Sosialiseringsprosessen som styringsverktøy

Sosialisering er:

Den prosessen alle mennesker, i alle samfunn, går gjennom for å lære normene, verdiene, ferdighetene og kunnskapene de trenger i samfunnet.

Denne prosessen kaller vi for sosialiseringsprosessen, og er et uttrykk for all den sosiale læring vi har gått igjennom siden fødselen for å lære oss å passe inn og fungere i det samfunnet og de sosiale gruppene vi er en del av.

Med sosial læring menes:

Den læringen vi gjør oss gjennom samvær med andre mennesker om hvilke kulturelle mønstre og sosiale normer de forventer vi skal følge i ulike sosiale roller for å bli sosialt akseptert i den kulturen, sub-kulturen, de sosiale klassene og referansegruppene vi inngår i.

Sosialiseringsprosessens formål er å bidra til utvikling av:

• Psykisk kompetanse:følelser, motiver, selvrefleksjon, uttrykksmåter og estetikk.
• Sosial kompetanse:samhandlings- og kommunikasjonevner, væremåter, empati, argumentasjons- og konfliktløsningferdigheter m.m
• Kulturell kompetanse: kunnskaper, verdier, normer.

Gjennom sosialiseringsprosessen lærer vi å skille mellom hva som er riktig og galt (moralsk og etisk riktig). Vi lærer å blir «gode samfunnsborgere».

Sosialiseringsprosessen består av fire faser som en person går gjennom for å bli sosialisert:

1. Imitasjon– etterligning av andres atferd og holdninger.
2. Identifisering– gjøre andres holdninger til sine egne.
3. Internalisering– når en holdning som kommer fra andre oppleves som din egen.
4. Integrering– holdninger er forankret som en grunnleggende personlig verdi.

Sosiale normer

Regler som forteller om hvordan vi skal oppføre oss i forskjellige situasjoner kalles normer! En del normer er uskrevne normer som vi kan automatisk, som hvordan vi skal oppføre oss hjemme og sammen med familien (skikk og bruk). F.eks. rydd inn tallerkenen når du er ferdig med maten.? Dette kalles uformelle normer.

Andre normer er skrevet ned, så de nytter det ikke å lure seg unna. F.eks. “ikke bryte skolens regelverk” , “det er ikke lov å bruke narkotika” osv. Dette er formelle normer.

Normene, uavhengig av om de er uskrevne eller skrevne normer, blir automatisk en del av oss etterhvert som vi vokser opp. Vi sier da at de har blitt internaliserte.

Sosial kontroll

Internaliserte normer er normer som er blitt en naturlig del av oss, og som vi følger uten at vi er klar over det for å ikke bryte de sosiale normene som gjelder i den aktuelle situasjonen, og for den aktuelle sosiale rollen. Dersom vi bryter normene, blir vi møtt med reaksjoner, kalt sanksjoner. Sanksjoner kan være positive eller negative. Fengselsstraff er et eksempel på en negativ sanksjon.

Den kontrollen som vi utøver overfor hverandre i dagliglivet for å etterleve normene som gjelder til de ulike sosiale rollene og sosiale klassene kaller vi for sosial kontroll. Vi bruker sanksjoner når det utøves sosial kontroll, altså straff og belønning

Bygger på sosial læringsteori

Teoriene om sosialiseringsprosessen bygger på teoriene innen sosial læringsteori som prøver å forklare hvordan vår personlighet blir formet gradvis gjennom sosial læring siden vi blir født.

Læringen skjer fra fødselen ved at barnet blir belønnet og straffet for ulike handlinger og væremåter, og ved at barnet observerer andre som blir belønnet og straffet for det de gjør. Ubevisst overtar barnet innstillinger fra den nærmeste familiekretsen, særlig fra familien. Senere får det sosiale miljøet som omgir den enkelte stadig større innflytelse på hvilke holdninger og atferd den enkelte utviser.

I følge sosial læringsteori blir vår atferd i stor grad bestemt av hvilke forventninger vi tror omgivelsene og andre har til oss. Atferden vår vil derfor variere fra situasjon til situasjon.

Selv om vi aldri slutter å lære av tilbakemeldingene vi får fra omgivelsene hver gang vi sier eller gjør noe,  er læringsbetingelsene de 4 første årene av menneskets liv spesielt viktig for utformingen av vår personlighet og atferd i følge sosial læringsteori.

