Temperament
Temperament refererer til de medfødte delene ved vår persons personlighet som påvirker hvordan vi umiddelbart reagerer på verden rundt oss.
Det kognitive kartet
Et kognitivt kart er en mental representasjon av hvordan en person oppfatter og organiserer informasjon om sin omverden.
Tenking (tankeprosessen)
Tenking og det tankemessige utviklingsområdet tar for seg menneskets tenkning og evnen det har til å løse problemer av alle slag.
Den tankemessige utviklingen
Piaget deler den tankemessige utviklingen inn i fire perioder, og vi skal nå se nærmere på hva som kjennetegner hver av disse periodene.
Generasjon Z (“Snøfnuggenerasjonen”)
Den mest ekstreme generasjonen er Generasjon Z. De er født mellom 1995 2010, og er kommer etter Generasjon Y og Generasjon Alpha.
Geografi
Med geografi menes i denne sammenheng studiet av mennesket i relasjon til de romlige omgivelser og hvordan både naturgitte og menneskeskapte faktorer ved omgivelsene påvirker og blir påvirket av menneskelig aktivitet.
Enkeltkrets-, dobbeltkrets- og deuterolæring
Argyris/Schön sier at det finnes 3 nivåer for læring: enkelkretslæring (enkeltsløyfet), dobbelkretslæring (dobbeltsløyfet) og deuterolæring
Leseteknikker
Leseteknikker er forskjellige metoder å lese på som gjør at en får en bedre forståelse og beste oversikt over innholdet en leser.
Notatteknikk
Notatteknikk er alle studieteknikker som prøver å hjelpe deg:å lære gjennom å skrive ned egne notater med egne ord på en lærerik måte.
Instrumentell betinging (operant betinging)
Instrumentell betinging, også kalt operant betinging, eller "læring ved prøving og feiling". Her påvirkes atferden etter konsekvensene.
Klassisk betinging
Klassisk betinging er en av de grunnleggende metoder for læring. Prinsippet om klassisk betinging kommer fra Ivan Pavlov. En russisk fysiolog
Habituering og sensitivering
Den antatt enkleste formene for læring er habituering og sensitivering. Prosessene er kun koblet til en og en stimulus om gangen.
Kognitivisme (kognitiv læringsteori)
Kognitiv læringsteori tar utgangspunkt i at læring er situasjonsbestemt og at den skjer inne i hodet til individet.
Behaviorisme
I behaviorismen er vi opptatt av å studere observerbar atferd og de miljømessige faktorene som påvirker den.
Læringsteorier
Læringsteorier er rammeverk som forklarer hvordan mennesker tilegner seg, bearbeider og beholder kunnskap.
Situasjonsbestemt atferd
Situasjonsbestemt atferd viser til hvordan den spesifikke situasjonen en person befinner seg i påvirker atferden.
Sosialantropologi
Sosialantropologien studerer individet som et “stammemedlem” i en kultur og prøver å forklare hvordan makro-omgivelsene påvirker atferden.
Familie (Primærgruppen)
Familie er en gruppe mennesker som er knyttet sammen gjennom slektskap, ekteskap eller adopsjon. Familien står for primærsosialisering.
Venner og bandwagon – effekt
Venner er personer som du har et nært og tillitsfullt forhold til. Vennskap er basert på gjensidig tillit, respekt, støtte og omsorg.
Referansegruppe
En referansegruppe er en gruppe personer som vi bruker som en standard for å sammenligne våre egne holdninger, verdier og atferd med.
Sosiale roller (Uformelle- og formelle roller)
Sosiale roller er forventningene som er knyttet til en person bare fordi de er i en bestemt stilling eller posisjon.
Sosiale normer
Sosiale normer er uskrevne regler vi følger for rå bli akseptert av en gruppe eller samfunn som et medlem. De styrer holdninger og atferd.
Språk
Språk er det viktigste kjennetegnet som skiller mennesket fra andre vesener. Språket er helt sentralt i menneskelig tenkning og samhandling
Artefakter
Artefakter er alle konkrete fysiske gjenstander, tekst, språk og atferd i en kultur. Artefaktene er kulturtelle symboler.
