Glemsel

Glemsel er motstykket til hukommelse og er noe vi alle blir utsatt for. Unormal høy grad av glemsel kan skyldes faktorer i kroppen eller levemåten, som sykelige forandringer i hjernen, rusmisbruk, skader på hjernen i ulykker osv. For oss normale skyldes glemselen normalt manglende innlæring, forståelse, interesse, inferens eller bruk av kunnskapen.

Reproduksjonterskelen

Når du har lært stoffet så godt at du kan gjengi det i samme øyeblikk som du avslutter lesingen, har du nådd det vi kaller reproduksjonterskelen. På dette tidspunktet er det fristende å avslutte lesingen, fordi du tror at du kan stoffet godt nok. Vanligvis er dette et selvbedrag.

Glemsel perioden

Dersom du stanser innlæringen med det samme du når reproduksjonterskelen, går du direkte over i det vi kan kalle “glemsel perioden“. Her gjelder regelen om at du vil glemmer mest med det samme, mens glemsel tapet pr. tidsenhet minker etter hvert som tiden går.

Glemselskurven

Med en gang du stanser lesingen, synker kunnskapsnivået. Empiriske studier viser at en gjennomsnittsnordmann har glemt opptil 75 % av det han eller hun leste innen 24 timer etter at lesningen er avsluttet. Faktisk vil du ha glemt halvparten av det du har lært allerede etter en time. Undersøkelser viser at:

• 60 min etter lesing har du glemt 56% av stoffet
• 9 timer etter lesing har du glemt 64% av stoffet
• 2 dager etter lesing har du glemt 70%av stoffet

Hvor fort du glemmer varierer, og er avhengig av lærestoffet. Føler du at lærestoffet er uviktig eller lite meningsfullt glemmer du det lett.

Dette er i tråd med den tyske psykologen Hermann Ebbinghaus (1850–1909) sin glemselskurve som kan uttrykkes med følgende formel:

hvor:

er glemsel 
 er den relative styrken til minnet
 er tid.

Glemselskurven kan sammenlignes med en hoppbakke. Det går voldsomt utfor i begynnelsen, så flater det ut.

Det er viktig at du forstår det du er i ferd med å lære. Kontroller deg selv med å gjengi lærestoffet med egne ord, skriv notater hvor du bruker dine egne ord. På den måten tvinger du deg selv til å sette deg grundigere inn i stoffet. På denne måten får du overlært stoffet.

Hvorfor glemmer vi?

Alt vi skal huske må overleve tre stadier: det må kodes inn, oppbevares over tid og så hentes ut til riktig anledning. Hvis ett eller flere av disse stadiene svikter… ja, så glemmer vi. Og det kan være flere grunner til det.

Manglende innlæring

En forklaring på at vi glemmer noe, er at vi aldri lærte det ordentlig eller ikke anså det som viktig kunnskap. Dette kan skyldes at vi dagdrømte og fikk ikke med oss det som ble sagt, eller vi slurvet med hjemmeleksa. Er vi oppmerksomme, øker sjansen for innkoding dramatisk. Her gjelder regelen: “Lær helt – ikke delvis!“

Av den grunn er det viktig at du forstår det du er i ferd med å lære. Kontroller deg selv med å gjengi lærestoffet med egne ord, og skriv notater hvor du bruker dine egne ord. På den måten tvinger du deg selv til å sette deg grundigere inn i stoffet og overlære det.

Manglende interesse

Føler du at lærestoffet er uviktig eller lite meningsfullt glemmer du det lett. Motsatt vet vi at vi sjelden glemmer ting vi virkelig interesserer oss for. Skal du gjøre deg opp noen forhåpninger om å huske noe over tid, så bør du sørge for at du klarer å skape en personlig interesse for stoffet du prøver å tilegne deg. Jo mer du interesserer deg for stoffet og finner det meningsfylt, jo lengre vil du også huske det.

Manglende bruk

En annen viktig årsak til at vi glemmer det vi lærte på skolen, er at informasjonen ikke blir brukt. Det er nok den viktigste grunnen til at vi glemmer så mye av matematikken, eller navnene på alle statene i USA. Glemselskurven gjør at vi gradvis glemmer tidligere kunnskaper hvis kunnskapen ikke blir brukt eller repetert. 

Inferense

En tredje forklaring handler også om at oppbevaringen svikter, fordi nye opplevelser ofte ligner litt på gamle. Det skaper sammenblanding og svekkelse av eldre minner. Noe som gjør det vanskelig å skille det ene minne fra andre.

Dette gjør også at det vi husker kan ha blitt forvansket eller fordreiet, som regel uten at vi selv er klar over hva som var det opprinnelige minnet og hva vi kan ha føyd til senere. Dette skyldes at hukommelsen er en aktiv organiserende prosess, hvor vi ikke bare gjenfinner, men også prøver å rekonstruere den opprinnelige hendelsen ut fra alle tilgjengelige holdepunkter. Glemsel kan dermed skyldes at vi befinner oss i en ny og uvant situasjon hvor slike holdepunkter mangler.

I spesielle tilfeller (for eksempel etter en spesielt sjokkerende eller smertefull hendelse) kan tilgangen til opplevelsen synes blokkert. Mer vanlig vil det være at vi ikke kommer på det vi skal huske fordi nytt stoff eller nye erfaringer blander seg med de gamle, og derved forstyrrer gamle erfaringer (retroaktiv interferens), eller at tidligere erfaringer og kunnskaper blander seg og forstyrrer hukommelsen for nyere hendelser (proaktiv interferens).