Domene og webhotell fra OnNet.no

selvledelse-positivt-lederskap

Selvledelse har fått stadig større oppmerksomhet etter årtusenskifte etter at flere studier viste at ansatte som har ansvar og selv kan velge hvordan de skal løse sine oppgaver er mindre utsatt for stress enn andre.

Hva er selvledelse?

En bred definisjon av begrepet selvledelse er:

Selvledelse er evnen til å lede og motivere seg selv for å nå ønskede mål.

En litt mer avgrenset definisjon er å definere selvledelse som:

metoder, ferdigheter og strategier som en kan benytte seg av for å styre egne aktiviteter og mål.

Selvledelse går med andre ord ut på å gi enkeltindivider i organisasjonen evne og vilje til å ta ansvar for planleggingen og gjennomføringen av eget arbeide innen for en akseptert rammer mellom individet og virksomheten.

Idag skiller vi normalt mellom:

  • Self-leadership
  • Self-management.

Self-management

Sauers, Hunt og Bass (1990, 18) definerer self-management som:

”en prosess hvor en person aktivt implementerer spesifikke prosedyrer med det formål å kontrollere hans eller hennes atferd”.

Denne typen for selvledelse er den “eldste” typen og den omhandler for det meste “hvordan” jobben skal gjøres (Stewart, Courtright og Manz 2011, 188). For eksempel kan et individ ha kontroll over hvordan det legger opp sin egen jobbhverdag ved å styre og legge opp egne rutiner og ved å sette seg mål.

Self-ledership

Self-leadership er en samlebetegnelse som omhandler selfmanagement, såvel som kognitive strategier. Kognitive strategier består av naturlige belønninger og konstruktive tankemønster strategier. Litt forenklet kan vi si at kognitive strategier handler om å ha strategier for å påvirke sine egne tanker, og på den måten motivere seg selv. Her har individet kontroll over hvordan, hva og hvorfor noe gjøres.

Teorien på dette område handler om å sette egne mål og motivere seg selv gjennom å lede tankene, handlingene og troen på egen mestring, i motsetning til å bli ledet av andre, hvor man løper etter andres mål i håp om å få belønning eller slippe straff (Johannesen & Olsen, 2008:108).

Hvorfor selvledelse?

De viktigste årsakene til at selvledelse har blitt satt på dagsorden etter årtusenskifte henger sammen med:

  • Næringsvirksomheten i dag, i større grad enn tidligere, består av tjenesteyting. 
  • De ansatte er kompetansegivere og produksjonsapparat. 
  • Individualisme og personlig initiativ preger samfunnet. 
  • Utdanningsnivået høynes. 
  • Autoritet og byråkrati begrenses. 
  • Lederstilen er ofte at lederen støtter medarbeidere som tar ansvar

Selvledelse kommer i fremtiden til å bli stadig mer praktisert spår de fleste ledelseforskere, da ansatte i fremtiden i større og større grad vil ønske å bli oppfattet som unike individer. De vil komme til å stille krav om å ha et meningsfylt arbeid og de vil ikke lenger akseptere å bli sett på som produksjonsfaktorer.

Skal man få selvledelse til å fungere, så må følgende betingelser innfris (Beyer 2006:108):

  • Arbeidet må oppfattes som meningsfylt 
  • Man må oppleve å ha mulighet for å treffe egne valg, som man selv oppfatter vil gi de beste resultatene. 
  • Man må oppleve at arbeidet gir kompetanse 
  • Man må oppleve fremskritt

Frihet innenfor organisasjonens målsetninger og ytre rammer

Selvledelse går ut på å skape en kultur hvor suksessen er forbundet med å maksimere individuell innsats for fellesskapet, og hvor det er plass for utfoldelse av kreativitet og frihet til å lede seg selv gjennom et ytre rammeverk som trekker opp ansvar, oppgaver og frihet. Dette krever en lederstil som har fokus på målstyring og ikke detaljstyring.

Forskning viser også at medarbeidere som ikke blir detaljstyres, men praktiserer målstyring er utsatt for mindre stress enn de som utsettes for mye kontroll. Noe som igjen bidrar til reduserte fysiske plager og mindre fravær.

Selvledelse går ut på å gi den enkelte større større ansvar for den daglige driften, basert på tanken om at arbeidere som opplever at de har et viktig ansvar er mindre borte fra jobben enn de som opplever at de ikke har dette ansvaret.

Selvledelse betyr ikke at lederen skal distansere seg fra sitt lederskap og overlate ledelsen til den enkelte. Selvledelse går ut på å bevisstgjøre for de ansatte at de selv må ta ansvar for å lede seg selv og finne løsninger på problemstillinger uten å måtte involvere ledelsen i ethvert henseende. Det handler om å lede andre til å lede seg selv.

Noen konkrete metoder som kan benyttes i det daglige språk og i dialog med den ansatte kan oppsummeres i følgende punkter i følge (Manz & Simms jr, 2000):

  • Redusere språk som dreier seg om instruksjoner og kommandoer. Heller spørre om noe som bevisstgjør de ansattes egen retning. ”Hva er neste steg”? Eller ”hvor skal du”?..i oversatt betydning av hva er målet, hvilken retning? 
  • Redusere bruk av uttalte mål. Stimulere de ansatte til å komme med egne mål. 
  • Spørre ansatte ved å stimulere deres logikk og analyseferdigheter hvordan de kommer til en beslutning. Ikke fremføre dette med en rekke ledende spørsmål som styrer dem inn på å finne løsningen en selv mener er den riktige. 
  • Spørre hvilke andre alternativer som ble oppdaget når de kom til en beslutning. 
  • Spør om følelser: ”Hva føler du i forhold til dette”? 
  • Lytte mer

Hva er positivt lederskap?

You need to be logged in to view the rest of the content. Vennligst . Ikke medlem? Bli med oss
Kjetil Sander
Kjetil Sander (f.1968) grunnlegger, redaktør, forfatter og serieentreprenør. Gunnla Kunnskapssenteret.com i 2001 (i dag eStudie.no) og har siden vært portalens redaktør. Utdannet Diplom økonom og Diplom markedsfører fra BI/NMH. Har i dag mer enn 30 års erfaring som serieentreprenør, leder og styremedlem.