Radio som informasjonskilde

Radiostrukturen i Norge består av tre segment, hvor NRK er størst med tre rikskanaler. Foruten den statseide radiostasjonen, har vi en privat, riksdekkende radiostasjon - P4.

Dagspressen i Norge

Norge har en sterk og variert presse. Ingen land leser flere aviser enn nordmenn, og ingen land har flere aviser pr. innbygger enn Norge.

Descartles metoderegler

Metoden som Descartles utarbeidet på grunnlag av disse reglene har i dag fått tilslutning som en allmenn metode, og anses for å være en fruktbar måte å mange å angripe mange problemer på.

Hva er en tilfeldig tallgenerator (RNG), og hvordan fungerer den?

En tilfeldig tallgenerator (RNG) er en teknologisk løsning som brukes til å generere tilfeldige tall, uten forutsigbarhet eller mønster.

Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS)

Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) brukes for å identifisere, vurdere og håndtere risikoer og sårbarheter knyttet til en beslutning.

ANOVA – Analysis of Variance (variansanalyse)

ANOVA (variansanalyse) er en statistisk metode som brukes for å sammenligne middelverdier (gjennomsnitt) mellom tre eller flere grupper.

Dokumentanalyse

Dokumentanalyse er en kvantitativ forskningsmetode innen samfunnsvitenskapen for å analysere tekstbasert data.

Aksjonsforskning

Aksjonsforskning er en tverrfaglig forskningsprosess hvor forskeren deltar selv aktivt i forskningsprosessen, med det mål å lære og påvirke.

Skjevhet og normalfordeling

Skjevhet og normalfordeling er to sentrale konsepter i statistikk som beskriver egenskapene til en datasett

Problem

Et problem er dissonans mellom ønsket tilstand og opplevd tilstand, mens en problemstilling er en studerbar definisjon av dette problemet.

Standardavvik og varians

Standardavvik er et mål på verdiens avvik fra gjennomsnittet, og viser hvor mye en serie med verdier avviker fra seriens gjennomsnitt.

Variasjonsbredde i utvalget (stikkprøven)

Variasjonsbredde er et mål for variasjon (spredning) i et utvalg. Forskjellen mellom høyeste og laveste verdi et utvalg eller en stikkprøve.

Stikkprøvens midtpunkt (Median, gjennomsnitt og modus)

Hvordan beregne utvalget/stikkprøvens midtpunkt? Det vil si: - Hvordan beregne median, gjennomsnitt og modus av en stikkprøve eller utvalg?

Frekvensfordeling og fordelingsanalyse

Fordelingsanalyse og frekvensfordeling er en statistisk prosess som brukes for å forstå og beskrive hvordan dataene i et datasett er fordelt.

Korrelasjon

Korrelasjon er et statistisk mål på styrken og retningen mellom to kvantitative variabler. Dvs. sammenhengen mellom dem.

T-test (Students t-test)

En t-test (også kalt Students t-test) er en test som brukes til hypotesetesting i inferensiell statistikk. Det finnes tre typer t-tester.

Kjikvadrattest

Kjikvadrattest er en statistisk test for kategoriske data som brukes for å finne ut om dataene er vesentlig forskjellig fra det vi forventet.

MANOVA (Multivariat analyse av varians)

MANOVA (Multivariat vnalyse av Varians) er en multivariat analyse som utvider ANOVA til å håndtere flere avhengige variabler samtidig.

Enkel lineær regresjon

Enkel lineær regresjon brukes til å estimere sammenhengen mellom to kontinuerlige variabler. Vi går her igjennom hvordan analysen utføres.

Gruppegjennomsnitt og mediandifferanse

Hva menes med gruppegjennomsnitt og mediandifferanse, og hvordan beregne dette gjennomsnittet eller denne medianen?

Parallellplott og trend

Parallellplott er en enkel metode for å sammenligne to stikkprøver, og er egnet når vi ønsker å få en grafisk fremstilling av trender.

Krysstabulering og marginalfordeling

Krysstabeller er sannsynligvis den analysemetoden som er best brukt innen markedsforskningen. Metoden stiller ikke krav til målenivå.

Diskriminantanalyse

Diskriminantanalyse er en statistisk teknikk som brukes til å skille mellom to eller flere grupper basert på en rekke uavhengige variabler.

Multivariat analyse

Multivariat analyse er teknikker vi benytter for å finne årsakssammenhenger mellom variabler og nøyaktige forklaringer.

Logistisk regresjonsanalyse

Logistisk regresjonsanalyse er en metode for modellere forholdet mellom en avhengig variabel og en eller flere uavhengige variabler.

