Domene og webhotell fra OnNet.no

Hvilket samfunnsansvar bedriften skal ta er et viktig strategisk spørsmål som bør reguleres i forretningsstrategien. Hvor viktig det er at bedriften tar et samfunnsansvar er en  strategisk beslutning som avhenger av bl.a. hva bedriften holder på med og bedriftens størrelse. Et lite regnskapskontor påvirker ikke miljøet rundt seg nevneverdig negativt og det forventes ikke at et de skal engasjere seg i lokalbefolkningens ve og vel. Verre er det for industribedriften som forbruker mye naturressurser, forurenser og ødelegger naturen. Her forventer samfunnet rundt bedriften at de tar samfunnsansvar.

At bedriften tar et samfunnsansvar er imidlertid ikke bare en absolutt nødvendighet for større globale selskaper. Det er også en viktig strategisk beslutning for de fleste mellomstore vestlige selskaper i dag. Hvorfor dette er et viktig strategisk spørsmål vil vi prøve å vise deg gjennom denne artikkelserien.

Skal samfunnsansvar gi positiv effekt for virksomheten kan vi ikke se på samfunnsansvar som det samme som å donere penger til samfunnsnyttige formål som skal gi bedriften en positiv goodwill og dermed økt profitt. Samfunnsansvar må ses på som et konsept hvor målet er å oppnå gjensidig verdiskapning. Med dette menes at at virksomheten bør kunne tjene samfunnet samtidig som de selv tjener penger. Samfunnsansvar bør være en to-veis gate, hvor arbeidet med samfunnsansvaret blir systematiseres inn i virksomhetens kjernevirksomhet for å oppnå troverdighet og ønsket effekt.

Målet med denne artikkelserien er å vise deg hvordan virksomheten kan skape en “vinn-vinn situasjon” der bedriften både bidrar med å gjøre en forskjell i verden, samtidig som kundene får vite det og at de ansatte blir motiverte.

Hvorfor er samfunnsansvar strategisk viktig?

Samfunnsansvar er strategisk viktig fordi det å vise samfunnsansvar kan:

  • skape tillit hos investorer, kunder og ansatte.
  • gi virksomheten et godt rykte og image gjennom fordelaktig omtale i media.
  • sette virksomheten på kartet i ulike offentlige saker.

Positiv evaluering fra kundene og investorene kan gi positive ringvirkninger for bedriftens lønnsomhet og organisasjonens verdi. Samtidig som dette kan øke virksomhetens konkurransekraft, salget, aksjeverdien og omdømme gjennom PR, godt omdømme og legitimitet.

Hvilke del av samfunnsansvar bedriftene velger å fokusere på er avhenger av hvor i verden de driver forretning, bransje, bedriftens størrelse, kultur og kjernekompetanse. En bedrift i klesbransjen vil kanskje fokusere på menneskerettigheter og rettferdighet i verdikjeden, mens finansielle institusjoner kanskje vil fokusere på anti-korrupsjon og bekjempelse av økonomisk kriminalitet.

Motivasjon + Integrasjon = Effekt

Jørgensen og Pedersen (2013) sier at effekten av organisasjonens samfunnsansvar er en funksjon av organisasjonens motivasjon og måten samfunnsansvaret integreres som en del av virksomhetens kjernevirksomhet. Vi kan dermed sette opp følgende formel:

samfunnsansvar-modell

Motivasjonen bak samfunnsansvar viser til hvilken drivkraft internt i organisasjonen som ønsker å ta samfunnsansvar, hva de legger i begrepet og hva de ønsker å gjøre for å ta samfunnsansvar. Samt hva organisasjonen gjør for å:

  • fortelle interessentene om dette som en del av organisasjonens omdømmebygging
  • få et forpliktende ansvar fra eksterne og interne parter
  • skape tillit til organisasjonen fra samfunnet som sådan.

Integrasjonen viser til hvordan virksomheten tar tak i samfunnsansvaret, og hvordan dette integreres i den daglige driften gjennom strategi og kjerneaktiviteter. Her kan eksempelvis virksomheten fastsette klare mål ved samfunnsansvaret og hvordan de aktivt skal arbeide med implementeringen.

