Kunnskap

Hva er kunnskap?

Kunnskap er en bevisst forståelse av noe, og med muligheten til å bruke denne kunnskapen med en bestemt hensikt. Begrepet er et kompleks og mangfoldig term som refererer til informasjon, forståelse, ferdigheter og visdom oppnådd gjennom erfaring, kognitiv læring, observasjon, forskning eller sosialisering. 

Kjennetegn og funksjon

Kunnskap er:

• prosessen som omgjør “rådata til viten“.
• en sann og berettiget overbevisning.
• både eksplisitt og taus.
• en blanding av erfaringer, verdier, kontekstuell forståelse, ekspertinnsikt, informasjon og faglig innsikt.
• avhengig av en kunnskapshjelpende kontekst for å oppnå en effektiv kunnskapsutvikling.
• et fenomen, hvor kunnskap som ikke kommer til anvendelse ikke er nyttig.

Kunnskapens indirekte (mer subtile) funksjoner er:

• Et middel til å utvikle fellesskap og sosial identitet.
• En ressurs for overtalelse i ledelse, markedsføring og samhandling med kunder, medarbeidere og andre interessenter.
• Et middel til å skape legitimitet og tillit med hensyn til handlingsvalg og hva som kommer ut av disse.
• Et middel for å fjerne usikkerhet og motarbeide tvil og kritisk refleksjon.

Definisjon

Den mest kjente definisjonen er den klassiske definisjonen som kan spores tilbake til Platon og antikken:

«Kunnskap er en begrunnet sann oppfatning»

I følge denne definisjonen er kunnskapen en språklig artikulerte representasjon av virkeligheten. Denne definisjonen er på ingen måte er dekkende er de fleste enige om i dag. Definisjonen er f.eks. sårbar for såkalte Gettier-moteksempler.

Nonaka (1994) definerer kunnskap som “det et menneske vet“, hvilket betyr at dette er en dynamisk og pågående prosess. Noe som er viktig å huske på. Det som var “sant” i går, trenger ikke å være det idag. Min definisjon er:

“Kunnskap er begrunnet informasjon, kombinert med erfaring, ferdigheter, evner, kontekst, forståelse og refleksjon om en eller flere enheter, variabler eller verdier, og deres relasjoner med andre enheter, variabler og verdier som kan deles med andre”.

Vi snakker her om en bevisst forståelse av noe, og med muligheten til å bruke denne kunnskapen med en bestemt hensikt.

Kunnskapens natur

Kunnskap defineres normalt som en berettiget sann tro. For at noe skal ble ansett som kunnskap må den oppfylle tre krav:

1. Tro : Personen må tro at informasjonen er sann.
2. Sannhet : Informasjonen må faktisk være sann.
3. Berettigelse : Personen må ha gode grunner eller bevis for å støtte denne troen.

Kunnskap = assimilert informasjon

Kunnskap er ikke det samme som rådata. En dataserie med innsamlede rådata gir oss informasjon vi kan bruke til å løse et problem eller få innsikt i andre fenomener. Eksempel på rådata er: 3, 2, 3, 3, 2, 1, 4. Hvis dette er rådataene som er forteller alderen på barn i en barnehage kan vi strukturere og tolke disse rådataene slik at de fremstår som informasjon. Informasjon er strukturerte og tolkede rådata. Rådataene over forteller gir oss for eksempel følgende informasjon: Barnehagen har 7 barn. 1 barn er fire år, 3 barn er 3 år, 2 barn er 2 år, mens 1 barn er 1 år. Gjennomsnittsalderen er 2,6 år.

For at denne informasjonen skal bli kunnskap som vi kan bruke til noe må vi assimilere informasjonen. Vi må fordøye den og sette den i relasjon til annen informasjon og kunnskap vi har om barn i barnehager for at denne informasjonen skal bli kunnskap. Vet vi at en vanlig norsk barnehage har 14 barn og at gjennomsnittsalderen er 3,8 år, har vi plutselig kunnskap som forteller oss at denne barnehagen er liten i forhold til gjennomsnittet. Alderen til dem som går i barnehagen er også lavere enn landsgjennomsnittet. Denne prosessen kan illustreres gjennom følgende illustrasjon.

