Leseteknikker

Hva er leseteknikker?

Leseteknikker er forskjellige metoder å lese på som gjør at en får en bedre forståelse og beste oversikt over innholdet en leser. De kan hjelpe deg med å forbedre forståelsen, lesehastigheten og retensjonen av informasjon du leser.

Det finnes mange ulike måter en kan lese på, alt ettersom hva en ønsker å oppnå med lesingen. Leser du en i en spennende bok, vil du lese på en annen på enn om du leser en lærebok. I denne artikkelen vil jeg se litt nærmere på hvilke leseteknikker som finnes og som du kan benytte for å lære bedre.

Hva er norrmal lesehastighet?

Normal lesehastighet for voksne ligger normalt mellom 200 og 300 ord per minutt (wpm). Dette gjelder for lesing av vanlig tekst, som bøker eller artikler. Under finner du en oversikt over hvor fort vi leser ved forskjellige typer lesing:

• Langsom lesing (under 150 wpm): Når man leser komplekse eller tekniske tekster som krever dyp forståelse og analyse.
• Gjennomsnittlig lesing (200-300 wpm): Dette er den vanligste lesehastigheten for de fleste voksne når de leser materialer som bøker, aviser og artikler.
• Rask lesing (300-400 wpm): Noen personer kan lese raskere enn gjennomsnittet, spesielt hvis de er godt trente i speed reading-teknikker.
• Hurtiglesing (over 400 wpm): Dette krever spesifikke teknikker og mye trening. De som mestrer hurtiglesing, kan nå hastigheter på 500-700 wpm eller mer, men det kan komme på bekostning av dypere forståelse og retensjon.

For barn og unge vil lesehastigheten variere avhengig av alder og lesekompetanse. Yngre barn som lærer å lese, vil naturligvis lese langsommere enn eldre elever og voksne.

Det er viktig å merke seg at hastighet ikke alltid er den viktigste faktoren; forståelse og retensjon av informasjonen er like viktige mål. Effektiv lesing handler om å finne en balanse mellom hastighet og forståelse som passer til formålet med lesingen.

Leseteknikker

SQ3R-metoden:

SQ3R er en forkortelse for:

• Survey: Skum gjennom teksten for å få en generell oversikt. Les overskrifter, innledninger, konklusjoner og bildetekster.
• Question: Formuler spørsmål basert på overskriftene og avsnittene du har sett gjennom. Dette skaper et formål for lesingen.
• Read: Les teksten nøye og se etter svar på spørsmålene du har stilt.
• Recite: Gjenta de viktigste punktene og svarene på spørsmålene med egne ord.
• Review: Gå gjennom notatene dine og oppsummeringene for å forsterke læringen.

BISON overblikk

Underveis når en leser kan dette være en lur oppskrift å benytte seg av for å skaffe seg et overblikk over stoffet. BISON metoden består av følgende faser:

B. BILDER OG BILDETEKSTER: Studer alle bildene og bildetekstene, skjemaer og diagrammer som en finner i teksten. Dette kan inneholde informasjon som kan komme til å være relevant på prøver.

I. INGRESS: Les innledningen til teksten. I innledningen pleier forfatteren å skrive kort om hva denne teksten handler om.

S. SISTE AVSNITT: I siste avsnitt av teksten eller boken pleier forfatteren å skrive et lite minisammendrag med de viktigste punktene av teksten eller boken.

O. OVERSKRIFTER: Les alle overskriftene i den teksten en skal lese. Et langt kapittel kan ofte være delt opp i flere mindre deler, med hver sin del-overskrift. Ut i fra overskriftene kan en forstå litt av hva teksten handler om.

N. NOTABENE! ORD SOM SKILLER SEG UT: Les alle NB-ordene i teksten. Dette kan være ord som skiller seg ut, og en kan legge merke til disse ved at de står i kursiv, de kan ha understrek, bokstavene kan være fete, det kan også være i store bokstaver. Dette kan også være ord en ikke forstår, da kan en for eksempel spørre læreren sin om betydningen av ordet eller så kan en sjekke det opp på internett.

