Uformell og formell kunnskap
Formell (explicit) og uformell (tacit) kunnskap, hvor den eksplisitt kunnskapen har større verdi enn taus kunnskap
Generasjon Y (“Millennials”)
Generasjon Y er født mellom 1979 - 1996, og er en generasjon som har vokst opp i en tid med rask teknologisk endring og globalisering.
Generasjon X
Generasjon X er personer født omtrent mellom 1965 og 1976. Denne generasjonen kom etter babyboomerne og før millennials.
Babyboomere
Babyboomere (etter engelsk baby boomers) refererer til generasjonen født i årene etter andre verdenskrig fra og med 1946 til 1964.
Den stille generasjonen
Den stille generasjonen, "den tradisjonelle generasjonen", refererer til personer som er født mellom 1928 og 1945.
Krigsgenerasjonen
Krigsgenerasjonen viser til personer født omtrent mellom 1901 og 1927, og kom etter den tapte generasjonen.
Kulturelle generasjoner (Generasjon: Babyboomere, X, Y, Z og Alfa)
På hvilken måte styrer vår kulturelle generasjon vårt verdensbilde, verdigrunnlag, holdninger og preferanser?
Metakognitiv tenking
Metakognitiv tenking er evnen til å reflektere over, forstå og kontrollere ens egne tankeprosesser. Dette innebærer å forstå seg selv.
Abstrakt tenking
Abstrakt tenking er evnen til å forstå konsepter som ikke er direkte knyttet til konkrete, fysiske objekter eller opplevelser.
Logisk tenking
Logisk tenking er en tankeprosess hvor vi bruker resonnement for å trekke en konklusjon fra en gitt informasjon.
Kreativ tenking
Kreativ tenking er evnen til å generere nye og originale ideer, konsepter eller løsninger på problemer. Vi går her igjennom begrepet.
Kritisk tenking
Kritisk tenkning er evnen til å analysere informasjon og argumenter på en systematisk og objektiv måte, for å vurdere argumentets gyldighet.
Digital kompetanse
Digital kompetanse er kunnskap om bruk av digitale verktøy og en forståelse av hvordan disse verktøyene kan utnyttes til spesifikke formål.
Kunnskapstyper
Kunnskapstyper er måter å klassifisere kunnskap på. Det finnes mange måter å klassifisere kunnskap på, avhengig av perspektiv og kontekst.
Religionsfilosofi
Religionsfilosofi er en gren av filosofien som utforsker spørsmål knyttet til religion, inkludert eksistensen og naturen til Gud
Behovsdrevet innovasjon
Behovsdrevet innovasjon handler om å forstå brukerens eksisterende og fremtidige behov, og vektlegge dette gjennom hele innovasjonsprosessen.
Kreativitet
Kreativitet er evnen til å skape nye og nyttige resultater, samt ha viljen til å leke med nye idéer og muligheter.
Femfaktormodellen for personlighet
Femfaktormodellen beskriver personligheten gjennom fem brede dimensjoner, som hver representerer et spektrum av personlighetstrekk.
Persuasion Knowledge Model (overtalelseskunnskapsmodellen)
Persuasion knowledge er forbrukers kapasitet til å lære om overtalelse over tid, inkl. hvordan håndterer egne psykologiske aktiviteter
Perseptuell og selektiv tolkning – Hvordan vi tolker sanseinntrykk
Perseptuell tolkning refererer til prosessen der hjernen tolker og gir mening til sensorisk informasjon mottatt fra sansene.
Perseptuell organisering: – Hvordan organiserer vi sanseinntrykk?
Perseptuell organisering er prosessene hjernen bruker for å strukturere og tolke sanseinntrykk til en forståelig og helhetlig oppfatning.
Selektiv oppmerksomhet: – Hvordan få oppmerksomhet?
Selektiv oppmerksomhet er hjernens evne til å fokusere på en bestemt stimulus eller oppgave mens man ignorerer andre distraherende stimuli.
Psykiske forsvarsmekanismer
Psykologiske forsvarsmekanismer er ubevisste strategier som vi bruker for å beskytte oss mot angst, stress og ubehagelige følelser.
Selektiv eksponering : – Hvordan velger vi ut stimuli ?