Kan vi bruke denne nye kunnskapen til å definere behov, mål og realisere dem har kunnskapen utviklet seg til intelligens som er siste stoppested før dataene blir viten vi kan bruke i vitenskapen.

Modellen viser også sammenhengen mellom forskning og vitenskap. Mens forskning går ut på å samle inn rådata som blir strukturert og tolket for å frembringe kunnskap om et bestemt fenomen, er vitenskapens mål å bringe denne kunnskapen opp på et høyere helhetlig nivå. Fra spesifikk innsikt til allmenne teorier og modeller som andre kan etterprøve holdbarheten av.

Kunnskap og viten

Kunnskap er et resultat av læring og sansing. Sansene vi er født med bruker vi konstant til å samle inn og tolke de sanseinnstrykkene som omgir oss. Noen av disse sanseinntrykkene vil vi huske i ettertid. Hvilke sansesinntrykk vi vil bli oppmerksomme på og huske er avhengig av vår persepsjon. 

Forekommer minnene ofte om den samme tingen dannes det vi kan kalle erfaring, og fra erfaringen dannes så kunnskapen og viten. Prosessen fra sansing til viten kan i følge Stigen (1983) fremstilles slik:

Den siste overgangen, fra erfaring til viten, er avgjørende, for denne markerer forskjellen mellom det å ha kjennskap til mange enkelttilfeller som ligner hverandre, og det å forstå hva som er felles og allment i alle disse tilfellene. En overgang som skjer ved at vi foretar ulike abstraksjoner av erfaringene for å danner oss allmenne begreper.

Det meste av all læring skjer sammen med andre mennesker. I en organisasjon vil mange medarbeidere dele den samme erfaring, og gjennom dialog vil de utvikle en kompetanse med store likhetstrekk.

På et mer praktisk nivå er kunnskap noe som er felles og delt mellom en gruppe av mennesker. I denne sammenhengen kan kunnskap bli manipulert og behandlet på ulike måter. Kunnskapen vi tilegner oss må ses i lys av det miljø og paradigme vi lever og modnes i, da dette vil avgjøre hvilken “virkelighet” vi ser og hva vi legger vekt på i vurderingen av “virkeligheten“.

Generell kunnskap og fagkunnskap

Kunnskapen en person besitter kan deles inn i to hovedtyper;

• Fagkunnskap – er knyttet til en bestemt jobb i en bestemt bransje, for eksempel teknisk- og produksjonskunnskap, eller annen ekspertise rettet mot utførelsen av konkrete arbeidsoppgaver. Denne gruppen omfatter også alle former for fagkunnskap vi bruker i jobbsammenheng.

• Generell kunnskap – som har nytte på tvers av bransje og arbeidsoppgaver. Denne kunnskapen innbefatter blant annet sosiale og kognitive ferdigheter. Sosiale ferdigheter er for eksempel samarbeidsevne, konflikthåndtering og kommunikasjonsferdigheter, mens kognitive ferdigheter er for eksempel evne til problemløsning, samt systematiske og analytiske ferdigheter.

I følge Løwendahl og Nordhaug (1994) er den generelle kunnskapen din viktigste, både for den enkelte medarbeider og virksomheten. Dette fordi den generelle kunnskapen er mer mobil og anvendelig enn den jobbspesifikke kunnskapen, mener de.

Epistme, Techne og Fronesis

Aristoteles identifiserte tre kunnskapsformer:

1. Episteme : betegner kunnskap som er vitenskapelig dokumentert og systematisert, ”evig og uforanderlig kunnskap”
2. Techne : har karakter av ferdighet og beskriver en form for teknisk kunnskap knyttet til håndverk, og anvendelse rettet mot ytre objekt, en “know-how” definisjon.
3. Fronesis : er den mest interessante kunnskapsformen. Den dreier seg om en type kunnskap som krever situasjonsorientert moralsk dømmekraft og erfaring. Fronesis kjennetegnes som handlingskunnskap. Den inkluderer tillærte ferdigheter for vurdering av situasjoner.