Primærsosialisering og sekundærsosialisering

Vi skiller vanligsvis mellom tre typer sosialisering:

• Primærsosialisering– Den primære sosialiseringen foregår tidlig i livet sammen med mennesker som står oss nært. Det vil si foreldrene og familien vår. Denne form for sosialisering har størst betydning tidlig i våre liv og danner i stor grad vår personlighet. I jobbsammenheng er individets nærmeste medarbeidere som står for primærsosialiseringen.
• Sekundærsosialisering– Den sekundære sosialiseringen foregår utenfor hjemmet. For eksempel på skolen, blant venner, i idrettslaget og på fritidsklubber. Denne tar mer over etter hvert som barnet blir eldre, og bygger videre på vår primærsosialisering. I jobbsammenheng er dette ledelsen og andre grupper i virksomheten. Sekundærsosialiseringen lærer oss hvilke sosiale roller som finnes og hvilke rolleforventninger vi må leve opp til for å bli sosialt akseptert av omgivelsene. Det vil si kulturen, sub-kulturen, de sosiale klassene, referanse-gruppene og vennekretsen vi ønsker å bli sosialt akseptert i.
• Tertiærsosialisering– Sosial påvirkning fra massemedia. F.eks. film, sosiale medier, aviser og reklame.

Primærsosialisering bygger på et intimt, personlig samspill (foreldre og barn), mens sekundær- og tertiærsosialiseringen ikke forutsetter bestemte personer som identifikasjonen rettes mot.

Sekundærsosialisering har som hensikt å knytte individet til vedlikehold og overføring av kunnskap, verdier og ferdigheter som har betydning for reproduksjon av samfunnet (man blir kvalifisert for deltakelse i det eksisterende samfunn). Sentral innenfor sekundærsosialiseringen står et fenomen som kalles “bandwagon-effekten” som vi alle ubevisst eller bevisst blir utsatt for i vår omgang med andre mennesker, og som i stor grad vil styre våre holdninger og atferd.

Formelle og uformelle sosialiseringsagenter

Sosialisering skjer som et resultat av kontakt med mange forskjellige sosialiseringsagenter. Med sosialiseringsagenter menes:

personer, grupper og institusjoner som bevisst eller ubevisst påvirker vår sosialiseringsprosess

Sosialiseringen har dermed to sider: en bevisst og ubevisst sosialisering. De aktørene som deltar i den beviste delen av vår sosialisering kaller vi for formelle sosialiseringsagenter, mens de aktørene som deltar i den ubevisste påvirkningen kalles uformelle sosialiseringsagenter.

Forskjellen mellom formelle- og uformelle sosialiseringsagenter kan forklares slik:

• Med formelle sosialiseringsagenter mener vi personer eller institusjoner som av samfunnet er tildelt et formelt mandat til oppdragelse/opplæring av den oppvoksende generasjon. Eksempel på slike er foreldre, barnehage og skole.
• Uformelle sosialiseringsagenter er personer eller institusjoner som i praksis fungerer som sosialiseringsagenter, men uten at de har blitt tildelt et tilsvarende mandat. Eksempel på dette er venner, arbeidskolleger, opinionsledere, jevnaldringsgrupper, massemedia, reklame.

Størst innflytelse på vår sosialiseringsprosess har de uformelle sosialiseringsagentene.

Sosialiseringpraksis

Med ‘sosialiseringpraksis’ menes:

offisielt fremsatte og aksepterte sosialiseringsmål og den praktiske realisering av disse

Sosialiseringpraksis er med andre ord et uttrykk for hvordan vår totale og faktiske sosialisering, enten den er positiv eller negativ, stemmer overens med samfunnets anerkjente sosialiseringsmål.

Med sosialiseringsmål menes:

de sosiale normene som majoriteten av medlemmene i en kultur-, sub-kultur, referansegruppe, familie eller en annen sosial gruppe ønsker at medlemmene i gruppen eller samfunnet skal oppføre seg

Disse sosialiseringsmålenem uttrykt i form av sosiale normer, er ikke konstante. De endrer seg konstant, dog ikke raskt, i takt med samfunns- og gruppeutviklingen.

Tostegs hypotesen

Sosiologene Paul F. Lazarsfeld laget i 1947 en modell som har fått navnet tostegs hypotesen og som ofte kalles for “jungeltelegrafen” i markedsføringlitteraturen.

