Domene + webhotell + epost = kr. 198/år
   Tast inn domene du ønsker å bestille webhotell til:
   http://www.


    Denne artikkelen er del 5 av 18 artikler om Filosofi & vitenskap
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


    Denne artikkelen er del 11 av 21 artikler om Læring
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


    Denne artikkelen er del 12 av 22 artikler om Psyko-sosial påvirkning
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


Siden formålet med all læring er å tilegne oss ny kunnskap og nye ferdigheter er det essensielt viktig at vi har det klart for oss hva kunnskap er, slik at vi vet hva kunnskapen går ut på og når vi har klart å tilegne oss den. Uten en klar forståelse av kunnskapbegrepet er læring i praksis umulig.

Hva er kunnskap?

Klassiske kjennetegn på kunnskap er:

  • Kunnskap er prosesessen med å gjøre om “rådata til viten
  • Kunnskap er en sann og berettiget overbevisning
  • Kunnskap er både eksplisitt og taus
  • Kunnskap er en blanding av erfaringer, verdier, kontekstuell forståelse, ekspertinnsikt, informasjon og faglig kunnskap
  • Effektiv kunnskapsutvikling er avhengig av en kunnskapshjelpende kontekst
  • Kunnskap som ikke kommer til anvendelse er ikke nyttig

Kunnskapens indirekte (mer subtile) funksjoner:

  • Et middel til å utvikle fellesskap og sosial identitet
  • En ressurs for overtalelse i ledelse, markedsføring og samhandling med kunder, medarbeidere og andre interessenter.
  • Et middel til å skape legitimitet og tillit med hensyn til handlingsvalg og hva som kommer ut av disse
  • Et middel til å tilsløre usikkerhet og motarbeide tvil og kritisk refleksjon

Den klassiske definisjonen

Den mest kjente definisjonen av kunnskap er den klassiske definisjonen som kan spores tilbake til Platon og antikken. Den klassiske definisjonen av kunnskap er:

EN BEGRUNNET SANN OPPFATNING (ENGELSK: JUSTIFIED TRUE BELIEF).

Ifølge en slik definisjon vet et subjekt noe p hvis, og bare hvis: (1) p faktisk er sant, (2) han eller hun tror at p er sant og (3) han eller hun har fullverdig grunn til å tro at p er tilfelle.

Den første betingelsen kalles gjerne faktivitetsbetingelsen, fordi kunnskap må rette seg mot et faktum eller noe som er sant. En kan for eksempel ikke si at “før visste de at jorden var flat, men i dag vet vi bedre“.

Den andre kalles oppfatningsbetingelsen, fordi kunnskap fordrer at subjektet står i en eller annen psykologisk relasjon til det en har kunnskap om. Måten den klassiske definisjonen forstår denne relasjonen på er gjennom den stillingstaken man tar når man tror at eller har en oppfatning om at noe p er sant.

Den tredje og siste betingelsen kalles begrunnelsesbetingelsen og krever at subjektet også har en begrunnelse eller grunn til å tro det han eller hun tror.

Den klassiske definisjonen påstår så på den ene siden at betingelsene (1) til (3) hver for seg er nødvendige, hvilket vil si at i etthvert tilfelle av kunnskap så må alle tre betingelsene innfris. I tillegg påstår den at (1) til (3) tilsammen er tilstrekkelige, hvilket vil si at i ethvert tilfelle der et subjekt tilfredstiller alle tre betingelsene må subjektet også ha kunnskap.

I dag er det stor enighet om at denne definisjonen på ingen måte er fullt ut dekkende, blant annet fordi den klassiske definisjonen er sårbar for såkalte Gettier-moteksempler og følgelig ikke har angitt tilstrekkelige betingelser for kunnskap. Disse eksemplene viser situasjoner hvor et subjekt har begrunnede sanne oppfatninger, men hvor det virker galt å tilskrive subjektet kunnskap.

Andre definisjoner

Kunnskap blir omtalt av Nonaka (1994) som det et menneske vet, hvilket betyr at kunnskap er en dynamisk og pågående prosess. Noe som er viktig å huske på når vi snakker om kunnskap generelt. Det som var “sant” igår, trenger ikke å være det idag.

Min definisjon av kunnskap er:

BEGRUNNET INFORMASJON KOMBINERT MED ERFARING, FERDIGHETER, EVNER, KONTEKST, FORSTÅELSE OG REFLEKSJON OM EN ELLER FLERE ENHETER, VARIABLER ELLER VERDIER, OG DERES RELASJONER MED ANDRE ENHETER, VARIABLER OG VERDIER SOM KAN DELES MED ANDRE.

Kunnskap er en bevisst forståelse av noe, og med muligheten til å bruke denne kunnskapen med en bestemt hensikt.

På et mer praktisk nivå er kunnskap noe som er felles og delt mellom en gruppe av mennesker og i denne sammenhengen kan den bli manipulert og behandlet på ulike måter. Kunnskap vi tilegner oss må ses i lys av det miljø og paradigme vi lever og modnes i, da dette vil avgjøre hvilken “virkelighet” vi ser og hva vi legger vekt på i vurderingen av “virkeligheten“.

Selve kunnskapsoverføringen fra et individ til et annet skjer hovedsakelig gjennom vurdering av egne erfaringer opp mot eget verdigrunnlag, gjennom sosialisering og skoleundervisning (lærer/elev læring).