Fronesis kan ikke reduseres eller defineres som en teori eller en metode. Den hører til en praksis med en fundamental moralsk dimensjon. Den praktiske kunnskapen som opparbeides, enten individuelt eller i felleskap, kan være taus og er indeksert i forhold til både til brukssituasjonen og kunnskapsbærerne.

Kunnskapstyper

Det finnes mange kunnskapstyper. For eksempel kan vi skille mellom:

• Formell (eksplisitt) kunnskap : F.eks. fakta, konsepter og teorier. Lett å uttrykke og kommunisere. Kan dokumenteres og lagres i medier som bøker, dokumenter og databaser.
• Uformell (tacit) kunnskap : F.eks. intuisjon, ferdigheter og “know-how”. Vanskelig å uttrykke og formalisere. Basert på personlig erfaring og kontekst. Kjennetegn for praktisk kunnskap er at dette er noe man må ta stilling til hver gang. Ut i fra situasjonen og egne erfaringer finner man den rette måten å handle på uten å ha behov for å si noe.
• A priori kunnskap : Kunnskap som er uavhengig av erfaring. Eksempler: Logiske og matematiske sannheter.
• A posteriori kunnskap : Kunnskap som er avhengig av erfaring eller empiriske bevis. Eksempler: Naturvitenskapelige funn, historiske fakta.
• Proposisjonell kunnskap : Vitenskapelige teorier og historiske fakta. Fakta eller informasjon som kan uttrykkes i påstander eller setninger.
• Prosedyrekunnskap : Innsikt om hvordan man utfører visse oppgaver eller prosedyrer. F.eks. matlaging, kjøring, programmering.
• Kausal kunnskap : Forståelse av årsakssammenhenger. F.eks. innsikt om hvordan medisiner påvirker kroppen, hvordan miljøfaktorer påvirker økosystemer.

Kunnskapskilder

Kunnskapen kan komme fra mange kilder. De vanligste kunnskapskildene er:

• Sanseerfaring (Empirisme) : Kunnskap basert på observasjon og erfaring gjennom sansene. Støttet av empiristiske filosofer som John Locke og David Hume. F.eks. eksperimentelle data og direkte observasjon.
• Fornuft og logikk (Rasjonalisme) : Kunnskap oppnådd gjennom logisk resonnement og intellektuell refleksjon. Støttet av rasjonalistiske filosofer som René Descartes og Immanuel Kant. F:eks. matematiske bevis, filosofiske argumenter.
• Introspeksjon : Kunnskap oppnådd ved å reflektere over egne tanker, følelser og mentale tilstander. Viktig i psykologi og filosofi. F.eks. selvbevissthet, emosjonell innsikt.
• Autoritet og vitnesbyrd : Kunnskap oppnådd gjennom informasjon fra pålitelige kilder eller autoriteter. F:eks. lærebøker, ekspertråd og medier.

Epistemologiske teorier

Epistemologi er læren om hvilke former for kunnskap som kan oppnås med basis i ontologien. Epistemologi omhandler spørsmål om hva kunnskap er, hvordan vi kommer til å vite noe, hva som rettferdiggjør tro, og hvordan vi kan skille mellom sann og falsk kunnskap. Fremtredende epistemologiske teorier er:

• Empirisme : Teorien om at all kunnskap stammer fra sanseerfaring. Vektlegger observasjon og eksperiment som grunnlag for kunnskap.
• Rasjonalisme : Rasjonalisme er teorien om at kunnskap kan oppnås gjennom fornuft og logikk uavhengig av erfaring. Hevder at noen sannheter er selvinnlysende eller nødvendige.
• Skeptisisme : Teorier som utfordrer muligheten for sikker kunnskap. Skeptikere som Pyrrho og David Hume har argumentert for at menneskelig forståelse er begrenset og at vi aldri kan være helt sikre på våre kunnskaper.
• Konstruktivisme : Konstruktivisme hevder at kunnskap er konstruert av individers erfaringer og interaksjoner med omgivelsene. Vektlegger læring som en aktiv prosess.
• Pragmatisme : Teorien om at sannheten i en ide avhenger av dens praktiske konsekvenser og anvendbarhet. Fremtredende pragmatister inkluderer Charles Sanders Peirce og William James.

