Atferd = Arv + miljø + læring + modning + situasjon
All menneskelig atferd er et resultat av arv og miljøet vi læres og modnes i, sammen med situasjonen vi befinner oss i.
Situasjonsbestemt atferd : – Situasjonen avgjør adferden
Situasjonen er det eneste vi kan kontrollere i 5-faktormodell for atferd: Atferd = Arv + Miljø + Læring + Modning + Situasjon
Sosial-kognitiv læring (observasjonslæring)
Sosial-kognitiv læring er læring gjennom å observere konsekvensene av andres handlinger.
Kognitiv læring : Barn vs. voksne – hvem lærer raskest?
Du lærer så lenge du lever og du lærer faktisk enkelte tanke ferdigheter bedre når du er eldre enn i tenårene.
Religion (formål, betydning og opprinnelse)
Religion er en fellesbetegnelse for ulike trossystemer og kulturelle handlingsmønstre som forutsetter at virkeligheten omfatter mer enn det fysiske.
Arvelige sykdommer
Mange sykdommer er arvelige. Det vil si at de overføres fra mor eller far til barna. Dette er sykdommer som skyldes mutasjon
Utseende vårt er genetisk bestemt
Størst effekt av arvestoffene fra vår far og mor finner vi i vårt utseende, og i mindre grad i vår atferd.
Blodtype er genetisk bestemt
Hvilken blodtype vi har er genetisk bestemt. Vi arver blodtypen til både far og mor.
Atletisk utseende og ytelse avgjøres av genetikk og miljø
Vårt atletisk utseende og ytelse avgjøres av både våre gener og miljøet rundt oss.
Språk
Språk er det viktigste kjennetegnet som skiller mennesket fra andre vesener. Språket er helt sentralt i menneskelig tenkning og samhandling
Høyde – et resultat av genetikk
Forskere anslår at rundt 80 % av vår høyde avgjøres av våre gener, selv om det er mye rundt vår høyde utvikling vi ennå ikke forstår fult ut
Hårfarge og hårtekstur – et resultat av genetikk
Hårfarge bestemmes av mengden av et pigment som kalles melanin i håret.
Øyenfargen avgjøres av genene
Selv om det er hele 16 gener som påvirker øyenfargen er det allikevel to gener som avgjør øynes farge, og de finnes begge på kromosom 15
Fingeravtrykk er genetisk bestemt
Vårt fingeravtrykk er basert på mønstrene av hudrygger på fingrene. Disse åsene er også til stede på tærne, håndflatene og føttesålene.
Behovsteori og motivasjon
Behovsteoriene sier at vi motiveres av grunnleggende behov, jf. Mazlows behovshierarki.
Opportunisme
Opportunisme er når en part i et forhold er illojal og holder tilbake verdifull informasjon for sin egen vinning, på bekostning av motparten
Optimisme og positiv psykologi
Studiet av det positive i livet, og hvordan man kan fremme de aspektene som gjør livet verdt å leve
Sosiale motivasjonsteorier
Disse teoriene sier at det er hvordan den enkelte person opplever likeverd og rettferdighet på arbeidsplassen i forhold til andre, som styrer motivasjonen.
Thorsrud sine jobbkarakteristikk teorier
Arbeidslivsforskeren og psykologen Einar Thorsrud har levert et viktig bidrag innenfor motivasjon på arbeidsplassen gjennom sin jobbkarakteristikk forskning.
Houghton og Necks teoretiske tredeling av selvledelse
“The revised self-leadership Questionaire” har blitt brukt av mange andre, og den representerer en validert måte å måle selvledelse på
Incentiv og incitamenter
De stimuli/drivkrefter som får oss motivert til å handle på en bestemt måte. De finnes fire grunnformer for incitamenter. De er ...
Hackman og Oldhams jobbkarakteristikamodell
Jobbkarakteristikamodeller er en fellesbetegnelse for teorier som baseres på at nøkkelen til ansattes motivasjon er å finne i egenskaper og forhold ved selve jobben og jobbsituasjonen.
