Forretningsetikk og samfunnsasvar

For at en organisasjon skal være harmoni med sine omgivelser og kunne vokse på en bærekraftig måte må organisasjonen ta et samfunnsansvar og praktisere god forretningsetikk.

“Forretningsetikk og samfunnsansvar” har derfor blitt en av tre bunnlinjer som må vurderes når organisasjonens resultater skal kartlegges. I følge 3E-modellen er dette også 1 av 3 tre komponenter som avgjør om organisasjonen har en bærekraftig forretningsmodell eller ikke. Hva betyr dette i praksis?

Hva er forretningsetikk?

Begrepet forretningsetikk refererer til de etiske verdiene, normene og standardene som alle i organisasjonen følger i sitt daglige arbeid når de skal treffe en beslutning og utføre en handling. Vi snakker her om et sett moralske verdier, normer og standarder som forteller den enkelte i organisasjonen hva som forventes av dem, og hva som anses som rett og gal atferd. Dette er gjerne verdier og normer som er basert på prinsippet om respekt, rettferdighet, tillit og ansvar.

Hvilken forretningsetikk organisasjonen følger kan du se i ved å studere atferden til dem som jobbe i organisasjonen. Prinsippene og praksisen de følger i sitt daglige for å treffe en beslutning eller utføre en handling er organisasjonens forretningsmoral i praksis.

I akademiske miljøer brukes ordet etikk om teoriene som forklarer hva som er riktig eller galt, godt eller ondt, mens begrepet moral brukes for å forklare praktisk bruk av etikken (Hygen -82).

Les mer: Artikkelserie om etikk og moral

Hva er samfunnsansvar?

Samfunnsansvar er i følge Buchholtz & Carroll (2009:40): “det sosiale ansvaret en bedrift har til samfunnets økonomisk, juridisk, etisk og filantropiske forventninger til bedriften på et gitt tidspunkt”.

Disse fire nivåene, også kalt sfærene, kan illustreres i  Carroll`s “The pyramid of corporate social responsibility”:

1. Den økonomiske sfæren – omfatter forventningene og kravene til bedriftens eiere, ansatte og kundene.
2. Den juridiske sfæren – omfatter forventningene og kravene om at bedriften følger gjeldende lover, regler og forskrifter.
3. Den etiske sfæren – omfatter forventningene om at bedriften opptrer etisk.
4. Den filantropiske sfæren – omfatter omgivelsenes forventninger om at bedriften bidrar til å skape et bedre samfunn

Jo høyere opp i pyramiden vi kommer, jo viktigere er begrepet “samfunnsansvar“. De to øverste trinnene i pyramiden er det som skiller de bedriftene som tar samfunnsansvar fra bedrifter som ikke gjør det. Dette fordi de to øverste sfærene er frivillige og viser derfor i hvilken grad virksomheten tar et samfunnsansvar.

Carroll ønsket imidlertid ikke at sfærene skulle oppfattes som hierarkiske, der en sfære oppleves som å ha større betydning enn andre. Han ønsket at alle sfærene skulle oppleves som likestilte og gjensidig avhengige. Han laget derfor en ny modell, hvor hver sfære er en egen overlappende dimensjon (a-la 3E modellen). I den nye modellen utelot han også den filantropiske sfæren, slik at vi ender opp med 3 sfærer: – Den økonomiske, juridiske og etiske sfæren.

Årsaken til at Carroll utelot denne dimensjonen skyldes at han mente at alle stadiene må være tilstede for at bedriften skal oppfattes som samfunnsansvarlig. Av den grunn blir det galt å kreve at det filantropiske stadiet skal være en del av modellen, da filantropi er frivillig. Det blir dermed selvmotsigende å kreve at en bedrift skal utføre frivillig arbeid, mente Carroll.

I sin enkleste form kan samfunnsansvar beskrives som “hva en bedrift kan og etisk sett bør gjøre – ikke om hva som er lovpålagt å gjøre”. Samfunnsansvar handler om bedriftens vilje til å ta et frivillig ansvar for samfunnet de er en del av, mot å få tilgang til samfunnets naturressurser, arbeidskraft, kjøpekraft og goodwill tilbake.