Skumlesing (skimming)

Skumlesing, også kalt hurtiglesing, er når en leser fort igjennom teksten. Metoden gjør at du bare får med deg deler av innholdet, men fordelen er at dette gjør at du raskt får et overblikk av hva en tekst dreier seg om før du dukker dypere ned i materialet.

Fokuser på overskrifter, først og siste setning i avsnittet, og nøkkelord.

Etter at du har skumlest over teksten, er det nødvendig å lese nøyere igjennom teksten for å være sikker på at du har fått med deg det viktigste. Skumlesing er også en fin studieteknikk å bruke for repitisjon av fagstoffet.

Scanning

Les raskt gjennom teksten for å finne spesifikk informasjon. Fokuser på nøkkelord, tall, navn og andre spesifikke detaljer. Scanning er nyttig når du ser etter bestemte fakta eller data.

Aktiv lesing

Still spørsmål under lesingen og prøv å finne svarene i teksten. Lag notater og markeringer i margen for å fremheve viktige punkter. Bruk markører eller understreking for å fremheve nøkkelinformasjon. Denne leseteknikken vil vi komme tilbake til i en egen artikkel om aktiv læring.

Punktlesing

Når en sitter og leser konsentrert kan det hjelpe å begynne og lese overskrifter, underoverskrifter, punkter og eksempler. Da vil en fortere få en oversikt over emnet en skal lese og en vet mer hva det går ut på.

En annen type punktlesing er når en leser et avsnitt/flere linjer for deretter å lukke boken og gjenta det en nettopp har lest høyt for seg selv. Dette gjør en for at det skal bli enklere å huske det en nettopp har lest. Her aktiverer en da flere deler av hjernen til å jobbe samtidig.

Detaljert lesing (nærlesing)

Nærlesing vil si at en leser gjennom teksten nøye og bruker lang tid på å få med deg teksten, få forståelse av teksten og sette deg ordentlig inn i det en leser. Dette kan være viktig med tanke på å både forstå og huske det en har lest i ettertid. Noen metoder som kan brukes ved nærlesing er å finne kjernebegreper og å lage avsnittsnotater.

Les teksten sakte og grundig for å forstå og huske detaljer. Ta notater, lag oppsummeringer og skriv spørsmål om innholdet. Denne metoden er nyttig for komplekse tekster eller når detaljert forståelse er nødvendig.

Å finne kjernebegreper kan være det viktigste for å få forståelse av innholdet i teksten. Her kan det være lurt å bruke fargekoder, da streker en under de viktigste begrepene. Det kan også være lurt å skrive ned de viktigste begrepene og betydningen av disse.

Å lage avsnittsnotater skriver en stikkord til hvert avsnitt. Her bør en unngå å skrive for mange stikkord, og en bør formulere seg på en slik måte at en forstår det i senere tid. De fleste artiklene du leser her på Kunnskapssenteret.com er skapt på nettopp denne måten. Majoriteten av artiklene du finner her er mine egne studienotater som senere er blitt bearbeidet for å også kunne gi lærdom til andre enn meg selv i forbindelse med eksamen.

Høytlesning

Når en leser en viktig tekst kan det hjelpe å lese høyt for seg selv. På den måten leser en ikke bare informasjonen, men en hører den også. Dette kan hjelpe med at en husker mer av informasjonen når en er ferdig, da du stimulerer både syns- og hørselsansen samtidig.

Parafrasering

Les en del av teksten og skriv deretter om det du har lest med egne ord. Dette hjelper med å sikre at du har forstått innholdet og kan uttrykke det klart.

Speed Reading

Lær teknikker for å øke lesehastigheten, som å redusere subvokalisering (lese “stille i hodet”) og bruke perifert syn for å lese flere ord samtidig. Praktiser for å forbedre både hastighet og forståelse over tid.

Metakognitiv lesing

Vær bevisst på dine egne lesestrategier og forståelse.
– Juster lesemetoden basert på formålet med lesingen og tekstens vanskelighetsgrad.