Betydning

God kunnskapsforvaltning er viktig på både et individuelt og organisatorisk nivå fordi det fremmer:

• Individuell utvikling : Kunnskap forbedrer ferdigheter og evner, fremmer personlig vekst og gir grunnlag for livslang læring. Kunnskap gir selvtillit og selvstendighet.
• Teknologisk og vitenskapelig fremgang : Kunnskap er grunnlaget for innovasjon og teknologiske fremskritt, som driver samfunnsutviklingen og forbedrer livskvaliteten. Kunnskap muliggjør løsning av komplekse problemer og fremmer vitenskapelig forståelse.
• Økonomisk verdiskaping : Kunnskap er en kritisk ressurs i kunnskapsøkonomien, der verdiskaping og økonomisk vekst er basert på intellektuelle ressurser og innovasjon. Bedrifter som effektivt forvalter og utnytter kunnskap, kan skape konkurransefortrinn.
• Samfunns- og kulturutvikling : Kunnskap er avgjørende for kulturell overføring, samfunnsbygging og utvikling av et informert og ansvarlig samfunn.
• Økt lønnsomhet : For å kunne øke lønnsomheten til en organisasjon kreves det inngående kunnskaper om såvel virksomheten som markedet og konkurransesituasjonen. 

Overføring

Kunnskap kan overføres gjennom:

• Formell utdanning : Skoler, universiteter og andre utdanningsinstitusjoner spiller en nøkkelrolle i kunnskapsoverføring. Strukturerte programmer og læreplaner gir grunnlag for systematisk læring.
• Informell læring : Kunnskap oppnås gjennom livserfaringer, arbeid, sosial interaksjon og selvstudium. Læring skjer ofte utenfor formelle utdanningsstrukturer.
• Teknologiske plattformer : Digital teknologi og internett gir nye måter å overføre og dele kunnskap på. E-læring, webinarer, online kurs og digitale biblioteker gjør kunnskap mer tilgjengelig.
• Samarbeid og nettverk : Profesjonelle nettverk, fagfellesskap og samarbeidsprosjekter fremmer deling av kunnskap. Kunnskapsdeling skjer gjennom møter, konferanser og uformelle samtaler.

Selve kunnskapsoverføringen fra et individ til et annet skjer hovedsakelig gjennom vurdering av egne erfaringer opp mot eget verdigrunnlag, gjennom sosialisering og skoleundervisning (lærer/elev læring).

Oppsummering

Kunnskap er en essensiell komponent i menneskelig liv og samfunnsutvikling. Den omfatter både formelle og uformelle aspekter, og dens verdifulle bidrag til teknologi, økonomi, kultur og individuell utvikling er uomtvistelig. Forståelsen av kunnskapens natur, typer og kilder er fundamentalt for å utnytte dens potensial til fulle. Gjennom ulike filosofiske perspektiver kan vi bedre forstå hvordan kunnskap dannes, valideres og anvendes i ulike sammenhenger, og dermed skape et rikere og mer informert samfunn.

Kilder

• Hislop, D. (2009). Knowledge management in organizations. A critical introduction (2. utg.). New York: Oxford University Press
• Dehlin, E. (2006). Teori i kjøtt og blod: God ledelse er improvisasjon. I K. Steinsholt og H. Sommero (red). Improvisasjon. Kunsten å sette seg selv på spill (s. 261 – 279). Oslo: N.W Damm & Søn
• Dehlin, E. (2011). Klokskapens pragmatikk – om kunnskapslederrollen. I E. J. Irgens og G. Wennes (red). Kunnskapsarbeid – om kunnskap, læring og ledelse i organisasjoner (s. 62 – 73). Bergen: Fagbokforlaget.
• Nyeng, F. (2004). Vitenskapsteori for økonomer. Oslo: Abstrakt forlag AS
• SNL: https://snl.no/kunnskap
• SNL: https://snl.no/teorier_om_kunnskap
• Hermansen, Christoffersen. Brage: http://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/138366/Christoffersen_Hermansen.pdf
• http://www.diva-portal.org/smash/get/diva2:350569/FULLTEXT01.pdf