Effekten bak samfunnsansvaret kan ses på ulike måter, både direkte og indirekte. Direkte effekt kan knyttes til økt salg, sterkere positive relasjoner til leverandører, kunder og interessenter, omdømme eller en viktigere posisjon i markedet. Indirekte effekt knyttes til det vi fysisk ikke kan se, men det vil allikevel være en effekt som kan ses i lys av samfunnsansvar. Her kan eksempelvis de ansatte identifisere seg sterkere med det bedriften står for og leve ut sine verdier på en felles arena (Jørgensen og Pedersen 2013, 112-113).

Sentrale elementer i samfunnsansvar strategien vil være:

Moral og etikk

Selv om det er mange forhold som må vurderes i bedriftens samfunnsansvarstrategi må alle beslutningene ses i lys av hva som er moralsk riktig, både for eierne, ansatte, nærmiljøet, klimaet, miljøet og samfunnet. Gjøres ikke dette vil alle forsøk på å skape en vellykket samfunnsansvarstrategi mislykkes.

De etiske argumentene for hvorfor enhver virksomhet må ta samfunnsansvar sier at virksomheter har visse forpliktelser overfor samfunnet. Dette handler ikke kun om å følge samfunnets lover, regler og normer, men også om at næringslivet ikke er en ”etikkfri sone”. Virksomhetens ledere og ansatte er forpliktet til å fremme visse verdier i deres jobb på samme måte som i deres privatliv.

De økonomiske argumentene sier at samfunnsansvar også kan være viktige av rent økonomiske grunner. Virksomheter kan ha egeninteresse i å fremstå samfunnsansvarlig. Virksomheten kan for eksempel tiltrekke seg kunder som er etisk bevisst, eller de kan unngå å få skade på sitt offentlige omdømme.

Disse to måtene å argumentere for samfunnsansvar på kan bli sett på som det som blir omtalt som skillet mellom verdirasjonalitet og formålsrasjonalitet. Det betyr at målet er å tjene virksomhetens egeninteresse (formålsrasjonalitet), samtidig som at samfunnets interesser blir ivaretatt (verdirasjonalitet).

Disse moralske og etiske vurderingen må imidlertid gjøres i lys av organisasjonens verdigrunnlag, slik at de er moralsk riktig i henhold til dette verdigrunnlaget.

Interessenttilfredsstillelse

Å ta samfunnsansvar innebærer at virksomheten ikke bare må rettferdiggjøre sine strategiske handlinger overfor sine aksjonærer og myndighetene, men også overfor kundene og en stadig større gruppe interessenter.

Ifølge Freeman (1984) må bedriften klarlegge sine viktigste interessentrelasjoner og systematisk gjennomgå hvordan selskapets målsettinger og handlingsplaner berører interessentene, for deretter å engasjere seg i aktive forhandlinger med dem. Typiske interessentgrupper er eiere, finansiører, aktivitstgrupper, leverandører, kunder og grupper som har gjort seg til talsmenn for kundene, ansatte, fagforeninger, konkurrenter, myndigheter og politiske grupper.

Ved å gjennomføre en interessentanalyse og lage et interessentkart kan man raskt og enkelt finne ut hvilke interessenter virksomheten må ta hensyn til i sin samfunnsansvar strategi og lage en strategi for hvordan deres deres interesser skal bli tilfredsstilt.

Omdømme

You need to be logged in to view the rest of the content. Vennligst . Ikke medlem? Bli med oss
Kjetil Sander
Kjetil Sander (f.1968) grunnlegger, redaktør, forfatter og serieentreprenør. Gunnla Kunnskapssenteret.com i 2001 (i dag eStudie.no) og har siden vært portalens redaktør. Utdannet Diplom økonom og Diplom markedsfører fra BI/NMH. Har i dag mer enn 30 års erfaring som serieentreprenør, leder og styremedlem.