Å kombinere forskjellige teknikker avhengig av konteksten og målet for lesingen kan være svært effektivt for å forbedre forståelse og retensjon.

Lær helt – ikke delvis

Et problem du ofte vil stå ovenfor, er at du gaper over for mye.

Må du kunne stoffet skikkelig, er det bedre å kunne fem sider skikkelig enn femti sider delvis. Når du tror at du har lært innholdet, kontroller du at du kan det viktige stoffet får du går videre.

Du har sikkert opplevd at du blander sammen ting du lærer. Hvis du prøver å lære to emner som likner på hverandre samtidig, får du fort “lapskaus”  i hukommelsen. Prøv heller å lære emner som er klart forskjellig. Det gir avveksling, uten at du blander sammen emnene.

Bruk av fargekoding

Når en leser kan det være smart å markere det viktigste i teksten. Fargekoding er da et hjelpemiddel for å huske. En tar for eksempel gul for overskrifter, grønn for eksempler/forklaringer, blå for definisjoner og rød for fakta.

Skru av mobilen

For å kunne konsentrere seg om faglitteratur trenger de fleste ro rundt seg og fred til å sitt en times tid i fred uten å bli forstyrret av mobilen som ringer, Facebook venner, barn o.l. Her vil det selvsagt være store individuelle forskjeller, men de aller fleste vil ha godt av ro rundt seg når de skal jobbe med fagstoff.

Sett mobilen på lydløs, skru av fjernsynet og logg av alle sosiale medier mens leseøkten og etterarbeidet foregår, så fjerner du så mange distraherende ting som mulig.

Det fysiske studiemiljøet

Skal du gjennomføre en god og effektiv leseøkt er det helt avgjørende at det fysiske lesemiljøet rundt er optimalt.

Pass på at: 

• Du har en god sittestilling. Sitt rett i stolen med rak rygg. 
• Du puster riktig. Pust dypt og bruk hele lungekapasiteten. 
• Temperaturen i rommet ikke er for høy eller lav. Optimal temperatur for lesing ligger på mellom 18 og 22 grader celsius. 
• Det er god ventilasjon i rommet. Dårlig luftkvalitet kan senke arbeidskapasiteten din med 20-30 prosent. 
• Støynivået er lavt og distraksjonene fra omverdenen få. 
• Du har god belysning som ikke er for svak eller for sterk. 
• Du har en fast arbeidsplass tilrettelagt for lesing. 
• Du har god avstand mellom øynene og boken / skjermen (cirka 30-50 cm). 
• Du finner gode lesetidspunkt. Les når du er mest opplagt. 
• Du får nok hvile og søvn, og tar korte pauser underveis i leseøkten. 

Øk lesehastigheten

Jo raskere du klarer å lese en tekst, jo raskere kommer du deg igjennom teksten. Selv om økt lesehastighet ikke øker læringen, snarere tvert imot, er det i mange sammenhenger en stor fordel å kunne skumlese igjennom en tekst meget raskt og bite seg merke i det vesentlige i teksten.

Hva er god lesehastighet? Denne tabellen gir deg svaret:

Det beste er: – Nesten alle kan lære å lese raskere!

Mange lærer å lese ved å uttale alle ord høyt. Dette er en vane som du kanskje fortsatt har, selv om du leser stille. Legg en finger på leppene eller mot strupen. Kjenn etter om du beveger leppene eller stemmebåndene. Gjør du det, uttaler du hvert ord høyt inne i deg mens du leser. Dette setter ned lesehastigheten.

