Norges rimeligste tilbyder!
.no domene = kr. 99/år
Webhotell/e-post = kr. 99/år

agenturer.no

På selskapsnivå melder spørsmålet om samfunnsansvar seg som et sentralt element i virksomhetens forretningsstrategi. Hvor viktig samfunnsansvar er når de strategiske beslutningene skal treffes er avhengig av blant annet selskapets størrelse.

For større globale selskaper er samfunnsansvar en absolutt nødvendighet, mens det er et sentralt element på den strategiske dagsorden for middels store og større vestlige selskaper. Samfunnsansvar er dermed ikke noe virksomheten kan drive med som et sideprosjekt. Samfunnsansvaret må systematiseres inn i virksomhetens kjernevirksomhet for å få troverdighet og få den ønskede effekten.

Hvorfor er samfunnsansvar viktig?

I stedet for å se på bedriften som noe som drives for å oppnå profitt og som ser på samfunnsansvar som det samme som å donere donere penger til samfunnsnyttige formål, kan vi legge til grunn konseptet om gjensidig verdiskapning. Et konsept som sier at bedriftene ideelt sett burde oppnå økonomisk profitt ved å dekke ulike behov i samfunnet. Det er altså ikke slik at overskuddet burde gå til veldedige formål, men bedriften bør kunne tjene samfunnet og samtidig tjene penger selv.

Å benytte samfunnsansvar som en del av forretnings- og omdømmestrategien kan skape tillit hos interessenter som investorer, kunder og ansatte, og bidra til få et bra rykte og image. Videre kan det bidra til fordelaktig omtale i lokalmiljøet og kan dermed lettere oppnå støtte i saker som kommer på offentlig agenda. Positiv evaluering fra kundene og påvirkning på investorene kan gi positive ringvirkninger for bedriftens lønnsomhet og organisasjonens verdi. Andre konsekvenser av samfunnsansvar er potensialet for å øke
konkurransedyktighet, aksjeverdi, økt salg via markedsføring, godt image og legitimitet.

Det er fullt mulig å skape en vinn-vinn situasjon der bedriften både bidrar med å gjøre en
forskjell i verden, samtidig som kundene får vite det og at de ansatte blir motiverte. Hvilke del av samfunnsansvar bedriftene velger å fokusere på avhenger selvsagt av hvor i verden de driver forretning, bedriftens kultur, hvilke bransje de er i og kanskje viktigst; hvilke kjernekompetanse de besitter. En bedrift i klesbransjen vil kanskje fokusere på menneskerettigheter og rettferdighet i verdikjeden, finansielle institusjoner vil fokusere på anti-korrupsjon og bekjempelse av økonomisk kriminalitet, mens et olje- og energiselskap kan bidra til bedre miljø og bærekraftig utvikling gjennom bruk av ny teknologi og innovative systemer.

Motivasjon + Integrasjon = Effekt

Jørgensen og Pedersen (2013) sier at effekten av organisasjonens samfunnsansvar er en funksjon av organisasjonens motivasjon og måten samfunnsansvaret integreres som en del av virksomhetens kjernevirksomhet. Vi kan dermed sette opp følgende formel:

samfunnsansvar-modell

Motivasjonen bak samfunnsansvar viser til hvilken drivkraft internt i organisasjonen som ønsker å ta samfunnsansvar, hva de legger i begrepet og hva de ønsker å gjøre for å ta samfunnsansvar. Samt hva organisasjonen gjør for å:

  • fortelle interessentene om dette som en del av organisasjonens omdømmebygging
  • få et forpliktende ansvar fra eksterne og interne parter
  • skape tillit til organisasjonen fra samfunnet som sådan.

Integrasjonen viser til hvordan virksomheten tar tak i samfunnsansvaret, og hvordan dette integreres i den daglige driften gjennom strategi og kjerneaktiviteter. Her kan
eksempelvis virksomheten fastsette klare mål ved samfunnsansvaret og hvordan de aktivt skal arbeide med implementeringen.

Effekten bak samfunnsansvaret kan ses på ulike måter, både direkte og indirekte. Direkte effekt kan knyttes til økt salg, sterkere positive relasjoner til leverandører, kunder og interessenter, omdømme eller en viktigere posisjon i markedet. Indirekte effekt knyttes til det vi fysisk ikke kan se, men det vil allikevel være en effekt som kan ses i lys av samfunnsansvar. Her kan eksempelvis de ansatte identifisere seg sterkere med det bedriften står for og leve ut sine verdier på en felles arena (Jørgensen og Pedersen 2013, 112-113).

Sentrale elementer i samfunnsansvar strategien i den strategiske planleggingen vil være.

Moral og etikk

Selv om det er mange forhold som må vurderes i bedriftens samfunnsansvarstrategi må alle beslutningene ses i lys av hva som er moralsk riktig, både for eierne, ansatte, nærmiljøet, klimaet, miljøet og samfunnet. Gjøres ikke dette vil alle forsøk på å skape en vellykket samfunnsansvarstrategi mislykkes. 

De etiske argumentene for hvorfor enhver virksomhet må ta samfunnsansvar sier at virksomheter har visse forpliktelser overfor samfunnet. Dette handler ikke kun om å følge samfunnets lover, regler og normer, men også om at næringslivet ikke er en ”etikkfri sone”. Virksomhetens ledere og ansatte er forpliktet til å fremme visse verdier i deres jobb på samme måte som i deres privatliv.

De økonomiske argumentene sier at samfunnsansvar også kan være viktige av rent økonomiske grunner. Virksomheter kan ha egeninteresse i å fremstå samfunnsansvarlig. Virksomheten kan for eksempel tiltrekke seg kunder som er etisk bevisst, eller de kan unngå å få skade på sitt offentlige omdømme.

Disse to måtene å argumentere for samfunnsansvar på kan bli sett på som det som blir omtalt som skillet mellom verdirasjonalitet og formålsrasjonalitet. Det betyr at målet er å tjene virksomhetens egeninteresse (formålsrasjonalitet), samtidig som at samfunnets interesser blir ivaretatt (verdirasjonalitet).

Disse moralske og etiske vurderingen må imidlertid gjøres i lys av organisasjonens verdigrunnlag, slik at de er moralsk riktig i henhold til dette verdigrunnlaget.

Interessenttilfredsstillelse 

Å ta samfunnsansvar innebærer at virksomheten ikke bare må rettferdiggjøre sine strategiske handlinger overfor sine aksjonærer og myndighetene, men også overfor kundene og en stadig større gruppe interessenter.

Ifølge Freeman (1984) må bedriften klarlegge sine viktigste interessentrelasjoner og systematisk gjennomgå hvordan selskapets målsettinger og handlingsplaner berører interessentene, for deretter å engasjere seg i aktive forhandlinger med dem. Typiske interessentgrupper er eiere, finansiører, aktivitstgrupper, leverandører, kunder og grupper som har gjort seg til talsmenn for kundene, ansatte, fagforeninger, konkurrenter, myndigheter og politiske grupper.

Ved å gjennomføre en interessentanalyse og lage et interessentkart kan man raskt og enkelt finne ut hvilke interessenter virksomheten må ta hensyn til i sin samfunnsansvar strategi og lage en strategi for hvordan deres deres interesser skal bli tilfredsstilt.

Omdømme

Du må logge inn for å se resten av innholdet. Vennligst . Ikke medlem? Registrer deg