Målsettingsteori (motivasjonsteori)
Ifølge denne teorien er intensjonen om å arbeidet mot et bestemt mål en helt sentral motivasjonskilde.
Motivasjonsteorier
Det er etter hvert blitt utviklet en mengde motivasjonsteorier som prøver å forklare oss hva motivasjon er og hva som gjør oss motivert og demotivert.
McClelands behovsteori
En teori som sammenfatter Maslows behovshierarki til 3 sentrale menneskelige behov: prestasjonsbehov, kontaktbehov og maktbehov
Forventningsteorien
Vrooms prosessorienterte forventningteori er en motivasjonmodell som prøver å vise oss at alle menneskelige handlinger er rasjonelt motivert.
Selvledelse (empowerment) og positivt lederskap
Med selvledelse menes metoder, ferdigheter og strategier som en kan benytte seg av for å styre egne aktiviteter og målsettinger.
Rettferdighetsteorien (motivasjonsteori)
En teori som sier at dersom en person oppfatter forskjeller mellom sitt eget og andres forhold mellom innsats og belønning, vil de bli motivert til å redusere denne forskjellen.
Likeverdsteori (motivasjonsteori)
Teori som baserer seg på sosiale sammenligningsprosesser for å se etter likeverd og rettferdighet. En kraftig kilde til motivasjon.
ERG-teorien (behovsteori)
En behovsteori som er utviklet av Alderfer, og som trekker Maslows behovsnivåer sammen til tre behovskategorier:
Klassisk betinging
Klassisk betinging er 1 av 3 grunnleggende metoder for læring. Prinsippet om klassisk betinging kommer fra Ivan Pavlov. En russisk fysiolog
Selektiv eksponering : – Hvordan velger vi ut stimuli ?
Hva hjernen velger ut som viktige impulser avhenger av mange faktorer som sitter i resten av sinnet. I denne artikkelen ser jeg på disse forholdene.
Cattell 16PF (Personality Factors)
Cattell 16PF er en personlighetstest og instrumentet som blir brukt er Sixteen Personality Factors Questionnaire
Kognitive læringsprinsipper og råd
I denne artikkelen gir jeg en kort gjennomgang av de viktigste prinsippene, reglene og rådene for best mulig kognitiv læring.
Erfaringslæring (“Learning by Doing”)
Erfaringslæring, eller "Learning by Doing", er forståelsen av at vi lærer fra opplevelser og erfaringer på samme måte som vi lærer gjennom å lese bøker e.l.
Behovsdrevet innovasjon
Behovsdrevet innovasjon handler om å forstå brukerens eksisterende og fremtidige behov, og vektlegge dette gjennom hele innovasjonsprosessen.
Pedagogiske læringsprinsipper
I denne artikkelen skal vi se litt nærmere på de klassiske pedagogiske læringsprinsippene som er benyttet i norske skoler siden 1960-tallet
Kognitive motivasjonsteorier
De kognitive motivasjonsteoriene handler om hvordan bevisste og rasjonelle individer drives av behov og gjør bevisste valg. Dette belyses via tre teorier.
Herzbergs to-faktorteori
De aspektene av arbeidet som skapte tilfredshet i jobben, for motiveringsfaktorer, og de aspektene som skapte utilfredshet, for hygiene-faktorer.
Knowledge – Attitude – Practice modellen
K-A-P modellen ser på kunnskap, holdning og praksis som en kjede, hvor informasjon øker
kunnskap, som igjen endrer holdningen, som til slutt vil føre til endret adferd.
Kulturelle generasjoner (Generasjon X, Y, Z og Alfa)
På hvilken måte styrer vår kulturelle generasjon vårt verdensbilde, verdigrunnlag, holdninger og preferanser?
Forholdet mellom emosjon, sinnsstemning og affekt
I litteraturen er skillet mellom disse begrepene uklart. Det kan derfor være vanskelig å få oversikt over hva disse begrepene egentlig innebærer.
Emosjonell dissonans og emosjonell ambivalens
Assosiasjon av både sterke positive og negative emosjoner med et mål, for eksempel en person, et objekt eller et symbol
Emosjonelle reaksjoner – hvilke følelser har vi og hvordan reagerer vi?
