Konkurranser som motivasjonskilde

Ulike typer konkurranser er mye brukt som et tiltak for å skape motivasjon til økt innsats. F.eks. er salgskokurranser mye brukt i salgsorganisasjoner, hvor...

Kognitiv evalueringsteori

Teorier som egger vekt på vi motiveres av vår egen evaluering av arbeidsoppgaven vi skal utføre i forhold til hva vi får tilbake av belønning for denne innsatsen.

Målstyring (MBO = Managment By Objectives)

Tanken bak MBO er at det skal ikke være nødvendig å tilpasse mennesker og oppgaver til forehåndsbestemte firkanter. Oppgavene skal diktere menneskene, deres plassering på kartet, deres funksjon så vel som forholde til andre på kartet.

Sosialkonstruktivisme ( Sosiokulturell læringsteori )

Et sosiokulturelt læringssyn som bygger på en antakelse om at læring skjer gjennom sosial læring, og bygger på russeren Lev S. Vygotskys teorier og forsøk

Overlæring og repetisjon

Skal du huske den nye kunnskapen over tid, må du heve kunnskapsnivå over reproduksjonsterskelen.

Glemsel

Glemsel er motstykket til hukommelse og er noe vi alle blir utsatt for.

Brain mapping – tankekart

"Brain mapping" eller "tankekart" som det heter på norsk, er en av de mest effektive teknikkene du kan benytte for å huske viktig informasjon.

Menneskelig modning

Den indre fysiske og mentale utviklingen mennesket går igjennom fra fødselen av og frem til de dør, og som påvirker deres atferd.

Menneskelig atferd

Bevegelsesmønstre og oppførsel (handlinger) som vi utfører som en respons på et ytre eller indre stimuli

Økologisk utviklingsmodell (micro-, messo-, exo- og makrosystemet)

Hvilke samfunns forhold påvirker atferden? I denne artikkelserien ser vi litt nærmere på disse forholdene.

Genetikk : Gen – kromosom – DNA

Våre arvelige egenskaper er bestemt av våre kromosomer, gener og DNA, hvor halvparten av kromosomene kommer fra henholdsvis mor og far.

Atferd = Arv + miljø + læring + modning + situasjon

All menneskelig atferd er et resultat av arv og miljøet vi læres og modnes i, sammen med situasjonen vi befinner oss i.

Sosial-kognitiv læring (observasjonslæring)

Sosial-kognitiv læring er læring gjennom å observere konsekvensene av andres handlinger.

Kognitiv læring : Barn vs. voksne – hvem lærer raskest?

Du lærer så lenge du lever og du lærer faktisk enkelte tanke ferdigheter bedre når du er eldre enn i tenårene.

Religion (formål, betydning og opprinnelse)

Religion er en fellesbetegnelse for ulike trossystemer og kulturelle handlingsmønstre som forutsetter at virkeligheten omfatter mer enn det fysiske.

Arvelige sykdommer

Mange sykdommer er arvelige. Det vil si at de overføres fra mor eller far til barna. Dette er sykdommer som skyldes mutasjon

Utseende vårt er genetisk bestemt

Størst effekt av arvestoffene fra vår far og mor finner vi i vårt utseende, og i mindre grad i vår atferd. 

Blodtype er genetisk bestemt

Hvilken blodtype vi har er genetisk bestemt. Vi arver blodtypen til både far og mor.

Atletisk utseende og ytelse avgjøres av genetikk og miljø

Vårt atletisk utseende og ytelse avgjøres av både våre gener og miljøet rundt oss.

Høyde – et resultat av genetikk

Forskere anslår at rundt 80 % av vår høyde avgjøres av våre gener, selv om det er mye rundt vår høyde utvikling vi ennå ikke forstår fult ut

Hårfarge og hårtekstur – et resultat av genetikk

Hårfarge bestemmes av mengden av et pigment som kalles melanin i håret. 

Øyenfargen avgjøres av genene

Selv om det er hele 16 gener som påvirker øyenfargen er det allikevel to gener som avgjør øynes farge, og de finnes begge på kromosom 15

Fingeravtrykk er genetisk bestemt

Vårt fingeravtrykk er basert på mønstrene av hudrygger på fingrene. Disse åsene er også til stede på tærne, håndflatene og føttesålene.

Opportunisme

Opportunisme er når en part i et forhold er illojal og holder tilbake verdifull informasjon for sin egen vinning, på bekostning av motparten

Optimisme og positiv psykologi

Studiet av det positive i livet, og hvordan man kan fremme de aspektene som gjør livet verdt å leve 

Sosiale motivasjonsteorier

Disse teoriene sier at det er hvordan den enkelte person opplever likeverd og rettferdighet på arbeidsplassen i forhold til andre, som styrer motivasjonen.

