Overlæring og repetisjon

Overlæring

Skal du huske den nye kunnskapen over tid, må du heve kunnskapsnivå over reproduksjonsterskelen.

Har du f.eks lest et avsnitt 10 ganger for å kunne gjengi det med det samme, kan du lese avsnittet 5 ganger til. Du har da overlært avsnittet med 50%.

Tommelfinger regelen er:

“Desto høyere grad av overlæring, jo mer av stoffet vil du sikre mot glemsel”.

Hvor lang tid du bør bruke til overlæring, er selvfølgelig avhengig av hvor vanskelig lærestoffet er, og hvor nødvendig det er at du husker det. Jo mer overlæring du tar deg tid til, jo lengre tid vil det ta før stoffet kommer under reproduksjonsterskelen.

Repetisjon

Det du er i ferd med å glemme, kan du bringe over reproduksjonsterskelen igjen ved å repetere. Det er imidlertid viktig at du ikke venter for lenge med den første repetisjonen. Venter du for lenge vil du ha glemt så mye at det vil ta tid å gjenoppfriske stoffet.

Fordelen ved å repetere, er at det går forholdsvis lang tid før du glemmer stoffet igjen.  Gjentatte repetisjoner gir en varig hevning av kunnskapsnivået.

Hvordan kunnskapsnivået vil øke gjennom repetisjon er illustrert i grafen over. Den røde kurven viser kunnskapsnivået etter endt læring, mens den grønne kurven viser hvordan kunnskapsnivået synker etter en viss tid, og hvordan man kan få det opp igjen ved å repetere stoffet.

Ideelt sett bør du repetere stoffet du nettopp har lest:

• innen 1 time etter avsluttet lesing
• etter et døgn
• etter en uke.

Det vil si minimum 3 repitisjoner. Ønsker du å være sikker på at det fester seg i langtidshukommelsen bør du også repetere innholdet:

• etter 1 måned
• etter 3 måneder
• etter 1/2 år

Følger du dette mønstret, vil du oppleve at kunnskapen sitter og du vil se resultatene av innsatsen din. Lag en regel for deg selv: “Repeter det du lærte på skolen i dag eller gjennom dine egenstudier, før du tar fatt på “dagens lekser”. Ikke prøv å lær noe nytt før du har repetert hva du allerede har lært. Jobb strukturert og systematisk med dine studier.

Forskningen viser at de beste resultatene får man når pausen mellom studieøktene er omtrent 10-20 prosent av hvor lenge man vil at det skal sitte i hukommelsen. For eksempel, hvis man vil huske stoffet i én uke, bør studieøktene være med 12 til 24 timers mellomrom. For å huske noe i fem år, bør studieøktene være med 6 til 12 måneders mellomrom. Personlig tror jeg ikke dette alltid stemmer, da dette nødvendigvis også vil være avhengig av hvor viktig vi selv føler at informasjonen er og hvor godt vi faktisk har forstått den. Jo viktigere informasjonen er og jo bedre vi har forstått kunnskapen, jo lettere husker vi den også i ettertid. Dette kalles selektiv persepsjon og selektivt minne. 2 grunnuttrykk for å beskrive hvordan vi oppfatter og husker kunnskap vi prøver å lære oss.

Siden målet for studenter hovedsakelig er å gjøre det bra på eksamen, antyder ovenstående forskningsresultater at om lag én måneds opphold mellom øktene er ideelt for studenter. Altså; temaet som tas opp på forelesningen 1. september bør bearbeides den 1. hver måned frem mot eksamen.