Flytt ditt nettsted til våre Lightspeed webhotell, med cPanel, og
få 3-6 ganger raskere nettsider enn i dag. Pris: fra kr. 119/pr. år.

Beskyttet innhold!

For å lese denne og våre øvrige sider må du tegne et årsabonnement og være logget inn.

Som abonnent/medlem får du tilgang til alt innholdet på sidene våre, og skulle sidene våre ikke leve opp til forventningene dine har vi en "Pengene tilbake garanti" du kan benytte.

Tegn abonnement!

    Denne artikkelen er del 15 av 26 artikler om Filosofi & vitenskap

    Denne artikkelen er del 1 av 31 artikler om Kunnskap

    Denne artikkelen er del 39 av 43 artikler om Læring

Siden formålet med all læring er å tilegne oss ny kunnskap og nye ferdigheter er det essensielt viktig at vi har det klart for oss hva kunnskap er, slik at vi vet hva kunnskapen går ut på og når vi har klart å tilegne oss den. Uten en klar forståelse av kunnskapbegrepet er læring i praksis umulig.


Hva er kunnskap?

Kunnskap er:

“en bevisst forståelse av noe, og med muligheten til å bruke denne kunnskapen med en bestemt hensikt”.

Klassiske kjennetegn på kunnskap er:

  • Kunnskap er prosesessen med å gjøre om “rådata til viten
  • Kunnskap er en sann og berettiget overbevisning
  • Kunnskap er både eksplisitt og taus
  • Kunnskap er en blanding av erfaringer, verdier, kontekstuell forståelse, ekspertinnsikt, informasjon og faglig kunnskap
  • Effektiv kunnskapsutvikling er avhengig av en kunnskapshjelpende kontekst
  • Kunnskap som ikke kommer til anvendelse er ikke nyttig

Kunnskapens indirekte (mer subtile) funksjoner:

  • Et middel til å utvikle fellesskap og sosial identitet
  • En ressurs for overtalelse i ledelse, markedsføring og samhandling med kunder, medarbeidere og andre interessenter.
  • Et middel til å skape legitimitet og tillit med hensyn til handlingsvalg og hva som kommer ut av disse
  • Et middel til å tilsløre usikkerhet og motarbeide tvil og kritisk refleksjon

Den klassiske definisjonen

Den mest kjente definisjonen av kunnskap er den klassiske definisjonen som kan spores tilbake til Platon og antikken. Den klassiske definisjonen av kunnskap er:

«En begrunnet sann oppfatning»

Legger vi til grunn en slik definisjon består kunnskap av språklig artikulerte representasjoner av virkeligheten. Ifølge en slik definisjon vet et subjekt noe p hvis, og bare hvis: (1) p faktisk er sant, (2) han eller hun tror at p er sant og (3) han eller hun har fullverdig grunn til å tro at p er tilfelle.

Faktivitetsbetingelsen

Den første betingelsen kalles gjerne faktivitetsbetingelsen, fordi kunnskap må rette seg mot et faktum eller noe som er sant. En kan for eksempel ikke si at “før visste de at jorden var flat, men i dag vet vi bedre“.

Oppfatningsbetingelsen

Den andre kalles oppfatningsbetingelsen, fordi kunnskap fordrer at subjektet står i en eller annen psykologisk relasjon til det en har kunnskap om. Måten den klassiske definisjonen forstår denne relasjonen på er gjennom den stillingstaken man tar når man tror at eller har en oppfatning om at noe p er sant.

Begrunnelsesbetingelsen

Den tredje og siste betingelsen kalles begrunnelsesbetingelsen og krever at subjektet også har en begrunnelse eller grunn til å tro det han eller hun tror.

Den klassiske definisjonen påstår så på den ene siden at betingelsene (1) til (3) hver for seg er nødvendige, hvilket vil si at i etthvert tilfelle av kunnskap så må alle tre betingelsene innfris. I tillegg påstår den at (1) til (3) tilsammen er tilstrekkelige, hvilket vil si at i ethvert tilfelle der et subjekt tilfredstiller alle tre betingelsene må subjektet også ha kunnskap.

I dag er det stor enighet om at denne definisjonen på ingen måte er fullt ut dekkende, blant annet fordi den klassiske definisjonen er sårbar for såkalte Gettier-moteksempler og følgelig ikke har angitt tilstrekkelige betingelser for kunnskap. Disse eksemplene viser situasjoner hvor et subjekt har begrunnede sanne oppfatninger, men hvor det virker galt å tilskrive subjektet kunnskap.

