Selektivt minne

Selektivt minne er et uttrykk vi bruker innen persepsjonen for å forklare:

“Vi husker kun det vi selv ønsker å huske og glemmer resten”

Årsaken til dette er enkel. Hver dag mottar vi tusenvis av sanseinntrykk. Noen av dem er viktige, mens de fleste av dem er uviktige. Å huske alle disse sanseinntrykkene har derfor ingen mening, samtidig som hjernen vår heller ikke har kapasitet til å huske alt vi blir eksponert for.

Bevisst og ubevisst velger vi ut de viktigste sanseinntrykkene og lærdommene som vi velger å huske for ettertiden, mens resten blir glemt. Ønsker du å få noen til å huske noe må du dermed bryte igjennom vedkommendes psykologiske forsvarsmekanismer som vi bruker til å forsvare oss mot uønskede stimuli og sanseinntrykk. For å i det hele tatt ha en sjanse for å bli husket må sanseinntrykket, enten det er et tekstbudskap i en bok eller en film, må dette sanseinntrykket passere våre psykologiske forsvarsmekanismer og selektive oppmerksomhet -og eksponering. Noe som er langt enklere sagt enn gjort. 

Hva husker vi lettest?

Forskning og erfaring viser at vårt selektive minne lettest husker:

• Det som er lystbetont
• Det som stemmer overens og forsterker deres eksisterende meninger og holdninger
• Det som lar seg sterotypisere
• Logisk oppbygde påstander/resonnementer
• Enkle budskap
• Det som skiller seg ut og “sjokkerer”
• Det som appellerer til følelsene og vedkommendes selvbilde/identitet
• Det som står først og sist i annonsen. De viktigste poengene bør derfor presenteres i begynnelsen eller i slutten av presentasjonen.

Legg derfor mye arbeid i å prøve å tilpasse ethvert påvirkningforsøk og læresituasjon ovennevnte forhold for å sørge for at lærdommen passerer vårt selektive minne og blir lagret i langtidshukommelsen.