Det kan være vanskelig å gruppere emosjoner, og ulike forskere gjør dette på ulike måter. Det finnes imidlertid 8 emosjonelle grunnformer
Emosjonsprosessen
Det finnes ulike perspektiver på emosjonsprosessen, og disse kan deles inn i fire ulike grupper
Reklame spiller i økende grad på følelser
Mens reklamen tidligere skulle vise produktets funksjonelle sider, spiller reklamen idag mer på produktets emosjonelle og sosiale sider.
Motivasjon av høyspesialiserte medarbeidere
Heins motivasjonsteori om hvordan vi kan motivere høyspesialiserte medarbeidere deler befolkningen opp i fire motivasjonsprofiler
Ytre motivasjon
Ytre motivasjon refererer til atferd hvor drivkraften for atferden kommer fra utenfra.
Technology Acceptance Modell (TAM)
I modellen antas holdninger å predikere intensjon om bruk, som i sin tur predikerer faktisk bruk.
Persuasion Knowledge Model
Beskriver hvordan mennesker utvikler en generell kunnskap om overtalelse, og hvordan forbrukere bruker denne kunnskapen for å tolke, evaluere og svare på et overtalelsesforsøk.
ELM-modellen (Elaboration Likelihood Model)
Elaboration Likelihood Model, forkortet til ELM-modellen, ble utviklet av Richard E. Petty og John Cacioppo i 1986
Enkomponent-modellen (holdninger)
Enkomponent modellen ser på en holdning som en faktorer med to mulige holdninger: positiv eller negativ.
Multikomponentmodellen (holdninger)
Multikomponentmodellene prøver å si noe om forbrukerens holdninger til et holdningsobjekt, for eksempel et produkt, en tjeneste, et system e.l.
Kunnskap
Kunnskap er en bevisst forståelse av noe, og med muligheten til å bruke denne kunnskapen med en bestemt hensikt.
Læring
Prosessen hvor mennesker tilegner seg kunnskap, erfaring, vaner, reaksjoner og konsekvenser fra sanseinntrykk som de anvender i fremtidige situasjoner
Personlighet og ledelse
Forskningen som er utført på dette området antyder at det er en viss sammenheng mellom lederens personlighet og deres lederegenskaper.
Høresans (øret)
Hørselen oppstår når ørets flimmerhår omsetter trykkbølger i luften til lyder.Hjernen omsette bølgenes størrelse og frekvens til lydstyrker og toner
Hvordan tolker vi sanseinntrykkene? (Persepsjon og kognisjon)
Tolkning av et stimuli vil skje i relasjon til personens tidligere erfaringer, kunnskaper og vurderinger. Det vil bli vurdert som "bra" eller "dårlig", avhengig av om det er lystbetont eller ikke.
Forsterkningteori (motivasjonsteori)
En motivasjonsteori som sier at mennesket ikke er aktivt klar over hvilke relasjoner som gjelder mellom innsats og belønning, og at forandringer i atferd er et resultat av at man har fått bedre erfaring med hvilke prestasjoner som fører til en bestemt belønning.
Det kognitive kartet
Et kognitivt kart er en modell som viser sentrale og viktige elementer i den tankemessige utviklingen.
Attribusjonsteori
Tilskrive egenskaper eller årsaksforklaringer til begivenheter, atferd, ting og personer
To-steg hypotesen (Word Of Mouth / “jungeltelegrafen”)
En modell som forklarer hvordan "Word of Mouth (WOM)" oppstår og hvordan et budskap blir spredt gjennom denne prosessen.
Perseptuell organisering: – Hvordan organiserer vi sanseinntrykkene?
Når vi mottar sanseinntrykk fra våre omgivelser, vil vi prøve å ordne dem på ulike måter slik at de får en mening. De fem viktigste grunnreglene for hvordan dette gjøres, kalles gestaltlover.