Thorsrud sine jobbkarakteristikk teorier

Arbeidslivsforskeren og psykologen Einar Thorsrud har levert et viktig bidrag innenfor motivasjon på arbeidsplassen gjennom sin jobbkarakteristikk forskning.

Incentiv og incitamenter

De stimuli/drivkrefter som får oss motivert til å handle på en bestemt måte. De finnes fire grunnformer for incitamenter. De er ...

Hackman og Oldhams jobbkarakteristikamodell

Jobbkarakteristikamodeller er teorier som sier at nøkkelen til ansattes motivasjon ligger i egenskaper og forhold ved jobbsituasjonen.

Motivasjonsteorier

Det er etter hvert blitt utviklet en mengde motivasjonsteorier som prøver å forklare oss hva motivasjon er og hva som gjør oss motivert og demotivert.

Rettferdighetsteorien (motivasjonsteori)

En teori som sier at dersom en person oppfatter forskjeller mellom sitt eget og andres forhold mellom innsats og belønning, vil de bli motivert til å redusere denne forskjellen.

Cattell 16PF (Personality Factors)

Cattell 16PF er en personlighetstest og instrumentet som blir brukt er Sixteen Personality Factors Questionnaire

Kognitive læringsprinsipper og råd

I denne artikkelen gir jeg en kort gjennomgang av de viktigste prinsippene, reglene og rådene for best mulig kognitiv læring.

Erfaringslæring (“Learning by Doing”)

Erfaringslæring, eller "Learning by Doing", er forståelsen av at vi lærer fra opplevelser og erfaringer på samme måte som vi lærer gjennom å lese bøker e.l.

Pedagogiske læringsprinsipper

I denne artikkelen skal vi se litt nærmere på de klassiske pedagogiske læringsprinsippene som er benyttet i norske skoler siden 1960-tallet

Kognitive motivasjonsteorier

De kognitive motivasjonsteoriene handler om hvordan bevisste og rasjonelle individer drives av behov og gjør bevisste valg. Dette belyses via tre teorier.

Herzbergs to-faktorteori

De aspektene av arbeidet som skapte tilfredshet i jobben, for motiveringsfaktorer, og de aspektene som skapte utilfredshet, for hygiene-faktorer.

Knowledge – Attitude – Practice modellen

K-A-P modellen ser på kunnskap, holdning og praksis som en kjede, hvor informasjon øker kunnskap, som igjen endrer holdningen, som til slutt vil føre til endret adferd.

Forholdet mellom emosjon, sinnsstemning og affekt

I litteraturen er skillet mellom disse begrepene uklart. Det kan derfor være vanskelig å få oversikt over hva disse begrepene egentlig innebærer.

Emosjonell dissonans og emosjonell ambivalens

Assosiasjon av både sterke positive og negative emosjoner med et mål, for eksempel en person, et objekt eller et symbol

Emosjonelle reaksjoner – hvilke følelser har vi og hvordan reagerer vi?

Det kan være vanskelig å gruppere emosjoner, og ulike forskere gjør dette på ulike måter. Det finnes imidlertid 8 emosjonelle grunnformer

Emosjonsprosessen

Det finnes ulike perspektiver på emosjonsprosessen, og disse kan deles inn i fire ulike grupper

Reklame spiller i økende grad på følelser

Mens reklamen tidligere skulle vise produktets funksjonelle sider, spiller reklamen idag mer på produktets emosjonelle og sosiale sider.

Motivasjon av høyspesialiserte medarbeidere

Heins motivasjonsteori om hvordan vi kan motivere høyspesialiserte medarbeidere deler befolkningen opp i fire motivasjonsprofiler

Technology Acceptance Modell (TAM)

I modellen antas holdninger å predikere intensjon om bruk, som i sin tur predikerer faktisk bruk.

Enkomponent-modellen (holdninger)

Enkomponent modellen ser på en holdning som en faktorer med to mulige holdninger: positiv eller negativ.

Multikomponentmodellen (holdninger)

Multikomponentmodellene prøver å si noe om forbrukerens holdninger til et holdningsobjekt, for eksempel et produkt, en tjeneste, et system e.l.

Læring

Prosessen hvor mennesker tilegner seg kunnskap, erfaring, vaner, reaksjoner og konsekvenser fra sanseinntrykk som de anvender i fremtidige situasjoner

Den digitale revolusjonen: Hvorfor nettcasinoer tiltrekker seg millennials og Gen Z

Nye forventninger til arbeidslivet Arbeidslivet er i ferd med å gjennomgå et stort skifte, med en økende preferanse for fleksible og hjemmearbeids muligheter, særlig blant...