Selektiv eksponering er prosessen der individer velger hvilke stimuli de lar seg eksponere for i en persepsjonsprosess.
Persepsjon
Persepsjon er de trinnene som hjernen gjennomgår for å oppdage, organisere, tolke og bevisst oppfatte sensorisk informasjon.
Sansesystemet (våre 7 sanser)
Sansesystemet er en kompleks struktur som inkluderer alle de sansene vi bruker for å oppfatte omgivelsene og kroppen vår.
Synssans (øyet)
Synssansen, eller visuell sans, er vår evne til å oppfatte og tolke lys og visuelle stimuli gjennom øynene.
Luktesans (nesa)
Vår luktesans er vår evne til å oppfatte og identifisere lukter gjennom nesen. Denne sansen spiller en viktig rolle i smaksopplevelsen.
Høresans (øret)
Høresans er evnen til å oppfatte lyd gjennom ørene. Den er essensiell for kommunikasjon og oppfattelse av omgivelsene.
Smakssans (tunga)
Smakssansen gir oss evnen til å oppfatte smaker fra ulike stoffer som kommer i kontakt med smaksløkene på tungen.
Likevektsans (balansesans) og stillingsans
I det indre øret sitter likevektsans og stillingssans som forteller oss om vi går, sitter, har hodet nedover eller holder på å falle.
Følesans (huden)
Følesans er kroppens evne til å oppfatte og reagere på fysiske stimuli som berøring, trykk, varme, kulde og smerte.
Religion (betydning for kultur og atferd)
En gjennomgang av hvilken betydning religionen har på vår kultur og atferd i praksis, selv for dem som ikke er personlig troende.
Generasjon Alpha
Generasjon Alfa er den generasjonen som er født etter Generasjon Z, og omfatter dem som er født mellom 2010 og midten av 2020-årene.
Psykoanalyse -> Personlighet ut i fra det psykoanalytiske perspektiv
Psykoanalysen påstår at det er indre drivkrefter (drifter og motiv) som styrer vår atferd og danner vår personlighet.
Hygienefaktorenes betydning
For en leder er det viktig å sørge for at organisasjonen har sørget for å få på plass alle hygienefaktorene for å unngå mistrivsel i jobben.
Hukommelse
Hukommelse er evnen til å lagre, beholde og hente frem informasjon (stimuli) vi har tolket for senere bruk. Vi har flere hukommelser.
Emosjoner (følelser)
Emosjoner - følelser - er noe som oppstår når en begivenhet berører vårt verdisystem. Dette er komplekse psykologiske tilstander.
Divergent, konvergent og lateral tenkning
En gjennomgang av forskjellen mellom divergent, konvergent og lateral tenkning og hva vi bør vektlegge i kreative prosesser.
Intelligens (IQ)
Intelligens er evnen til å kunne anvende tidligere erfaring og kunnskap i nye oppgaver og situasjoner. De finnes flere former for intelligens
Temperament
Temperament refererer til de medfødte delene ved vår persons personlighet som påvirker hvordan vi umiddelbart reagerer på verden rundt oss.
Det kognitive kartet
Et kognitivt kart er en mental representasjon av hvordan en person oppfatter og organiserer informasjon om sin omverden.
Tenking (tankeprosessen)
Tenking og det tankemessige utviklingsområdet tar for seg menneskets tenkning og evnen det har til å løse problemer av alle slag.
Den tankemessige utviklingen
Piaget deler den tankemessige utviklingen inn i fire perioder, og vi skal nå se nærmere på hva som kjennetegner hver av disse periodene.
Generasjon Z (“Snøfnuggenerasjonen”)
Den mest ekstreme generasjonen er Generasjon Z. De er født mellom 1995 2010, og er kommer etter Generasjon Y og Generasjon Alpha.
Geografi
Med geografi menes i denne sammenheng studiet av mennesket i relasjon til de romlige omgivelser og hvordan både naturgitte og menneskeskapte faktorer ved omgivelsene påvirker og blir påvirket av menneskelig aktivitet.
Enkeltkrets-, dobbeltkrets- og deuterolæring
Argyris/Schön sier at det finnes 3 nivåer for læring: enkelkretslæring (enkeltsløyfet), dobbelkretslæring (dobbeltsløyfet) og deuterolæring
Leseteknikker
Leseteknikker er forskjellige metoder å lese på som gjør at en får en bedre forståelse og beste oversikt over innholdet en leser.
