Domene og webhotell fra OnNet.no

ettikk-kart Etikkens grunnlagsproblemer regnes også ofte til metaetikken, og omfatter spørsmål av typen:

  1. Hva er godt og ondt, riktig og uriktig, menneskelig oppfinnelser eller kjensgjerninger, fakta, som eksisterer uavhengig av hva menneskene tror og føler?
  2. Er våre handlinger frie eller determinerte?

Sentrale filosofer innen metaetikken er Aristoteles, Kant og Hume. Meta-etikk går ut på:

å bestemme hva moral er uten å ta stilling til moralske spørsmål

Metaetikk går ut på å studere:

  • Betydningen til moralske ord og uttrykk (begrepsanalyse)
  • Moralsk argumentasjon (er det mulig, hvis ja, hvordan?)

Metaetikk er dermed studier av moralske begreper, samt hvordan vi kan erkjenne og begrunne påstander om moral. Metaetikken er ikke selv opptatt av å anbefale hva vi bør gjøre eller hvordan vi bør leve, men er i stedet opptatt av å undersøke moralens natur. Her spør man seg om etikken skal være objektiv eller subjektiv, om man skal legge fornuft eller følelse til grunn for etikken, og hvordan etiske utsagn skal begrunnes.

Det store norske leksikon skriver at den mest grunnleggende problemstillingen innen metaetikk er striden mellom teoriene som kalles kognitivisme og non-kogntivisme. Denne striden dreier seg om moralske utsagn er å betrakte som påstander med et meningsinnhold som kan være sant eller usant, eller om moralske utsagn ikke uttrykker påstander med sannhetsverdi, men heller uttrykker for eksempel følelser (som ikke kan være sanne eller usanne).

En annen viktig, og beslektet, debatt er striden mellom moralsk realisme og moralsk anti-realisme, skriver de. Denne debatten handler om moralske utsagn om hva man bør gjøre er påstander som omhandler objektive fakta, eller om de i stedet bestemmes av noe subjektivt (som for eksempel en konvensjon). 

Et annet syn, kalt feilteori (engelsk: error-theory), er at selv om påstander om moralske egenskaper har sannhetsverdi, så uttrykker de alle sammen noe usant.

En annen viktig problemstilling dreier seg om hvordan moralske påstander kan begrunnes og hvordan vi kan oppnå moralsk kunnskap, skriver leksikonet videre. Her kan det først skilles mellom de som mener at moralsk kunnskap er nødt til å utledes fra noe annet, eller om moralske fakta kan være direkte erkjennbare, gjennom f.eks. moralske intuisjoner. Blant de som mener at moralsk kunnskap må utledes kan man skille mellom moralsk rasjonalisme og moralsk empirisme.

Rasjonalister mener at moralske påstander kan og må erkjennes og begrunnes gjennom fornuften, mens empirister mener moralske påstander kan erkjennes gjennom erfaring. En mye debattert empiristisk posisjon er etisk naturalisme, som går ut på at moralske begreper omhandler naturlige fenomener som kan erkjennes gjennom vitenskap.

Metaetikken deles vanligvis inn på to måter:

  • non-kognitivisme versus kognitivisme
  • relativ moral versus absolutt moral

Non-kognitivisme

You need to be logged in to view the rest of the content. Vennligst . Ikke medlem? Bli med oss