Personlighet og ledelse

Forskningen som er utført på dette området antyder at det er en viss sammenheng mellom lederens personlighet og deres lederegenskaper.

To-steg hypotesen (Word Of Mouth / “jungeltelegrafen”)

En modell som forklarer hvordan "Word of Mouth (WOM)" oppstår og hvordan et budskap blir spredt gjennom denne prosessen.

Personlighet og trekkteorier

Trekkteoriene tar sikte på å studere de ulike personlighetstrekkene som hvert enkelt mennesket har, for å komme frem til en omtrentlig beskrivelse av en person.

Darwin sin evolusjonsteori

Darwin mente at organismer utvikler seg over tid og at de tilpasser seg miljøbetingelser ut i fra biologiske faktorer (biologisk evolusjon)

Selektivt minne

Vi husker kun det vi selv ønsker å huske og glemmer resten

Bevisst og ubevisst læring og hukommelse

Læringen skjer såvel bevisst som ubevisst. Forskere som har studert fenomenet mener at 75% av all vår læring er såkalt "ubevisst læring".

Personlighet og typeteorier

Typeteoriene prøver å klassifisere folks personlighet i ulike personlighets kategorier som beskriver hva som karakteriserer deres personlighet.

Gestalt teoriene

Ordet gestalt er tysk og kan nærmest oversettes med "et meningsfylt hele" eller et komplett mønster.

Teorier om emosjoner

En gjennomgang av hvilke teorier om emosjoner som finnes, hva som skaper følelsene og hva som skiller teoriene fra hverandre.

Hvordan påvirke den selektive tolkningen?

Det finnes en rekke kjente virkemidler man som markedsfører kan benytte for å påvirke folks tolkning av et stimuli. Vi skal her se litt nærmere på noen av dem.

Emosjoner (følelser)

Emosjoner - følelser - er noe som oppstår når en begivenhet berører vårt verdisystem. Dette er komplekse psykologiske tilstander.

Generasjon Beta (født etter 2024)

Generasjon Beta er generasjonen som etterfølger Generasjon Alpha (født ca. 2010–2019), og er personer som er født mellom 2025 og 2039.

Generasjon X

Generasjon X er personer født omtrent mellom 1965 og 1980. Denne generasjonen kom etter babyboomerne og før millennials.

Babyboomere

Babyboomere (etter engelsk baby boomers) refererer til generasjonen født i årene etter andre verdenskrig fra og med 1946 til 1964.

Uformell og formell kunnskap

Formell (explicit) og uformell (tacit) kunnskap, hvor den eksplisitt kunnskapen har større verdi enn taus kunnskap

Generasjon Y (“Millennials”)

Generasjon Y er født mellom 1979 - 1996, og er en generasjon som har vokst opp i en tid med rask teknologisk endring og globalisering.

Den stille generasjonen

Den stille generasjonen, "den tradisjonelle generasjonen", refererer til personer som er født mellom 1928 og 1945.

Krigsgenerasjonen

Krigsgenerasjonen viser til personer født omtrent mellom 1901 og 1927, og kom etter den tapte generasjonen.

Kulturelle generasjoner (Generasjon: Babyboomere, X, Y, Z og Alfa)

På hvilken måte styrer vår kulturelle generasjon vårt verdensbilde, verdigrunnlag, holdninger og preferanser?

Metakognitiv tenking

Metakognitiv tenking er evnen til å reflektere over, forstå og kontrollere ens egne tankeprosesser. Dette innebærer å forstå seg selv.

Abstrakt tenking

Abstrakt tenking er evnen til å forstå konsepter som ikke er direkte knyttet til konkrete, fysiske objekter eller opplevelser.

Logisk tenking

Logisk tenking er en tankeprosess hvor vi bruker resonnement for å trekke en konklusjon fra en gitt informasjon.

Kreativ tenking

Kreativ tenking er evnen til å generere nye og originale ideer, konsepter eller løsninger på problemer. Vi går her igjennom begrepet.

Kritisk tenking

Kritisk tenkning er evnen til å analysere informasjon og argumenter på en systematisk og objektiv måte, for å vurdere argumentets gyldighet.

Digital kompetanse

Digital kompetanse er kunnskap om bruk av digitale verktøy og en forståelse av hvordan disse verktøyene kan utnyttes til spesifikke formål.

Kunnskapstyper

Kunnskapstyper er måter å klassifisere kunnskap på. Det finnes mange måter å klassifisere kunnskap på, avhengig av perspektiv og kontekst.

