv tolkning – Hvordan vi tolker sanseinntrykk
Perseptuell tolkning refererer til prosessen der hjernen tolker og gir mening til sensorisk informasjon mottatt fra sansene.
Perseptuell organisering: – Hvordan organiserer vi sanseinntrykk?
Perseptuell organisering er prosessene hjernen bruker for å strukturere og tolke sanseinntrykk til en forståelig og helhetlig oppfatning.
Selektiv oppmerksomhet: – Hvordan få oppmerksomhet?
Selektiv oppmerksomhet er hjernens evne til å fokusere på en bestemt stimulus eller oppgave mens man ignorerer andre distraherende stimuli.
Psykiske forsvarsmekanismer
Psykologiske forsvarsmekanismer er ubevisste strategier som vi bruker for å beskytte oss mot angst, stress og ubehagelige følelser.
Selektiv eksponering : – Hvordan velger vi ut stimuli ?
Selektiv eksponering er prosessen der individer velger hvilke stimuli de lar seg eksponere for i en persepsjonsprosess.
Persepsjon
Persepsjon er de trinnene som hjernen gjennomgår for å oppdage, organisere, tolke og bevisst oppfatte sensorisk informasjon.
Sansesystemet (våre 7 sanser)
Sansesystemet er en kompleks struktur som inkluderer alle de sansene vi bruker for å oppfatte omgivelsene og kroppen vår.
Synssans (øyet)
Synssansen, eller visuell sans, er vår evne til å oppfatte og tolke lys og visuelle stimuli gjennom øynene.
Luktesans (nesa)
Vår luktesans er vår evne til å oppfatte og identifisere lukter gjennom nesen. Denne sansen spiller en viktig rolle i smaksopplevelsen.
Høresans (øret)
Høresans er evnen til å oppfatte lyd gjennom ørene. Den er essensiell for kommunikasjon og oppfattelse av omgivelsene.
Smakssans (tunga)
Smakssansen gir oss evnen til å oppfatte smaker fra ulike stoffer som kommer i kontakt med smaksløkene på tungen.
Likevektsans (balansesans) og stillingsans
I det indre øret sitter likevektsans og stillingssans som forteller oss om vi går, sitter, har hodet nedover eller holder på å falle.
Følesans (huden)
Følesans er kroppens evne til å oppfatte og reagere på fysiske stimuli som berøring, trykk, varme, kulde og smerte.
Religion (betydning for kultur og atferd)
En gjennomgang av hvilken betydning religionen har på vår kultur og atferd i praksis, selv for dem som ikke er personlig troende.
Generasjon Alpha
Generasjon Alfa er den generasjonen som er født etter Generasjon Z, og omfatter dem som er født mellom 2010 og midten av 2020-årene.
Psykoanalyse -> Personlighet ut i fra det psykoanalytiske perspektiv
Psykoanalysen påstår at det er indre drivkrefter (drifter og motiv) som styrer vår atferd og danner vår personlighet.
Hygienefaktorenes betydning
For en leder er det viktig å sørge for at organisasjonen har sørget for å få på plass alle hygienefaktorene for å unngå mistrivsel i jobben.
Hukommelse
Hukommelse er evnen til å lagre, beholde og hente frem informasjon (stimuli) vi har tolket for senere bruk. Vi har flere hukommelser.
Divergent, konvergent og lateral tenkning
En gjennomgang av forskjellen mellom divergent, konvergent og lateral tenkning og hva vi bør vektlegge i kreative prosesser.
Intelligens (IQ)
Intelligens er evnen til å kunne anvende tidligere erfaring og kunnskap i nye oppgaver og situasjoner. De finnes flere former for intelligens
Temperament
Temperament refererer til de medfødte delene ved vår persons personlighet som påvirker hvordan vi umiddelbart reagerer på verden rundt oss.
Det kognitive kartet
Et kognitivt kart er en mental representasjon av hvordan en person oppfatter og organiserer informasjon om sin omverden.
Tenking (tankeprosessen)
Tenking og det tankemessige utviklingsområdet tar for seg menneskets tenkning og evnen det har til å løse problemer av alle slag.
Den tankemessige utviklingen
Piaget deler den tankemessige utviklingen inn i fire perioder, og vi skal nå se nærmere på hva som kjennetegner hver av disse periodene.
Generasjon Z (“Snøfnuggenerasjonen”)
Den mest ekstreme generasjonen er Generasjon Z. De er født mellom 1995 2010, og er kommer etter Generasjon Y og Generasjon Alpha.
Geografi
Med geografi menes i denne sammenheng studiet av mennesket i relasjon til de romlige omgivelser og hvordan både naturgitte og menneskeskapte faktorer ved omgivelsene påvirker og blir påvirket av menneskelig aktivitet.
Enkeltkrets-, dobbeltkrets- og deuterolæring
Argyris/Schön sier at det finnes 3 nivåer for læring: enkelkretslæring (enkeltsløyfet), dobbelkretslæring (dobbeltsløyfet) og deuterolæring
Leseteknikker
Leseteknikker er forskjellige metoder å lese på som gjør at en får en bedre forståelse og beste oversikt over innholdet en leser.
Notatteknikk
Notatteknikk er alle studieteknikker som prøver å hjelpe deg:å lære gjennom å skrive ned egne notater med egne ord på en lærerik måte.
Instrumentell betinging (operant betinging)
Instrumentell betinging, også kalt operant betinging, eller "læring ved prøving og feiling". Her påvirkes atferden etter konsekvensene.
Klassisk betinging
Klassisk betinging er en av de grunnleggende metoder for læring. Prinsippet om klassisk betinging kommer fra Ivan Pavlov. En russisk fysiolog
Habituering og sensitivering
Den antatt enkleste formene for læring er habituering og sensitivering. Prosessene er kun koblet til en og en stimulus om gangen.
Kognitivisme (kognitiv læringsteori)
Kognitiv læringsteori tar utgangspunkt i at læring er situasjonsbestemt og at den skjer inne i hodet til individet.
Behaviorisme
I behaviorismen er vi opptatt av å studere observerbar atferd og de miljømessige faktorene som påvirker den.
Læringsteorier
Læringsteorier er rammeverk som forklarer hvordan mennesker tilegner seg, bearbeider og beholder kunnskap.
Situasjonsbestemt atferd
Situasjonsbestemt atferd viser til hvordan den spesifikke situasjonen en person befinner seg i påvirker atferden.
Sosialantropologi
Sosialantropologien studerer individet som et “stammemedlem” i en kultur og prøver å forklare hvordan makro-omgivelsene påvirker atferden.
Familie (Primærgruppen)
Familie er en gruppe mennesker som er knyttet sammen gjennom slektskap, ekteskap eller adopsjon. Familien står for primærsosialisering.
Venner og bandwagon – effekt
Venner er personer som du har et nært og tillitsfullt forhold til. Vennskap er basert på gjensidig tillit, respekt, støtte og omsorg.
Referansegruppe
En referansegruppe er en gruppe personer som vi bruker som en standard for å sammenligne våre egne holdninger, verdier og atferd med.
Sosiale roller (Uformelle- og formelle roller)
Sosiale roller er forventningene som er knyttet til en person bare fordi de er i en bestemt stilling eller posisjon.