Epistme; Techne og Fronesis

Aristoteles identifiserte tre former for kunnskap:

  1. Episteme: betegner kunnskap som er vitenskapelig dokumentert og systematisert, ”evig og uforanderlig kunnskap
  2. Techne: har karakter av ferdighet og beskriver en form for teknisk kunnskap knyttet til håndverk, og anvendelse rettet mot ytre objekt, en “know-how” definisjon.
  3. Fronesis: er den mest interessante kunnskapsformen. Den dreier seg om en type kunnskap som krever situasjonsorientert moralsk dømmekraft og erfaring. Fronesis kjennetegnes som handlingskunnskap. Den inkluderer tillærte ferdigheter for vurdering av situasjoner.

Fronesis kan ikke reduseres eller defineres som en teori eller en metode. Den hører til en praksis med en fundamental moralsk dimensjon. Kjennetegn for praktisk kunnskap er at den er noe man må finne ut hver gang. Ut ifra bestemte situasjoner og erfaring finner man den rette måten å handle på uten å ha behov for å si noe. Dette viser at praktisk kunnskap som opparbeides enten individuelt eller i felleskap, kan være taus og er indeksert både til brukssituasjoner og kunnskapsbærere.

Andre definisjoner

Kunnskap blir omtalt av Nonaka (1994) som “det et menneske vet“, hvilket betyr at kunnskap er en dynamisk og pågående prosess. Noe som er viktig å huske på når vi snakker om kunnskap generelt. Det som var “sant” igår, trenger ikke å være det idag.

Min definisjon av kunnskap er:

“Begrunnet informasjon kombinert med erfaring, ferdigheter, evner, kontekst, forståelse og refleksjon om en eller flere enheter, variabler eller verdier, og deres relasjoner med andre enheter, variabler og verdier som kan deles med andre”

Kunnskap er en bevisst forståelse av noe, og med muligheten til å bruke denne kunnskapen med en bestemt hensikt.

En tradisjonell hierarkisk top-down-ledelse lite egnet til å fange de dynamiske prosessene som skaper ny kunnskap. All læring skjer på individnivå, men denne læringen må utvikles til å bli en felles organisatorisk kunnskap for at kunnskapen skal bli et konkurransefortrinn. Noe vi kommer tilbake til under gjennomgangen av kunnskapsledelse.

Det meste av all læring skjer sammen med andre mennesker. I en organisasjon vil mange medarbeidere dele den samme erfaring, og gjennom dialog vil de utvikle en kompetanse med store likhetstrekk.

På et mer praktisk nivå er kunnskap noe som er felles og delt mellom en gruppe av mennesker og i denne sammenhengen kan den bli manipulert og behandlet på ulike måter. Kunnskap vi tilegner oss må ses i lys av det miljø og paradigme vi lever og modnes i, da dette vil avgjøre hvilken “virkelighet” vi ser og hva vi legger vekt på i vurderingen av “virkeligheten“.

Selve kunnskapsoverføringen fra et individ til et annet skjer hovedsakelig gjennom vurdering av egne erfaringer opp mot eget verdigrunnlag, gjennom sosialisering og skoleundervisning (lærer/elev læring).

Personlig og fagkunnskap

Kunnskap en person besitter kan deles inn i to hovedtyper;

  • jobbspesifikk kunnskap (fagkunnskap) – kunnskap knyttet til en bestemt jobb i en bestemt bransje, for eksempel teknisk kunnskap, produksjonskunnskap
    eller annen ekspertise rettet mot utførelsen av konkrete arbeidsoppgaver. Denne gruppen omfatter også alle former for fagkunnskap vi bruker i jobbsammenheng.
  • generell kunnskap – kunnskap som har nytte på tvers av bransje og arbeidsoppgaver. Denne typen kunnskap innbefatter blant annet sosiale og kognitive ferdigheter. Sosiale ferdigheter er for eksempel samarbeidsevne, konflikthåndtering og kommunikasjonsferdigheter, mens kognitive ferdigheter er for eksempel evne til problemløsning, samt systematiske og analytiske ferdigheter.

I følge Løwendahl og Nordhaug (1994) er generell kunnskap av størst betydning for både den enkelte medarbeider og virksomhet. Dette fordi generell kunnskap er mer mobil og anvendelig enn jobbspesifikk kunnskap, mener de.