Begrepet er også en videreutvikling av begrepet “bærekraftig utvikling” som den norske statsministeren Gro Harlem Brundtland introduserte på slutten av 1980-tallet for å få næringslivet til å forstå at vi alle har et ansvar for å ikke overforbruke våre naturressurser og at vår bruk av fossile brensler har konsekvenser for hele kloden.

Les mer: Artikkelserie om bedriftens samfunnsansvar

Fordelene med å ha en høy forretningsetikk og ta et samfunnsansvar

Drives en organisasjon på en etisk forsvarlig måte oppnår organisasjonen en sosial og juridisk lisens til å operere fra omgivelsene sine. Høy forretningsetikk hvor virksomheten tar en samfunnsansvar:

1. Gir konkurransefortrinn for organisasjonen, da kunder og investorer foretrekker å knytte til seg organisasjoner som driver på et moralsk forsvarlig måte.

2. Skaper tillit og forbedrer organisasjonens omdømme. Noe som gjør organisasjonen mer attraktiv for talenter (nye medarbeidere), kunder, media,  lokalmiljøet og investorer.

3. Bidrar til å skape et motiverende arbeidsmiljø der medarbeiderne trives siden deres moral er på linje med selskapets moral.

4. Bygger positive relasjoner med kunder og andre viktige interessenter.

5. Forebygger organisasjonen mot fremtidige rettslige skritt, for eksempel mot store bøter eller forretningssvikt som følge av manglende overholdelse av regler og forskrifter.

Den strategiske betydningen av å ta samfunnsansvar og praktisere høy forretningsetikk

I 3E-modellen betraktes bedriftens samfunnsansvar og forretningsetikk som en av tre komponenter som må være i harmoni med hverandre for at virksomheten skal oppnå en bærekraftig utvikling. De to andre komponentene er økonomi og økologi. I 3E-modellen kalles forretningsetikk og samfunnsansvar for “etikk” eller “sosiale forhold“.

Ved å analysere hvor godt organisasjonen skårer på parametrene “sosiale forhold”, “økologi” og “økonomi” i forhold til sine konkurrenter får vi et bilde av dagens situasjon og hvor organisasjonen må forbedre seg for å oppnå en bærekraftig utvikling over tid. Måleskalaen vi bruker for å måle hvor godt organisasjonen skårer på “økonomi”, “økologi” og “sosiale forhold” går fra HØYT til LAVT.

Ved å se om organisasjonen skårer høyt eller lavt på økonomi, økologi og sosiale forhold får vi 7 ulike strategiske situasjoner organisasjonen kan befinne seg i, og 7 mulig utviklingsstrategier de kan velge å følge:

Lav skåre på sosiale forhold (etikk)

Skårer organisasjonen lavt på sosiale forhold må organisasjonen raskest mulig gjøre noe med dette før dette går utover organisasjonens omdømme og goodwill blant kundene, media, myndighetene og lokalmiljøet. Kanskje har dette allerede skapt et dårlig omdømme. I såfall må endringene som planlegges gjennomført markedsføres slik at omgivelsene blir klar over forbedringen i organisasjonens sosiale forhold og forretningsmoral. Kun da kan et dårlig omdømme endres til et bedre omdømme.

Skårer organisasjonen lavt på sosiale forhold befinne organisasjonen seg i en av følgende tre markedssituasjoner:

1. Destruktiv markedssituasjon
2. Økonomisk markedssituasjon
3. Økologisk markedssituasjon
   
4. Levedyktig markedssituasjon

Destruktiv markedssituasjon

Skårer organisasjonen lavt på både sosiale forhold, økonomi og økologi er organisasjonen i en verst tenkelig situasjon, da dette er en destruktiv markedssituasjon. Her er det ingen vinnere. Organisasjonen tjener ikke penger, naturen tømmes for naturressurser og/eller forurenses, samtidig som organisasjonen ikke forbedrer de sosiale forholdene rundt organisasjonen. Den eneste veien ut av denne situasjonen er å gjøre radikale endringer i hele forretningsmodellen til organisasjonen. Business Process Reengineering er her et egnet utgangspunkt for den videre tenkningen.