Personlig og fag kunnskap

Kunnskap en person besitter kan deles inn i to hovedtyper;

  • jobbspesifikk kunnskap (fagkunnskap) – kunnskap knyttet til en bestemt jobb i en bestemt bransje, for eksempel teknisk kunnskap, produksjonskunnskap
    eller annen ekspertise rettet mot utførelsen av konkrete arbeidsoppgaver. Denne gruppen omfatter også alle former for fagkunnskap vi bruker i jobbsammenheng.
  • generell kunnskap – kunnskap som har nytte på tvers av bransje og arbeidsoppgaver. Denne typen kunnskap innbefatter blant annet sosiale og kognitive ferdigheter. Sosiale ferdigheter er for eksempel samarbeidsevne, konflikthåndtering og kommunikasjonsferdigheter, mens kognitive ferdigheter er for eksempel evne til problemløsning, samt systematiske og analytiske ferdigheter.

I følge Løwendahl og Nordhaug (1994) er generell kunnskap av størst betydning for både den enkelte medarbeider og virksomhet. Dette fordi generell kunnskap er mer mobil og anvendelig enn jobbspesifikk kunnskap, mener de.

 

Kilder

  • Sagnes Anne Margrethe Sandberg.pdf
  • Hislop, D. (2009). Knowledge management in organizations. A critical introduction (2. utg.). New York: Oxford University Press
  • Dehlin, E. (2006). Teori i kjøtt og blod: God ledelse er improvisasjon. I K. Steinsholt og H. Sommero (red). Improvisasjon. Kunsten å sette seg selv på spill (s. 261 – 279). Oslo: N.W Damm & Søn
  • Dehlin, E. (2011). Klokskapens pragmatikk – om kunnskapslederrollen. I E. J. Irgens og G. Wennes (red). Kunnskapsarbeid – om kunnskap, læring og ledelse i organisasjoner (s. 62 – 73). Bergen: Fagbokforlaget.
  • Nyeng, F. (2004). Vitenskapsteori for økonomer. Oslo: Abstrakt forlag AS
  • https://snl.no/kunnskap
  • https://snl.no/teorier_om_kunnskap
  • http://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/138366/Christoffersen_Hermansen.pdf
  • http://www.diva-portal.org/smash/get/diva2:350569/FULLTEXT01.pdf

Denne artikkelen og resten av artikkelserien kan lastes ned som en e-bok1 ! Artikkelserien fortsetter under.

Tegn årsabonnement

Tegn et abonnement til Kr. 178/år og få ubegrenset tilgang til alle våre artikler og serier!

Bli medlem

Tegn et medlemskap til Kr. 198/år for å laste ned alle våre e-bøker i PDF-format i ett år.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Filosofi & vitenskap

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien:  << VitenskapKunnskapsperspektiver (epistemologier) >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Filosofi
  • Viten
  • Filosofisk samtale
  • Vitenskap
  • Kunnskap og kunnskapbegrepet
  • Kunnskapsperspektiver (epistemologier)
  • Kunnskapstyper
  • Det strukturelle/objektivistiske kunnskapsperspektivet
  • Det prosessuelt/praksisbaserte kunnskapsperspektivet
  • Paradigme og paradigmebetraktninger
  • Kompetanse
  • Kompetansemodeller
  • Forskning
  • Forskningsperspektiver
  • Markedsforskning
  • Descartles metoderegler
  • Den hermeneutiske spiral
  • Sosialkonstruktivisme
  • Du leser nå artikkelserien: Læring

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien:  << Kognitive læringprinsipper og rådKunnskapsperspektiver (epistemologier) >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Læring
  • Læringsprosessen
  • Kunnskapsfag vs. ferdighetsfag
  • Enkeltkrets-, dobbeltkrets- og deuterolæring
  • Habituering (tilvenning og sensitivering)
  • Klassisk betinging
  • Instrumentell betinging (operant betinging)
  • Sosial-kognitiv læring (observasjonslæring)
  • Innsiktlæring (kognitiv læring)
  • Kognitive læringprinsipper og råd
  • Kunnskap og kunnskapbegrepet
  • Kunnskapsperspektiver (epistemologier)
  • Kunnskapstyper
  • Det strukturelle/objektivistiske kunnskapsperspektivet
  • Det prosessuelt/praksisbaserte kunnskapsperspektivet
  • Kompetanse
  • Viten
  • Kompetansemodeller
  • Fra individuell til organisatorisk læring
  • Digital kompetanse og digitale ferdigheter
  • Digital dømmekraft
  • Du leser nå artikkelserien: Psyko-sosial påvirkning

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien:  << Intelligens (IQ)Læring >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Indre drivkrefter som styrer våre beslutninger og atferd
  • Arv og miljø
  • Instinkter og drifter (Homostasen)
  • Hormoner
  • Behov
  • Motiv og motivasjon
  • Sansesystemet (våre 7 sanser)
  • Persepsjon
  • Hjernen
  • Tanker (tenking)
  • Intelligens (IQ)
  • Kunnskap og kunnskapbegrepet
  • Læring
  • Emosjoner (følelser)
  • Emosjonell integligens (EQ)
  • Kreativitet
  • Vaner
  • Stress
  • Religion og atferd
  • Holdninger
  • Personlighet
  • Sosialiseringsprosessen