Hovedkomponentanalyse (PCA)

Hovedkomponentanalyse (PCA) er en multivariat analyse som brukes i en dataanalyse til å redusere dimensjonaliteten i et datasett.

Faktoranalyse

Faktoranalyse brukes for å identifisere underliggende strukturer eller faktorer i et stort datasett, gjennom å redusere antall variabler.

Klyngeanalyse (Cluster Analysis)

Klyngeanalyse er en dataanalyse for å gruppere objekter eller datapunkter i ulike klynger eller segmenter, basert på likheter mellom dem.

Bivariat analyse – analyse av to variabler

Bivariat analyse er en analyse av sammenhengen mellom to variabler. F.eks. om variabel X påvirkes av variabel Y.

Kvalitativ dataanalyse

Kvalitativ dataanalyse analyserer kvalitative data for å trekke ut innsikt, identifisere mønstre, og forstå konsepter og fenomener.

Univariat analyse og deskriptiv statistikk

Univariat analyse og beskrivende statistikk er analyse av en variabel. Brukes til å beskrive et utvalg, med fordeling og frekvensfordeling.

Transkripsjon og transkribering

Transkripsjon og transkribering er prosessen med å konvertere lyd- eller videoinnhold til skriftlig tekst.

Observasjonsprotokoll

En observasjonsprotokoll er et kodeskjema som registrerer stikkprøve verdiene i den rekkefølgen de blir observert eller registrert.

Dataanalyse

Dataanalyse er en systematisk bearbeiding av innsamlet informasjon for å besvare problemstillingen til det vi analyserer.

Ikke-sannsynelighetsutvalg

Ikke-sannsynlighetsutvalg er en utvalgmetode som best kan beskrives som det motsatte som et sannsynlighetsutvalg.

Sannsynlighetsutvalg

Sannsynlighetsutvalg vil si at alle enheter som trekkes ut har en kjent sannsynlighet for å komme med i utvalget.

Utvalgsmetode

Utvalgsmetode er en angivelse av hvilke kriterier vi skal benytte for å trekke ut undersøkelsens utvalg på.

Utvalg og utvalgsplan

Utvalgsplanen skal fortelle hvilke enheter som skal være med i undersøkelsen, og hvordan utvalget skal trekkes for å være representativt.

Dybdeintervju – enkelt intervju

Dybdeintervju (intensive intervjuer) er et intervju med en person av gangen om et nærmere definert problem.

Fokusgruppe

Fokusgruppe er en metode som går ut på å samle sammen en gruppe mennesker til en diskusjon om et tema eller problemfelt man ønsker å studere.

Intervjumetoden

Intervjumetoden er en datainnsamlingsmetode for å samle inn primærdata gjennom intervju av respondentene (utvalget).

Laboratorieeksperiment

Et laboratorieeksperiment er et kontrollert eksperiment, hvor vi bruker standardisert prosedyre for å måle hvordan endringer i en uavhengig variabel påvirker en avhengig variabel

Felteksperiment

Et felteksperiment er en type eksperiment som utføres i naturlige omgivelser i stedet for i et kontrollert laboratoriemiljø.

Naturlig eksperiment (Sanne eksperimenter)

Naturlige eksperiment refererer til eksperimentsituasjoner som oppstår naturlig, uten at forskere har vært med på å skape dem

Eksperimenter og eksperimentmetoden (eksperimentell metode)

Eksperimenter studier hvor en forsker manipulerer og kontrollerer en eller flere uavhengige variabler og observerer den avhengige variabel.

Observasjoner (Observasjonsmetoder)

Observasjoner er metode for å samle inn data ved å observere og dokumentere atferd, hendelser eller fenomener i virkelige omgivelser.

Kvalitativ metode og forskningsdesign

Kvalitativ metode er et forskningsdesign som samler inn, analyserer og tolker kvalitative data for å besvare en problemstilling.

Forskningsprosessen – en komplett guide

Forskningsprosessen er en systematisk og trinnvis fremgangsmåte for å gjennomføre forskning. Den består av flere faser.

Kvantitativ metode og forskningsdesign

Velger vi å bruke en kvantitativ metode får vi data som kan kvantifiseres om et målbart fenomen ved bruk av et kvantitativt design.

Problemstilling (fra tema til forskningsspørsmål)

En problemstilling må bestå av et tema, bakgrunns- og formålsparagraf og forskningsspørsmål for å kunne brukes til forskning.