Notatteknikk
Notatteknikk er alle studieteknikker som prøver å hjelpe deg:å lære gjennom å skrive ned egne notater med egne ord på en lærerik måte.
Instrumentell betinging (operant betinging)
Instrumentell betinging, også kalt operant betinging, eller "læring ved prøving og feiling". Her påvirkes atferden etter konsekvensene.
Klassisk betinging
Klassisk betinging er en av de grunnleggende metoder for læring. Prinsippet om klassisk betinging kommer fra Ivan Pavlov. En russisk fysiolog
Habituering og sensitivering
Den antatt enkleste formene for læring er habituering og sensitivering. Prosessene er kun koblet til en og en stimulus om gangen.
Kognitivisme (kognitiv læringsteori)
Kognitiv læringsteori tar utgangspunkt i at læring er situasjonsbestemt og at den skjer inne i hodet til individet.
Behaviorisme
I behaviorismen er vi opptatt av å studere observerbar atferd og de miljømessige faktorene som påvirker den.
Læringsteorier
Læringsteorier er rammeverk som forklarer hvordan mennesker tilegner seg, bearbeider og beholder kunnskap.
Situasjonsbestemt atferd
Situasjonsbestemt atferd viser til hvordan den spesifikke situasjonen en person befinner seg i påvirker atferden.
Sosialantropologi
Sosialantropologien studerer individet som et “stammemedlem” i en kultur og prøver å forklare hvordan makro-omgivelsene påvirker atferden.
Familie (Primærgruppen)
Familie er en gruppe mennesker som er knyttet sammen gjennom slektskap, ekteskap eller adopsjon. Familien står for primærsosialisering.
Venner og bandwagon – effekt
Venner er personer som du har et nært og tillitsfullt forhold til. Vennskap er basert på gjensidig tillit, respekt, støtte og omsorg.
Referansegruppe
En referansegruppe er en gruppe personer som vi bruker som en standard for å sammenligne våre egne holdninger, verdier og atferd med.
Sosiale roller (Uformelle- og formelle roller)
Sosiale roller er forventningene som er knyttet til en person bare fordi de er i en bestemt stilling eller posisjon.
Sosiale normer
Sosiale normer er uskrevne regler vi følger for rå bli akseptert av en gruppe eller samfunn som et medlem. De styrer holdninger og atferd.
Språk
Språk er det viktigste kjennetegnet som skiller mennesket fra andre vesener. Språket er helt sentralt i menneskelig tenkning og samhandling
Artefakter
Artefakter er alle konkrete fysiske gjenstander, tekst, språk og atferd i en kultur. Artefaktene er kulturtelle symboler.
Kulturuttrykk
Med kulturuttrykk menes: ”de ulike symbolske prosesser, objekter, strukturer og handlinger som inngår i kulturen"
Sosial klasse
Sosial klasse viser til en hierarkisk inndeling av et samfunn i grupper basert på økonomiske, sosiale og kulturelle kriterier.
Subkultur
Subkultur er en begrenset kulturell gruppe som lever sammen som et identifiserbart segment innenfor et større og mer komplekst samfunn.
Kultur
Hva er en kultur, hva inngår i den og hvordan påvirker kulturen vår atferd? I denne artikkelen ser vi på dette.
Sosialiseringsprosessen
Den prosessen alle mennesker, i alle samfunn, går gjennom for å lære normene, verdiene, ferdighetene og kunnskapene de trenger i samfunnet.
Samfunnsosialisering (tertiærsosialisering)
Samfunnsosialisering, også kalt tertiærsosialisering er den livslange sosialiseringsprosessen som gjør oss til gode samfunnsborgere.
Sekundærsosialisering
Sekundær sosialisering refererer til prosessen hvor vi tilegner oss normer, verdier og atferd som er passende for spesifikke situasjoner.
Primærsosialisering
Primærsosialisering er den sosialiseringen vi får gjennom personlig kontakt med vår nærmeste familie og storfamile.
Sosial læringsteori
Mens psykoanalysen mener at vi styres av våre indre drivkrefter, mener sosial læringsteori at det er omgivelsene som styrer vår atferd.