Økonomisk markedssituasjon

Skårer organisasjonen lavt på både sosiale forhold og økologi, men høyt på økonomiske forhold er organisasjonen i en økonomisk markedssituasjon. Dette er markedssituasjonen for majoriteten av verden organisasjoner. Organisasjonen praktiserer her en lineær økonomi, hvor økonomisk fremgang går på bekostning av både økologiske og etiske hensyn. For å oppnå en bærekraftig utvikling må organsiasjonen øke sitt fokus på hvordan de kan forbedre sin skåre på sosiale forhold og økologi, uten at dette går ut over organisasjonens lønnsomhet (økonomi).

Økologisk markedssituasjon

Skårer organisasjonen lav på sosiale forhold og økonomi, men høyt på økologiske forhold er organisasjonen i en økologisk markedssituasjon. Her ivaretas miljøet og klimaet, men organisasjonen tjener verken penger eller bidrar til sosial rettferdighet i forhold til sine omgivelser. Løsningen er her å endre forretningsmodellen slik at organisasjonen blir mer lønnsomt, samtidig som det fokuseres på hvordan organisasjonen kan forbedre sin forretningsetikk og ta mer samfunnsansvar.

Levedyktig markedssituasjon

Skårer organisasjonen lavt på sosiale forhold, men høyt på både økonomi og økologi har organisasjonen kommet i en levedyktig markedssituasjon. Organisasjonen tjener penger og øko-systemet blir ikke skadet, men måten vi tjener pengene er umoralsk. For å komme i en bærekraftig markedssituasjon må organisasjonen gå inn i seg selv og endre sin organisasjonskultur. Dette fordi det hjelper ikke å lage etiske retningslinjer og lovnader rom å ta et større samfunnsansvar hvis organisasjonskulturen som styrer medarbeidernes atferd og beslutninger ikke endres samtidig.

Høy skåre på sosiale forhold (etikk)

Skårer organisasjonen høyt på sosiale forhold har de et godt forhold til omgivelsene organisasjonen er avhengig av for å eksistere og vokse. Organisasjonen trenger her ikke å fokusere på de etiske og sosiale forholdene, men de må forbedre sin skår på økologi og/eller økonomi for å oppnå en bærekraftig utvikling over tid. Organisasjonen kan her befinne seg i en av følgende tre markessituasjoner:

1. Rettferdig markedssituasjon
2. Bestandig markedssituasjon
3. Bærekraftig markedssituasjon

Rettferdig markedssituasjon

Skårer organisasjonen høyt på både sosiale forhold og økonomiske forhold får vi et rettferdig resultat som alle liker, men denne markedssituasjonen er ikke bærekraftig. Dette fordi organisasjonen skårer lavt på økologiske hensyn. Naturen blir her skadelidende, og  ødelegger naturens evne til å regenerere de ressursene verden trenger for å skape fremtidige produkter.

Løsningen er her å å endre verdiskapningsprosessen som skaper organisasjonens produkter og bruke andre innsatsfaktorer, slik at organisasjonen blir mer bærekraftig, uten at dette går ut over organisasjonens evne til å tjene penger og ta sosiale hensyn. 

Bestandig markedssituasjon

Skårer organisasjonen høyt på både sosiale forhold og økologiske forhold får vi en bestandig markedssituasjon som overlever så lenge noen sponser den. For de fleste virksomheter er det lite aktuelt å velge en ulønnsom forretningsmodell over tid. På kort sikt kan dette imidlertid være aktuelt for å sikre seg viktige markedsposisjoner. 

Bærekraftig markedssituasjon

Er organisasjonen så heldig at de skårer høyt på alle tre parametrene har de en bærekraftig markedssituasjon. En ideelle markedssituasjonen å være i. Her er utfordringen bare å fortsette som før.

Nå som du vet hvilken strategiske markedssituasjon organisasjonen befinner seg i og hvor stort gapet er fra dagens situasjon og hva som kreves for å oppnå en bærekraftig markedssituasjon, kan vi gå videre og utvikle en forretningsstrategi som skal ende med at vi får en bærekraftig forretningsmodell.