Kilder

  • Hislop, D. (2009). Knowledge management in organizations. A critical introduction (2. utg.). New York: Oxford University Press
  • Dehlin, E. (2006). Teori i kjøtt og blod: God ledelse er improvisasjon. I K. Steinsholt og H. Sommero (red). Improvisasjon. Kunsten å sette seg selv på spill (s. 261 – 279). Oslo: N.W Damm & Søn
  • Dehlin, E. (2011). Klokskapens pragmatikk – om kunnskapslederrollen. I E. J. Irgens og G. Wennes (red). Kunnskapsarbeid – om kunnskap, læring og ledelse i organisasjoner (s. 62 – 73). Bergen: Fagbokforlaget.
  • Nyeng, F. (2004). Vitenskapsteori for økonomer. Oslo: Abstrakt forlag AS
  • SNL: https://snl.no/kunnskap
  • SNL: https://snl.no/teorier_om_kunnskap
  • Hermansen, Christoffersen. Brage: http://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/138366/Christoffersen_Hermansen.pdf
  • http://www.diva-portal.org/smash/get/diva2:350569/FULLTEXT01.pdf
Du leser nå artikkelserien: Filosofi & vitenskap

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << VitenskapKunnskapstyper >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Filosofi
  • Filosofisk samtale
  • Metafysikk
  • Ontologi
  • Epistemologi
  • Den klassiske idélære
  • Konstruktivisme
  • Sosialkonstruktivisme ( Sosiokulturell læringsteori )
  • Mentale blokkeringer og metodiske forutsetninger
  • Paradigme og paradigmebetraktninger
  • Viten
  • Phronesis (klokskap)
  • Skjønn
  • Vitenskap
  • Kunnskap
  • Kunnskapstyper
  • Uformell og formell kunnskap
  • Kompetanse
  • Handlingskompetanse
  • Kompetansemodeller
  • Forskning
  • Forskningsperspektiver (Positivisme / hermeneutikk)
  • Positivisme
  • Hermeneutikk (aktørperspektivet)
  • Den hermeneutiske spiral
  • Descartles metoderegler
  • Du leser nå artikkelserien: Kunnskap

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: Viten >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Kunnskap
  • Viten
  • Metafysikk
  • Ontologi
  • Epistemologi
  • Konstruktivisme
  • Sosialkonstruktivisme ( Sosiokulturell læringsteori )
  • Phronesis (klokskap)
  • Skjønn
  • Paradigme og paradigmebetraktninger
  • Kunnskapstyper
  • Uformell og formell kunnskap
  • Kunnskapsspiralen – fire prosesser for kunnskapsdeling
  • Kompetanse
  • Kollektiv kompetanse
  • Handlingskompetanse
  • Kompetansemodeller
  • Forskning
  • Digital kompetanse
  • Digitale ferdigheter
  • Digital dømmekraft
  • Digital modenhet
  • Kunnskapsledelse
  • Læringsarena
  • Informasjonsdeling
  • Kunnskapsdeling
  • Læring-sirkelen
  • Kompetansemål
  • Kompetansestrategi
  • Kunnskap som konkurransefortrinn
  • Barrierer mot kunnskapsutvikling
  • Du leser nå artikkelserien: Læring

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Pedagogiske læringsprinsipperPersuasion Knowledge Model >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Læring
  • Bevisst og ubevisst læring og hukommelse
  • Enkeltkrets-, dobbeltkrets- og deuterolæring
  • Læringsprosessen
  • Lærenivåer
  • Læringsarena
  • Språk
  • Læringsteorier
  • Behaviorisme
  • Kognitivisme (kognitiv læringsteori)
  • Konstruktivisme
  • Sosialkonstruktivisme ( Sosiokulturell læringsteori )
  • Habituering (tilvenning og sensitivering)
  • Heuristikker og Biaser
  • Klassisk betinging
  • Instrumentell betinging (operant betinging)
  • Innsiktlæring (kognitiv læring)
  • Sosial læringsteori
  • Mestringstro
  • Sosial-kognitiv læring (observasjonslæring)
  • Erfaringslæring (“Learning by Doing”)
  • Vaner
  • Kognitive læringsprinsipper og råd
  • Kognitiv læring : Barn vs. voksne – hvem lærer raskest?
  • Kognitiv læring : Kunnskapsfag vs. ferdighetsfag
  • Kognitiv læring : Læringskurve, læreplatåer og pauser
  • Hukommelse
  • Selektivt minne
  • Glemsel
  • Overlæring og repetisjon
  • Brain mapping – tankekart
  • Aktiv læring (lesing)
  • Leseteknikker
  • Notatteknikk
  • Ta kunnskapen ASAP i bruk
  • Musikk og lydbånd i læring
  • Kosthold og læring
  • Pedagogiske læringsprinsipper
  • Kunnskap
  • Persuasion Knowledge Model
  • ELM-modellen (Elaboration Likelihood Model)
  • Fra individuell til organisatorisk læring
  • Menneskelig modning