Religionsfilosofi

Religionsfilosofi er en gren av filosofien som utforsker spørsmål knyttet til religion, inkludert eksistensen og naturen til Gud

Behovsdrevet innovasjon

Behovsdrevet innovasjon handler om å forstå brukerens eksisterende og fremtidige behov, og vektlegge dette gjennom hele innovasjonsprosessen.

Kreativitet

Kreativitet er evnen til å skape nye og nyttige resultater, samt ha viljen til å leke med nye idéer og muligheter.

Femfaktormodellen for personlighet

Femfaktormodellen beskriver personligheten gjennom fem brede dimensjoner, som hver representerer et spektrum av personlighetstrekk.

Persuasion Knowledge Model (overtalelseskunnskapsmodellen)

Persuasion knowledge er forbrukers kapasitet til å lære om overtalelse over tid, inkl. hvordan håndterer egne psykologiske aktiviteter

Perseptuell og selektiv tolkning – Hvordan vi tolker sanseinntrykk

Perseptuell tolkning refererer til prosessen der hjernen tolker og gir mening til sensorisk informasjon mottatt fra sansene.

Perseptuell organisering: – Hvordan organiserer vi sanseinntrykk?

Perseptuell organisering er prosessene hjernen bruker for å strukturere og tolke sanseinntrykk til en forståelig og helhetlig oppfatning.

Selektiv oppmerksomhet: – Hvordan få oppmerksomhet?

Selektiv oppmerksomhet er hjernens evne til å fokusere på en bestemt stimulus eller oppgave mens man ignorerer andre distraherende stimuli.

Psykiske forsvarsmekanismer

Psykologiske forsvarsmekanismer er ubevisste strategier som vi bruker for å beskytte oss mot angst, stress og ubehagelige følelser.

Selektiv eksponering : – Hvordan velger vi ut stimuli ?

Selektiv eksponering er prosessen der individer velger hvilke stimuli de lar seg eksponere for i en persepsjonsprosess.

Persepsjon

Persepsjon er de trinnene som hjernen gjennomgår for å oppdage, organisere, tolke og bevisst oppfatte sensorisk informasjon.

Sansesystemet (våre 7 sanser)

Sansesystemet er en kompleks struktur som inkluderer alle de sansene vi bruker for å oppfatte omgivelsene og kroppen vår.

Synssans (øyet)

Synssansen, eller visuell sans, er vår evne til å oppfatte og tolke lys og visuelle stimuli gjennom øynene.

Luktesans (nesa)

Vår luktesans er vår evne til å oppfatte og identifisere lukter gjennom nesen. Denne sansen spiller en viktig rolle i smaksopplevelsen.

Høresans (øret)

Høresans er evnen til å oppfatte lyd gjennom ørene. Den er essensiell for kommunikasjon og oppfattelse av omgivelsene.

Smakssans (tunga)

Smakssansen gir oss evnen til å oppfatte smaker fra ulike stoffer som kommer i kontakt med smaksløkene på tungen.

Likevektsans (balansesans) og stillingsans

I det indre øret sitter likevektsans og stillingssans som forteller oss om vi går, sitter, har hodet nedover eller holder på å falle.

Følesans (huden)

Følesans er kroppens evne til å oppfatte og reagere på fysiske stimuli som berøring, trykk, varme, kulde og smerte.

Religion (betydning for kultur og atferd)

En gjennomgang av hvilken betydning religionen har på vår kultur og atferd i praksis, selv for dem som ikke er personlig troende.

Generasjon Alpha

Generasjon Alfa er den generasjonen som er født etter Generasjon Z, og omfatter dem som er født mellom 2010 og midten av 2020-årene. 

Psykoanalyse -> Personlighet ut i fra det psykoanalytiske perspektiv

Psykoanalysen påstår at det er indre drivkrefter (drifter og motiv) som styrer vår atferd og danner vår personlighet.

Hygienefaktorenes betydning

For en leder er det viktig å sørge for at organisasjonen har sørget for å få på plass alle hygienefaktorene for å unngå mistrivsel i jobben.

Hukommelse

Hukommelse er evnen til å lagre, beholde og hente frem informasjon (stimuli) vi har tolket for senere bruk. Vi har flere hukommelser.

Divergent, konvergent og lateral tenkning

En gjennomgang av forskjellen mellom divergent, konvergent og lateral tenkning og hva vi bør vektlegge i kreative prosesser.

Intelligens (IQ)

Intelligens er evnen til å kunne anvende tidligere erfaring og kunnskap i nye oppgaver og situasjoner. De finnes flere former for intelligens