Kulturuttrykk
Med kulturuttrykk menes: ”de ulike symbolske prosesser, objekter, strukturer og handlinger som inngår i kulturen"
Sosial klasse
Sosial klasse viser til en hierarkisk inndeling av et samfunn i grupper basert på økonomiske, sosiale og kulturelle kriterier.
Subkultur
Subkultur er en begrenset kulturell gruppe som lever sammen som et identifiserbart segment innenfor et større og mer komplekst samfunn.
Kultur
Hva er en kultur, hva inngår i den og hvordan påvirker kulturen vår atferd? I denne artikkelen ser vi på dette.
Sosialiseringsprosessen
Den prosessen alle mennesker, i alle samfunn, går gjennom for å lære normene, verdiene, ferdighetene og kunnskapene de trenger i samfunnet.
Samfunnsosialisering (tertiærsosialisering)
Samfunnsosialisering, også kalt tertiærsosialisering er den livslange sosialiseringsprosessen som gjør oss til gode samfunnsborgere.
Sekundærsosialisering
Sekundær sosialisering refererer til prosessen hvor vi tilegner oss normer, verdier og atferd som er passende for spesifikke situasjoner.
Primærsosialisering
Primærsosialisering er den sosialiseringen vi får gjennom personlig kontakt med vår nærmeste familie og storfamile.
Sosial læringsteori
Mens psykoanalysen mener at vi styres av våre indre drivkrefter, mener sosial læringsteori at det er omgivelsene som styrer vår atferd.
Innsiktlæring (kognitiv læring)
Innsiktlæring går i psykologien under navnet kognitiv læring og kompleks læring. Dvs. læring som krever tankevirksomhet.
Vaner
En vane eller uvane er en automatisk oppførselsrutine som gjentas regelmessig, uten at vi tenker over det. Vanene er lærte.
Holdning
En holdning er en lært tilbøyelighet til å reagere gjennomgående positivt, negativt eller nøytralt på et objekt
Holdningsendring
Holdningsendringer er mulig å få til siden en holdning er en lært tilbøyelighet. Det som er lært kan avlæres og omlæres, men det tar tid.
Trekomponentmodellen (holdninger)
Trekomponentmodellen er den mest brukte holdningmodellen. En holdning består av tre komponenter; kognisjon, emosjon og konasjon.
ELM-modellen (Elaboration Likelihood Model)
Elaboration Likelihood Model, forkortet til ELM-modellen, ble utviklet av Richard E. Petty og John Cacioppo i 1986
Attribusjonsteori
Attribusjonsteori er en psykologisk teori som undersøker hvordan mennesker forklarer årsakene til andres og egen atferd.
Konsistensteorier og kognitiv dissonans (balanseteori og dissonansteori)
Konsistensteorier er blant de mest sentrale forklaringsmodellene på hvilke mekanismer som er med på å endre holdningene våre.
Behov og behovsteori
Et "behov" er en følt mangel som er nødvendig for vårt velvære. F.eks. mat. Det finnes mange teorier som prøver å forklare begrepet.
Motivasjon og incitamenter (belønningssystem)
Motivasjon defineres som "de faktorene som gir atferd energi og retning". Energi stammer fra behovet, og retningen defineres av målobjektet.
Indre motivasjon
Indre motivasjon er den form for motivasjon som kommer fra egne interesser, glede og indre drivkraft, istedenfor fra en ytre belønninger.
Ytre motivasjon
Ytre motivasjon oppstår når vi utfører en handling som følge av press fra andre. Denne motivasjonen er instrumentell.
ERG teori (behovsteori)
ERG teori er en behovsteori som er utviklet av Alderfer, og som trekker Maslows behovsnivåer sammen til tre behovskategorier:
McClellands behovsteori
Mcclellands behovsteori sammenfatter Maslows behovshierarki til 3 sentrale menneskelige behov: prestasjonsbehov, kontaktbehov og maktbehov.
Forsterkningsteori (motivasjonsteori)
Skinner`s forsterkningteori er en motivasjonsteori som kan brukes til å forstå folks atferd i ulike situasjoner.