Tving deg selv til å sluke ordene uten at du uttaler dem. Bruk et blankt ark som du fører nedover siden etter hvert som du leser hver linje. Flytt papiret så raskt som mulig. På denne måten kan du øve deg i å lese ord i grupper i stedet for å lese hvert ord for seg selv. Lesehastigheten er avhengig av språket og emnet som behandles. Det er vanskelig å lese alt like hurtig. Fremmedord eller andre uforståelige ord kan du markere mens du leser. Slå dem opp senere, dersom det er behov for det. Ofte vil forståelsen av et nytt ord eller uttrykk kommer ofte av seg selv når du leser videre i teksten. Når du leser om nye fagområder, vil det være nødvendig å øke ditt ordforråd. du lærer nye ord ved å bruke dem, men vær sikker på betydningen og bruken av faguttrykket før du bruker dem. Skal du skal lese vanskelig fagstoff, må du være forberedt på å bruke en lav lesehastighet. Få med deg alle ordene, spesielt i definisjoner. Prøv å omformuler definisjonene med egne ord.

Hva kan så konkret gjøres for å øve opp lesehastigheten?

Harald Avtjern (Noroff Instituttet) og Studietorget.no gir i sin veiledning i studieteknikk følgende råd:

• Pek på teksten med en finger eller blyant mens du leser. Dette hjelper deg til å holde blikket fiksert på linjen du leser og gjør det enklere for deg å bevege blikket fortere fremover langs setningene.

• Ikke hopp unødvendig tilbake i teksten. Selv om dette enkelte ganger må gjøres for å få med seg sammenhengen, sier det seg selv at det tar lengre tid å lese en setning to ganger istedenfor en gang. 80% av slike tilbakehopp er totalt unøvendig, viser forskning på området.

• Reduser antall fikseringer. En fiksering er når øyet stanser ved et punkt på linja. En dårlig leser stanser nesten ved hvert eneste ord, mens en god leser ”blikker” flere ord på en gang og behøver derfor ikke stanse blikket så mange ganger mens en linje leses. En metode for å øve opp evnen til å oppfatte flere ord ved hver fiksering, er å la blikket bevege seg loddrett langs midten av en avisspalte. På den måten oppfattes ikke alt innholdet, men etter hvert som du øver oppfattes mer. Hjernen tvinges nemlig til å konsentrere seg om å se flere og flere ord i et blikk.

• Forkort fikseringstiden. Forskning påstår vi vi bruker ca. et fjerdedels sekund på å fokusere etter hvert stopp (fiksering). Det lønner seg derfor å kunne lese flere ord pr. hopp. Det sier seg selv at lesehastigheten vil øke ytterligere dersom tiden øyet står stille mot et punkt på linja reduseres. Dette øver du på ved å la det du peker på linja med bevege seg fortere langs linja.

• Unngå å feste blikket ytterst på linja. Dette bidrar til å redusere antall fikseringer. Dessuten kommer du hurtigere gjennom linjene, samtidig som linjeskiftene går raskere og det blir mer flyt i lesingen. Å øve opp dette er ikke spesielt vanskelig. På grunn av sidesynet lærer vi oss fort til å oppfatte hva som står på linja selv om begynnelsen og slutten ikke plasseres midt i synsfeltet.

• La lesehastigheten være tilpasset stofftypen. Hvis du har dette i bakhodet når en tekst gjennomgås, kan kombinasjonen lesehastighet/oppfattelsesevne bli optimal. En vanskelig tekst innbyr naturlig nok til å senke lesehastigheten. Sentralt eksamensstoff likeså. Annet stoff innbyr til å nærmest ta et overblikk for raskt å danne seg et inntrykk av hva teksten handler om. Er stoffet særlig vanskelig, klarer en kanskje ikke å komme igjennom mer enn 4 sider på en time.

• Les vertikalt. Det vanligste er å lese fra venstre mot høyre. Lær deg å lese nedover på siden. Aviser er utmerket når du skal trene på vertikal lesing (også kalt spaltelesing). 

• Utvid lesesynsfeltet ditt (det området du klarer å lese ord og bokstaver i når du fikserer blikket på et punkt i teksten). Les med fokus på flere ord i slengen. 

• Press lesehastigheten opp. Les så fort at du mister forståelsen av det du leser. Etter hvert vil hjernen venne seg til den høye lesehastigheten og oppfatte stoffet raskere. 

• Øv, øv, øv!