Innsiktlæring (kognitiv læring)
Innsiktlæring går i psykologien under navnet kognitiv læring og kompleks læring. Dvs. læring som krever tankevirksomhet.
Vaner
En vane eller uvane er en automatisk oppførselsrutine som gjentas regelmessig, uten at vi tenker over det. Vanene er lærte.
Holdning
En holdning er en lært tilbøyelighet til å reagere gjennomgående positivt, negativt eller nøytralt på et objekt
Holdningsendring
Holdningsendringer er mulig å få til siden en holdning er en lært tilbøyelighet. Det som er lært kan avlæres og omlæres, men det tar tid.
Trekomponentmodellen (holdninger)
Trekomponentmodellen er den mest brukte holdningmodellen. En holdning består av tre komponenter; kognisjon, emosjon og konasjon.
ELM-modellen (Elaboration Likelihood Model)
Elaboration Likelihood Model, forkortet til ELM-modellen, ble utviklet av Richard E. Petty og John Cacioppo i 1986
Attribusjonsteori
Attribusjonsteori er en psykologisk teori som undersøker hvordan mennesker forklarer årsakene til andres og egen atferd.
Konsistensteorier og kognitiv dissonans (balanseteori og dissonansteori)
Konsistensteorier er blant de mest sentrale forklaringsmodellene på hvilke mekanismer som er med på å endre holdningene våre.
Behov og behovsteori
Et "behov" er en følt mangel som er nødvendig for vårt velvære. F.eks. mat. Det finnes mange teorier som prøver å forklare begrepet.
Motivasjon og incitamenter (belønningssystem)
Motivasjon defineres som "de faktorene som gir atferd energi og retning". Energi stammer fra behovet, og retningen defineres av målobjektet.
Indre motivasjon
Indre motivasjon er den form for motivasjon som kommer fra egne interesser, glede og indre drivkraft, istedenfor fra en ytre belønninger.
Ytre motivasjon
Ytre motivasjon oppstår når vi utfører en handling som følge av press fra andre. Denne motivasjonen er instrumentell.
ERG teori (behovsteori)
ERG teori er en behovsteori som er utviklet av Alderfer, og som trekker Maslows behovsnivåer sammen til tre behovskategorier:
McClellands behovsteori
Mcclellands behovsteori sammenfatter Maslows behovshierarki til 3 sentrale menneskelige behov: prestasjonsbehov, kontaktbehov og maktbehov.
Forsterkningsteori (motivasjonsteori)
Skinner`s forsterkningteori er en motivasjonsteori som kan brukes til å forstå folks atferd i ulike situasjoner.
Likeverdsteori (motivasjonsteori)
Likeverdsteori er en teori innen arbeids- og organisasjonspsykologi som fokuserer på hvordan rettferdighet påvirker ansattes motivasjon.
Målsettingsteori (motivasjonsteori)
Målsettingsteori er en kognitiv motivasjonsteori, der fokuset er rettet mot målets betydning som motivasjonsfaktor.
Forventningsteorien
Forventningsteorien er en motivasjonsteori som sier at vi alltid vil velge den løsningen som vi forventer vil gi oss høyest belønning.
Selvledelse (empowerment)
Med selvledelse menes metoder, ferdigheter og strategier som en kan benytte seg av for å styre egne aktiviteter og målsettinger.
Selvbestemmelsesteorien
Selvbestemmelsesteorien, eller "Self-Determination Theory", er en behovsteori som ble publisert av Deci og Ryan i 1985.
Motivasjonsbegrepet i en historisk sammenheng
En gjennomgang av den historiske utviklingen i motivasjonsbegrepet og teoriene tilhørende hver epoke.
Behov, motiver og verdier
Det finnes ingen standardisert inndeling av menneskelige verdier, men det ser det ut til at våre verdier faller i tre hovedkategorier:
Motivasjon (motiv)
Motivasjon er en prosess som påvirker retningen, utholdenheten og styrken i all målrettet menneskelig atferd.
Aktiv læring (lesing)
Forståelse er grunnlaget for læring, men er i seg selv ikke nok. Du må lese aktivt og anstrenge hjernen mens du leser for å huske det.
Ta kunnskapen ASAP i bruk
Den beste måten å lære og huske nye ting på, er å gjøre bruk av kunnskapen så raskt som mulig.