Etisk ledelse

Ansvaret for at organisasjonen utvikler en høy forretningsetikk og tar et samfunnsansvar er toppledelsens ansvar. Virkemidlene vi benytter i denne sammenheng kaller vi for etisk ledelse. 

Krever endringer i organisasjonskulturen

Som vi allerede har vært inne på så må organisasjonen endre sin organisasjonskultur hvis organisasjonen skårer lavt på forretningsetikk og ønsker å forbedre dette. Dette er påkrevd fordi det er organisasjonskulturen og ikke de skrevne etiske retningslinjer som til syvende og sist styrer atferden og beslutningene til den enkelte medarbeideren i organisasjonen. Skal organisasjonen oppnå varige og signifikante endringer i sin forretningsmoral må endringsprosessen starte med at vi endrer organisasjonens etiske retningslinjer og organisasjonskulturen.

En kostbar og tidkrevende prosess

Siden organisasjonskulturen må endres for å få til en varig endring i forretningsmoralen og måten organisasjonen tar et samfunnsansvar, er dette en tidkrevende og kostbar endringsprosess. Dette fordi det tar lang tid å endre organisasjonskulturen som styrer medarbeidernes atferd. En skrittvis tilnærming er som vi husker også den mest effektive måten å få en organisasjon til å ta mer samfunnsansvar på.

Etiske retningslinjer (Code of conduct)

For å sikre at alle i organisasjonen praktiserer den samme forretningsetikken er det vanlig å definere noen etiske retningslinjer som gjelder for alle som jobber i organisasjonen. Når vi snakker om etiske prinsipper mener vi moralske læresetninger som skal fremme viktige etiske verdier.

Organisasjonens etiske retningslinjer skal si noe om hvilken etisk standard organisasjonen vil ha og hvilke handlinger som ikke aksepteres. De skal forklare hvordan vi driver forretning og hva omgivelsene kan forvente av oss. Her bør den enkelte finne retningslinjer for hvordan organisasjonen som selskap og de ansatte skal behandle andre medarbeidere, kunder og leverandører. Retningslinjene bør også inkludere en veiledning som forteller hvordan medarbeiderne skal håndtere etiske dilemmaer for å komme frem til den rette beslutningen.

For at de etiske retningslinjene skal gi seg utslag i ønsket forretningsmoral kreves det at det etiske retningslinjene er tilgjengelig og gjort kjent for alle medarbeiderne i organisasjonen. Siden det ikke er sikkert at alle legger den samme betydningen i tolkningen av disse etiske retningslinjene bør disse retningslinjene ved jevnlige mellomrom benyttes til refleksjon over egen praksis. Formålet med disse diskusjonene og refleksjonene er å videreutvikle gode holdninger og god praksis.

Eksempler på dårlig forretningsetikk

Klassiske eksempler dårlig forretningsetikk som de etiske retningslinjene prøver å unngå er normalt:

• All form for korrupsjon, bestikkelser og svindel.
• Alle former for trakassering, enten det er rettet mot medarbeiderne, kundene, overordnede eller omgivelsene for øvrig.
• Alle former for maktmisbruk.
• Alle former for ansvarsfraskrivelse.
• Brudd på lover, regler og avtaler.
• Brudd på normer og kutymer.
• Dårlige holdninger og moral.
• Sjefen bruker bedriftens penger på egne goder (privatfly mm)

Prinsipper for forretningsetikk

For å etablere en høyest mulig etisk standard inkluderer de etiske retningslinjene til de fleste organisasjoner minst følgende punkter:

• Gjeldende lover og regler – alle organisasjoner har det som et ufravikelig punkt at gjeldende lover og regler alltid skal følges i de markedene organisasjonen opererer i.
• Korrupsjon og bestikkelser – de fleste organisasjoner har også en nulltoleranse mot å tilby, gi, aksepterere, be om eller motta bestikkelser, korrupsjon eller andre utilbørlige økonomiske fordeler. De fleste organisasjoner har derfor etiske retningslinjer som sier at organisasjonen arbeider for å sikre rettferdig konkurranse, unngå uetiske samarbeidspartnere, diskriminering, trakassering og forhindre alle former for svindel og ulovlige handlinger. Grensegangen mellom sponsing og korrupsjon kan være tynn, så dette er et punkt som alltid må utdypes.
• Konkurranselovgivningen – for å sikre en sunn konkurranse i markedet har alle seriøse organisasjoner inkludert et punkt som påpeker at gjeldene konkurranselovgivning alltid skal følges i de markedene organisasjonen opererer. Ulovlig konkurransevridende handlinger som prissamarbeid, kartelldannelse, trusler, manipulasjon eller misbruk av markedsdominans er punkter som ofte er inkludert i dette punktet. Dette for å sikre sunn konkurranse i forbindelse med anbud, tilbud, anskaffelser og innkjøp.
• Barnearbeid – globale selskaper har også gjerne med et punkt om barnearbeid. Normalt er enhver form for vold, tvang eller utnyttelse av barn er uakseptabelt. Som barn menes personer under 18 år. Arbeid som er farlig eller skadelig for barns helse, sikkerhet eller sosiale og psykiske utvikling, må ikke forekomme. Arbeid som hindrer barn i å gå på skole, må heller ikke forekomme. Arbeidstakere under 18 år skal gis særlig beskyttelse mot farlige arbeidsoppgaver som medfører risiko for helse og sikkerhet, for eksempel nattarbeid. Særlige regler og krav som nasjonal lovgivning eller gjeldende tariffavtaler fastsetter for arbeidstakere under 18 år, blant annet om arbeidstid, arbeidsoppgaver og andre deler av arbeidsforholdet, skal etterleves fullt ut i alle deler av virksomheten.
• Tvangs- eller gjeldsarbeid – globale selskaper har også ofte med et punkt som forbyr menneskehandel, tvangsarbeid og arbeid knyttet til trusler eller straff. Alt arbeid skal utføres på frivillig grunnlag er den vanlige normen. Arbeidstakere skal fritt kunne forlate arbeidsplassen etter endt arbeidsdag. Normalt er det også nedfelt at det ikke er tillatt å holde tilbake arbeidstakeres lønn, eller deler av lønn, øvrige goder som de har krav på eller dokumenter som ID-kort, pass eller verdisaker for å tvinge noen til å arbeide. Ansatte må heller ikke tvinges til å deponere verdisaker, identitetspapirer eller lignende hos arbeidsgiveren.
• Miljø og klima – de fleste organisasjoner har i dag begynt å inkludere et punkt som sier at de skal arbeide målbevisst mot å bidra til en bærekraftig samfunnsutvikling. Deriblant at de kontinuerlig skal arbeide for å forebygge klima- og miljøskader som kommer fra overforbruk av naturressursene, bruk av kjemikalier, og avfall i luft, vann og jord. 
• Sosial rettferdighet i lokalmiljøet – dette er et annet punkt som i dag blir stadig mer vanlig å ta med i de etiske retningslinjene. 

Disse punktene er gjerne støttet av ett sett generelle, normative normer for hva som er akseptabel og uakseptabel atferd. Noen vanlige verdier som ofte inkluderes som en del av organisasjonens etiske standard er:

1. Ansvarlighet
2. Lovlydighet
3. Omsorg og respekt
4. Tillit og ærlighet
5. Sosial rettferdighet og likeverd
6. Lojalitet

Varsling

Å utvikle et sett formelle etiske retningslinjer som er nedskrevne er et godt første steg for å etablere en organisasjon med en høy forretningsmoral, men disse nedskrevne reglene betyr ikke at alle vil følge disse etiske retningslinjene i alle situasjoner. For å avdekke brudd på organisasjonens etiske retningslinjer må organisasjonen etablere en en måte folk kan varsle organisasjonen om mulige brudd på organisasjonens etiske retningslinjer. Varsleren må her holdes anonym og det må etableres rutiner for hvordan slike varslinger om mulige brudd skal etterforskes og straffes.