Likeverdsteori (motivasjonsteori)
Likeverdsteori er en teori innen arbeids- og organisasjonspsykologi som fokuserer på hvordan rettferdighet påvirker ansattes motivasjon.
Målsettingsteori (motivasjonsteori)
Målsettingsteori er en kognitiv motivasjonsteori, der fokuset er rettet mot målets betydning som motivasjonsfaktor.
Forventningsteorien
Forventningsteorien er en motivasjonsteori som sier at vi alltid vil velge den løsningen som vi forventer vil gi oss høyest belønning.
Selvledelse (empowerment)
Med selvledelse menes metoder, ferdigheter og strategier som en kan benytte seg av for å styre egne aktiviteter og målsettinger.
Selvbestemmelsesteorien
Selvbestemmelsesteorien, eller "Self-Determination Theory", er en behovsteori som ble publisert av Deci og Ryan i 1985.
Motivasjonsbegrepet i en historisk sammenheng
En gjennomgang av den historiske utviklingen i motivasjonsbegrepet og teoriene tilhørende hver epoke.
Behov, motiver og verdier
Det finnes ingen standardisert inndeling av menneskelige verdier, men det ser det ut til at våre verdier faller i tre hovedkategorier:
Motivasjon (motiv)
Motivasjon er en prosess som påvirker retningen, utholdenheten og styrken i all målrettet menneskelig atferd.
Aktiv læring (lesing)
Forståelse er grunnlaget for læring, men er i seg selv ikke nok. Du må lese aktivt og anstrenge hjernen mens du leser for å huske det.
Ta kunnskapen ASAP i bruk
Den beste måten å lære og huske nye ting på, er å gjøre bruk av kunnskapen så raskt som mulig.
Kosthold og læring
Hold et variert kosthold for å optimalisere læringen. Hjernen trenger både proteiner, karbohydrater og fettstoffer for å fungere optimalt.
Buddhismen (Fakta, religion og atferd)
Buddhismen er en ikke gudelig religion og filosofi som er basert på læren til den indiske prinsen Siddharta Gautama.
Verdi og verdier
I dagligtale benyttes begrepet verdi ofte om det som vi oppfatter som ”det gode”. Begrepet verdi står for: "Alt det som er verdifullt for menneske".
Den speilvendte Janteloven
Ønsker du å lære noe nytt, få folk til å høre på deg, prestere bedre enn gjennomsnittet eller bli en "vinnertype" må du starte med å ha troen på deg selv.
Maslows behovspyramide
Hvilke behov mennesker har, har psykologen A.H.Maslow utviklet en teori om. Den er nå allment anerkjent og kalles Maslows behovhierarki.
Instinkter og drifter (Homostasen)
Hvilke instinker og drifter (Homostasen) har vi og hvilken betydning har disse faktorene for vår atferd?
Hjernen
Størrelsen på hjernen er det som skiller mennesket fra resten av dyrerike. Hjernen er vårt viktigste organ
Nervesystemet
Hjernen er koblet til nervesystemet som overvåker organene, modellerer og prosesserer sanseinntrykkene til handlinger og kontrollerer alle signaler
Prososial atferd
God sosial atferd blir også kalt prososial atferd (pro = for, fram), dvs. handlinger som har til hensikt å støtte, hjelpe eller være til nytte for andre mennesker.
Personlighet
De karakteristiske mønstre av tanker, følelser og handlinger som utgjør et individs særegne stil og som innvirker på det tilpasning til omgivelsene
Demografi & demografisk segmentering
På hvilken måte påvirker demografi folks atferd og utviklingen, og hvordan kan vi segmentere et marked med bruk av demografiske kriterier?
Virkelighetsoppfatningen og grunnleggende antagelser
Defineres her som oppfatninger om virkeligheten som medlemmene av kulturen utvikler og bruker for å skape mening i det de erfarer
Stress
Stress er et mønster av fysiologiske, atferdsmessige, emosjonelle eller kognitive responser på stimuli som oppfattes å hindre eller true oss
Atferdsteorier : Teorier som forklarer menneskelig atferd
Det som gjør det vanskelig å forstå atferd er at ulike fagdisipliner gir oss ulike svar på hva som påvirker og styrer atferden vår.Det som gjør det vanskelig å forstå atferd er at ulike fagdisipliner gir oss ulike svar på hva som påvirker og styrer atferden vår.