Pilotundersøkelse (forstudie)

Pilotundersøkelse gjennomføres for å teste forskningsdesign, metoder, og prosedyrer for feil og problemer før hovedstudiet.

Forskningsprosjektets rammebetingelser

Forskningsprosjektets rammebetingelser viser til eksterne og interne forhold som påvirker forskningens planlegging, utførelse, og evaluering.

Etiske retningslinjer for forskning

Etiske retningslinjer er et sett prinsipper, regler og retningslinjer for å vurdere om de handlingene vi gjør er riktige eller gale.

Teori

En teori er et forenklet bilde av virkeligheten. Teori = Begreper + Hypoteser/påstander

Vitenskap

Vitenskap er å frembringe ny kunnskap og systematisere den gjennom å utvikle teorier og modeller som kan trenge bak virkelighetens overflate

Inntektselasitisitet

Inntektselastisitet måler hvordan etterspørselen etter et produkt eller tjeneste reagerer på endringer i forbrukernes inntekt.

Priselastisitet

Priselastisitet er den relative mengdeendring dividert med den relative prisendring (ved uendelig små endringer i pris).

Produktkart

Produktkart er et effektivt strategisk analyseverktøy for å skaffe seg oversikt over viktige produktparametre, sett med kundens øyne.

Hermeneutikk

Hermeneutikken er den strake motsetning av positivismen, og er basert på en ren humanistisk vitenskaps forståelse.

Fenomenologi

Fenomenologi er en filosofisk retning som fokuserer på studiet av bevisstheten og opplevelsene slik de fremstår for individet.

Positivisme

Positivisme sier at den eneste gyldige kunnskapen er den som kommer fra empiriske observasjoner og vitenskapelige metoder.

Ontologi

Ontologi er læren om hva som eksisterer, spørsmål om det værende, det som finnes, dvs. hvordan virkeligheten faktisk er.

Epistemologi (erkjennelsesteori)

Epistemologi handler om hva kunnskap er, hvordan vi kan vite noe, hva som rettferdiggjør tro, og hvordan vi kan skille mellom sann og falsk

Porter diamantmodell (diamantanalyse)

Diamantanalysen er en analyse av virksomhetens eksterne arbeidsbetingelser på et makronivå, og er egnet til å kartlegge bedriftens strategiske posisjon i et langtidsperspektiv.

Segmentanalyse

Segmentanalyse er en metode for å dele en bred målgruppe opp i mindre, mer homogene segmenter som innbyrdes er heterogene.

PESTEL analyse (analyse av makroomgivelsene)

PESTEL analyse er en systematisk situasjonsanalyse av en virksomhets makroomgivelser, sett i en strategisk sammenheng.

SERVQUAL ( Service Quality Model)

Et av de mest benyttet verktøy for å måle oppfattet servicekvalitet. Dette diagnose verktøyet prøver å kartlegge betydningen av opplevelser og forventninger gjennom å ta med både opplevelsen av servicekvaliteten og forventningene til den i vurderingen av servicekvaliteten.

Tidsplan

For at en plan skal holde seg innenfor den avsatte tidsrammen, er det påkrevd at det utarbeides en tidsplan. Her lærer du hvordan.

The Service Profit Chain Model

The Service Profit Chain Model er en modell som viser hvordan de interne faktorene i en bedrift har innvirkning på de eksterne i serviceleveransesystemet og systemkvaliteten.

Tekst- og budskapsanalyser (analysemodeller)

Ønsker du å analysere innholdet i et media eller foreta en budskapanalyse finnes det ulike analysemodeller å velge mellom. En grovsortering:

Hvilke enheter og variabler må inngå i en situasjonsanalyse?

Start med å skaff deg en oversikt over hvilke aktører internt- og eksternt i virksomheten du trenger informasjon om for å kunne belyse problemstillingen med ønskede analysemetoder.

Interne informasjonskilder

Grovt sett kan disse informasjonskildene sorteres i tre kildekategorier; skriftlig, muntlig og elektronisk registrert informasjon.

Idégenerering metoder

For å redusere disse barrièrene, finnes det ulike idégenerering metoder vi kan benytte oss av for å komme frem til nye ideer som kan danne grunnlaget for en fruktbar problemstilling.

Forskningsbudsjett

For å få en oversikt over hvor mye penger analysen trenger må du utvikle et budsjett. Dvs. en økonomisk handlingsplan.

Oppfølging av situasjonsanalysen

Siste fase er oppfølging av resultatene, og går i korthet ut på å kontrollere hvorvidt anbefalingene blir satt ut i livet.