Teorien blir mye brukes til å forklare hvordan den sosiale spredningprosessen virker og hvordan våre sosiale normer blir dannet. Teorien hans forklarer hvordan et budskap som blir spredt gjennom massemedia blir spredd videre til andre og hvordan det opprinnelige budskapet blir endret til et sosialt akseptert budskap (norm).

Teorien går ut på at ikke alle mennesker vil komme i kontakt med massemedienes budskap. Mange mennesker blir ikke direkte utsatt for budskapet, men de får allikevel kjennskap til det gjennom andre. Disse andre kalles i fagterminologien for opionsledere, og i følge teorien er dette mennesker som er mer kunnskapsrike og aktive enn gjennomsnittet.

Når de mindre aktive og kunnskapsrike skal orientere seg vil de gå til opionslederne for å søke råd, og all erfaring viser at folk i langt større grad lar seg påvirke av opionslederne enn av massemediene. Vi kan derfor si at senderne i massemediene må lykkes i å overbevise og påvirke opionslederne, hvis de skal ha noen forhåpninger i å klare å påvirke den store majoriteten av befolkningen.

Årsaken til at opionslederne har så stor makt skyldes at dette er kunnskapsrike og “oppdaterte” mennesker som omgangskretsen har nær kontakt med og tillit til. Hvilke mennesker som fungerer som opionsledere vil i stor grad variere fra emne til emne. At en person fungerer som opionsleder i klesvalget betyr ikke nødvendigvis at vedkommende har like stor innflytelse på valg av hus eller forsikringsselskap.

Denne to – trinns modellen kan illustreres slik:

Det første trinnet går ut på at noen få blir oppmerksomme på mediets budskap. Det andre trinn i modellen viser at informasjonen ikke stopper hos mottakeren, men den går fra individ til individ (jungeltelegrafen). Senderen vil derfor aldri ha kontrollere hvem som kommer i kontakt med budskapet, eller hvordan dette budskapet vil bli tolket. Dette fordi man aldri kan vite hvordan den selektive persepsjonen vil slå ut.

Ved kontakt med andre kan hans første reaksjoner bli endret, men han kan også påvirke andre til å reagere tilsvarende. Når det gjelder effekten av massekommunikasjon er det altså to slags problemer å ta hensyn til. Den ene er hvordan mottakerne reagerer direkte på budskapet. Det andre er hva som deretter skjer i mottakerens sosiale miljø.

Et kraftig styringsverktøy

Hvilke normer vi legger vekt på under oppveksten er veldig viktig. Lærer vi ikke hva som er rett og galt, vil vi fort gli ut samfunnet og vi blir ikke ansett som en “god samfunnsborger“. Hvilken familie vi vokser opp i, hvilken vennekrets vi får, hva vi lærer i barnehagen og hvordan lærerne på skolen er har alt mye å si for vår fremtid som gode samfunnsborgere. Essensen i dette er at mennesket formes og skapes av samfunnet og arbeidsplassene.

Organisasjonskulturen, verdigrunnlaget, normene og rolleforventningene læres gjennom sosialiseringsprosessen de ansatte går igjennom fra de kommer på jobben første dag. For en leder er det ekstremt viktig å være aktivt bevisst dette, slik at vi kan sørge for at alle nyansatte sosialiseres på en ønsket måte for å skape enighet om et felles verdigrunnlag som igjen danner grunnlaget for organsasjonskulturen og dens normer og rolleforventninger.

Som en oppsummering av sosisaliseringsprosessen kan vi si at sosialiseringsprosessen er enhver leders viktigste styrings- og læringverktøy, da folk flest opptrer og styres mer som et gruppemedlem i sosiale lag enn som et selvstendig tenkende individ. Det gjelder derfor å lære seg hvordan du som leder kan forme og påvirke denne sosialiseringsprosessen for å overføre kunnskap, lærdom, viten, holdninger, verdier, normer og rolleforventninger til andre.

Lærer du deg å bruke sosialiseringsprosessen til å ubevisst lære dine medarbeidere hva som forventes av dem, hvilke verdier de skal vektlegge og hvilket sluttresultat som forventes fra dem, vil du ikke bare lykkes som leder i enhver virksomhet men også i de fleste av livets andre situasjoner. Noe som burde si litt om betydningen av sosialiseringsprosessen som først og fremst kommer til syne gjennom virksomhetens kultur, verdigrunlag, normer og roller som ugjør den ”ikke synlige” delen av virksomheten som styrer atferden og holdningene til de ansatte i langt større grad enn formelle strukturer, regler, visjoner og mål som ledelsen trekker opp over hodet på dem.