Hva er forbrukeratferd?
Jo mer man vet om forbrukernes adferd med hensyn til kjøp og bruk av varer og tjenester, desto enklere er det å tilfredsstille deres behov og ønsker.
Arv og miljø
Hva er medfødte egenskaper og hvilke utvikler vi gjennom kontakt med omgivelsene rundt oss? Arveanlegget ligger i genene.
Bruk av musikk og lyd i læring
Musikk påvirker alle prosesser i hjernen og kan aktivere deler av hjernen det er vanskelig å aktivere i stillhet.
Selvbilde og selvtillit (fenomenologi)
Selvbildet består av to komponenter. Et meningsinnhold og en verdiladning. Meningsinnholdet er vår subjektive oppfatning av hva og hvem vi er, mens
Personlighet basert på sosial læringsteori
Sosial læringsteori er på mange måter motsvaret til psykoanalysen. Mens psykoanalysen påstår at indre drivkrefter bestemmer vår atferd, mener de sosial læringsteori at det er omgivelsene som styrer den.
Interaksjonistiske syn på personlighet
Sier at situasjons- og personfaktorer alltid medvirker i “produksjonen” av atferd.
Islam (Fakta, religion og atferd)
Islam er den yngste av de store verdensreligionene, hvor de islamsk troende kalles en muslim. I dag er islam den nest største religionen i verden etter kristendommen
Kristendom (Fakta, religion og atferd)
Kristendommen er en abrahamittisk religion som startet som en av mange apokalyptiske bevegelser i Israel på Jesu tid.
Hinduisme (Fakta, religion og atferd)
Hinduisme er den eldste av de store verdensreligionene, med rundt én milliard tilhengere. De fleste lever i India.
Eriksons 8-trinnsmodell for menneskelig utvikling
Modellen tar for seg miljøet vi modnes og lærer i, og viser hvordan vi utvikler oss sosialt gjennom livet gjennom sosialisering.
Jødedom (Fakta, religion og atferd)
Jødedommen er den eldste av de tre store monoteistiske verdensreligionene, jødenes religiøse kultur og moderreligion for kristendommen.
Religion (i ledelse og markedsføring)
En gjennomgang av hvilken betydning religionen har i ledelse og markedsføring. Vi ser her på hva som må vurderes og kartlegges.
Modell for personlig læring
Forutsetningen for å kunne lære noe i deres modell er at den enkelte er villig til å delta i en læringsprosess.
Arv (genetikk) forklarer bare vår grunnleggende atferd
Det å finne mat, drikke, beskyttelse, varme, ly og en seksuell partner har alltid vært drivkraften bak vårt mest primitive atferdsmønster.
Menneskets evolusjonsprosess
Darwin sin evolusjonsteori har lært oss at livet til mennesket og alle andre levende organismer er en kontinuerlig utviklingsprosess
Læringsprosessen
All læring skjer som en læringsprosess som kan deles opp i fire faser: Perspepsjon, læring, lagring og gjenfinning
Hvordan lærer vi hva som er rett og galt?
Hvilke verdier og normer vi legger til grunn for å avgjøre om en handling er moralsk og etisk riktig er noe vi lærer av omgivelsene våre gjennom sosialisering fra vi blir født til vi dør.
Kognitiv læring : Læringskurve, læreplatåer og pauser
Etter at du har studert en stund, vil du ofte merke at innlæringshastigheten avtar kraftig. Du har da kommet til et såkalt læreplatå.
Emosjonell integligens (EQ)
Evnen til å identifisere, vurdere og kontrollere følelser av seg selv, andre og grupper, gjennom å bruke følelser og kognitive ferdigheter.
Jobbkarakteristika-modeller
I disse modellene vurderer man faktorer ved selve jobben for å kartlegge motivasjonspotensialet i en jobb.