Holdningsendringer
Holdninger er en lært tilbøyelighet. Det som er lært kan avlæres og omlæres, men det krever at vi vet hvilket logisk nivå holdningen er på
Enkeltkrets-, dobbeltkrets- og deuterolæring
Argyris/Schön sier at det finnes 3 nivåer for læring: enkelkretslæring (enkeltsløyfet), dobbelkretslæring (dobbeltsløyfet) og deuterolæring
Personlighet og trekkteorier
Trekkteoriene tar sikte på å studere de ulike personlighetstrekkene som hvert enkelt mennesket har, for å komme frem til en omtrentlig beskrivelse av en person.
Darwin sin evolusjonsteori
Darwin mente at organismer utvikler seg over tid og at de tilpasser seg miljøbetingelser ut i fra biologiske faktorer (biologisk evolusjon)
Trekomponentmodellen (holdninger)
Den mest brukte holdningmodellen, og går ut på at en holdning består av tre komponenter; kognisjon, emosjon og konasjon (adferdstendens).
Bevisst og ubevisst læring og hukommelse
Læringen skjer såvel bevisst som ubevisst. Forskere som har studert fenomenet mener at 75% av all vår læring er såkalt "ubevisst læring".
Personlighet og typeteorier
Typeteoriene prøver å klassifisere folks personlighet i ulike personlighets kategorier som beskriver hva som karakteriserer deres personlighet.
Perioder i den tankemessige utviklingen
Piaget deler den tankemessige utviklingen inn i fire perioder, og vi skal nå se nærmere på hva som kjennetegner hver av disse periodene:
De Fem Store – femfaktormodellen for personlighet
De Fem Store (The Big Five) eller femfaktormodellen som den også kalles, er i dag nærmest enerådende inne personlighetsforskning.
Gestalt teoriene
Ordet gestalt er tysk og kan nærmest oversettes med "et meningsfylt hele" eller et komplett mønster.
Generasjon Alfa
Generasjon Alfa er den generasjonen som er født etter Generasjon Z, og omfatter dem som er født mellom 2010 og midten av 2020-årene.
Konsistensteorier (balanseteori og dissonansteori)
Konsistensteoriene tar utgangspunkt i at mennesket har behov for å skape mening og oppnå harmoni (konsistens) mellom egne og andres holdninger
Hvordan påvirke den selektive tolkningen?
Det finnes en rekke kjente virkemidler man som markedsfører kan benytte for å påvirke folks tolkning av et stimuli. Vi skal her se litt nærmere på noen av dem.
Selektiv oppmerksomhet: – Hvordan få oppmerksomhet?
Med selektiv oppmerksomhet menes: "Prosessen vi går igjennom for å velge ut de stimuli som vi oppfatter som viktige og som vi derfor lar oss bli eksponert for"
Kunnskapstyper
Siden kunnskapbegrepet er en flerdimensjonal variabel kan begrepet ha mange ulike meninger. For eksempel er det vanlig å skille mellom følgende kunnskaptyper:
Uformell og formell kunnskap
Formell (explicit) og uformell (tacit) kunnskap, hvor den eksplisitt kunnskapen har større verdi enn taus kunnskap
Hygienefaktorenes betydning
For en leder er det viktig å sørge for at organisasjonen har sørget for å få på plass alle hygienefaktorene for å unngå mistrivsel i jobben.
Innsiktlæring (kognitiv læring)
Læring som krever tankevirksomhet. Dreier seg om å kunne se sammenhengen mellom flere stimuli og anvende innsikten til å løse oppgaver m.m.
Geografi
Med geografi menes i denne sammenheng studiet av mennesket i relasjon til de romlige omgivelser og hvordan både naturgitte og menneskeskapte faktorer ved omgivelsene påvirker og blir påvirket av menneskelig aktivitet.
Personlighet ut i fra det psykoanalytiske perspektiv (psykoanalyse)
Sigmund Freud sin psykoanalyse er en mye brukt modell for å forklare vår personlighet og atferd. Teorien vektlegger betydningen av det ubevisste sjelsliv og erfaringer i barndommen for utviklingen av og funksjonen til menneskets psykiske liv.
Motivasjon og incitamenter (belønningssystem)
Motivasjon defineres som "de faktorene som gir atferd energi og retning". Energi stammer fra behovet, og retningen defineres av målobjektet.