Situasjonsanalyse og rapportskriving

Siste fase i analyseprosessen er å tolke analysene og samle konklusjonene i en oversiktlig rapport.

Hvilken informasjon må samles inn i en situasjonsanalyse?

Når vi snakker om egenskaper ved undersøkelsesenhetene, tenker vi på hvilke variabler vi trenger og hvilke verdier disse variablene kan måles i.

Prognosering

Hvordan utvikle en prognose i forbindelse med en situasjonsanalyse?

Situasjonsanalysens dataanalyse

Kategoriserer og analysere dataene med sikte på å beskrive og forstå hva vi har funnet.

Valg av metode for datainnhenting til situasjonsanalysen

Hvordan skal jeg få tak i informasjonen jeg trenger til min situasjonsanalyse? Jeg går her igjennom det du må tenke på.

Valg av problemstilling til situasjonsanalysen

Et problem er dissonans mellom ønsket tilstand og opplevd tilstand. Å formulere problemstillingen er både vanskelig og viktig

Feilkilder og usikkerhet ved situasjonsanalyser

Selv om du har kvalitetssikret alle ledd i analyseprosessen, vil resultatene du har kommet frem til ikke være feilfrie av ulike årsaker. La oss derfor gjøre oss kjent med de mest grunnleggende feilkildene.

Kvalitative prognosemetoder

De to mest kjente kvalitative prognoseteknikkene er utvilsomt Delphi - metoden og Scenario - metoden.

Kvantitative prognosemetoder

Mens de kvalitative prognosemetodene gir kvalitative data om prognoseobjektet, gir de kvantitative prognosemetodene kvantitative data om prognoseobjektet.

Prognose metoder for beregning av potensiale

En gjennomgang av metoder for å beregne potensiale i en prognose

Hvordan beregne potensialet og motivasjonen?

En gjennomgang av hvordan du beregner potensialet og motivasjonen i prognose situasjoner

Selementanalyse

Hva er en selementanalyse, hva kan slike analyser brukes til og hvordan bruke selementanalyser?

Spørreskjema og spørreskjema design

Mesteparten av det man vet, er basert på generelle erfaringer. Imidlertid har dette - sammen med endel eksperimenter- ført til at man vet ganske mye om emnet og problemene.

Spørreskjema : Spørsmål og ordbruk

En viktig del av spørreskjema design er å stille de riktige spørsmålene og velge de riktige ordene. Vi går her igjennom hva du må tenke på.

Hypotese og hypotesetesting

En hypotese er en konkretisert antagelse om et faktiske forhold, eller en teori som er gjort om til en påstand som lar seg teste empirisk.

Generalisering og estimering av en stikkprøve

Å generalisere betyr at vi trekker allmenngyldige slutninger om noe basert på innsamlede kvantitative data.

Sannsynlighet og sannsynlighetsregning

Sannsynlighet er en angivelse av hvor stor sjansen er for at noe skal skje. Sannsynligheten angis som et tall mellom 0 og 1.

Andre informasjonskilder

En gjennomgang av hvilke andre informasjonskilder som finnes.

Konkurrentinformasjon fra Brønnøysundregistrene

Brønnøysundregistrene er en samlebetegnelse vi bruker på et sett offentlige registre som er lokalisert til kommunen Brønnøysund.

Fylkes-kommunal forvaltning og -planlegging

Fylkenes oppgaver omfatter hovedsakelig helsestell, videregående utdanning, kultur og samferdsel. Planleggingen deres er derfor konsentrert om disse områdene.

Juridisk teori

Hvis ikke de allerede nevnte rettskildene sier noe særlig om hvordan en rettstvist bør løses, kan man lete etter svaret i juridisk litteratur på området.

Rettspraksis

Ser vi bort fra lovteksten, er antagelig rettspraksis (tidligere dommer) den mest brukte rettskilden. Grunnen til dette skyldes at det skal være likhet for loven.

Multippel regresjon

Multippel regresjon er en analysemetode for å beskrive hvilken sammenheng det er mellom to eller flere X-variabler og en Y-variabel.

Bruk av rettskilder i en eksplorerende fase

En viktig del av mange eksplorerende undersøkelser går ut på å kartlegge de juridiske rammebetingelsene omkring problemstillingen.

Bruk av prosessdata i forskning og situasjonsanalyser

Siden prosessdata ofte innhentes i en eksplorerende fase for å gi forskerne et bilde av problemområdet, bør man vite hvilke massemedier som finnes og hvor gyldighet og pålitelighet denne informasjon er.