Patent

Hva er en patent?

En patent er en rettslig beskyttelse av:

en ny praktisk løsning på et problem, der løsningen er av teknisk karakter, har en teknisk effekt og er reproduserbar.

Ser vi på innovasjonsprosessen som leder frem til nye innovasjoner kan vi se på FoU som input til innovasjonen og patenter som innovasjonsprosessens output.

Hva innebærer en patent?

En patent gir innehaveren enerett til å utnytte sin oppfinnelse kommersielt innenfor et geografisk område og for et begrenset tidsrom, vanligvis 20 år, regnet fra det tidspunkt patentsøknaden ble sendt inn til den gjeldende patentmyndigheten. For enkelte produkter innen legemiddelindustrien og plantefarmasi kan det imidlertid søkes om supplerende beskyttelsessertifikat, som kan gi en forlenget beskyttelsestid på inntil 5 år. 

I denne perioden kan andre ikke produsere, importere eller selge oppfinnelsen som er patentbeskyttet. Etter at denne tidsperioden løper ut kan hvem som helst benytte løsningen/teknologien fritt.

Patent som konkurransefortrinn

Et patent gir som vi skjønner innehaveren av patentet et enormt konkurransefortrinn i forhold til sine konkurrenter som ikke kan benytte patent innehaverens patent på 20 år. Dette kan dermed gi patent innehaveren et varig konkurransefortrinn hvis patentet kan kommersialiseres eller brukes som en del i eksisterende kommersialiserte produkter.

Patentlisensiering som forretningsmodell

Et patent kan også benyttes som en forretningsmodell. Dette ved at patent innehaveren kan la andre benytte deres patent ved å betale en patent lisens for å bruke patentet i deres produkter, for eksempel ved at de betaler et vist beløp for hver produsert enhet. Dette kan gi patent innehaveren milliard inntekter, regnet i dollar, hvert år hvis patentet er ettertraktet. Flere chip-produsenter får f.eks. flere milliarder dollar i året fra bare Appel bare fordi de bruker deres chip-patent i deres mobiltelefoner.

Hvorfor søke om patent?

Et patent gir innehaveren et viktig konkurransefortrinn ved at innehaveren får enerett på å utnytte oppfinnelsen kommersielt. Patenteieren får med andre ord en midlertidig monopol situasjon ved at patenteieren er den eneste som kommersielt kan utnytte patentet. Denne midlertidige monopolsituasjonen er for mange selskaper det viktigste incentivet for å investere penger i innovasjon.

Ved å kunne dokumentere retten til en oppfinnelse, har innehaveren også et godt utgangspunkt for å forhandle om finansiering av utviklingskostnader, og for å inngå salgs- og lisensavtaler. På denne måten gir patentbeskyttelse innehaveren større mulighet til å sikre sine investeringer og dekke de kostnadene som nyskaping og produktutvikling representerer.

Hva kan patentbeskyttes?

For å kunne søke om en patent må det vi ønsker å patentbeskytte være en konkrete løsning av et teknisk problem, hvor løsningen har en teknisk karakter, teknisk effekt og er reproduserbar. Et patent gjelder ikke bare den konkrete tekniske løsningen, men omfatter også alle produkter som benytter løsningen.

Det vil si at vi kan patentere (beskytte) fremgangsmåter, produkter, medikamenter, apparater og anvendelser. For eksempel glidelåser, datamaskinteknologi og blodanalyser.

Patent krav

For å få patent på en teknisk løsning må:

• Oppfinnelsen være en praktisk løsning av et problem. Dvs. at den må ha en teknisk karakter, teknisk effekt og være reproduserbar. Det gis ikke patent på en idé uten å forklare eller viser hvordan den kan gjennomføres i praksis. Du kan dermed ikke få patent på en ide eller et forretningskonsept.
• Oppfinnelsen må være ny. Oppfinnelsen må ikke være offentlig kjent for andre før den dagen patentsøknaden leveres inn. Alt vedrørende oppfinnelsen som enten er omtalt i tidligere patenter, tidsskrifter eller annen litteratur (gjelder hele verden), vil være til hinder for å få patent. Det samme gjelder dersom oppfinnelsen er vist frem på en utstilling eller under et foredrag, eller det er blitt omtalt i en avis eller lagt ut for salg.
• Oppfinnelsen må skille seg vesentlig (oppfinnelseshøyde) fra tidligere kjent teknikk på området. Den kan ikke bare være en logisk videreføring av tidligere kjent teknikk. Her feiler mange.
• Oppfinnelser må være nyttige, i den forstand at de har virkelig effekt og gir nytteverdi for noen. Dersom oppfinnelsen ikke tilbyr nytte i noen form, vil den heller ikke inneha potensiale for kommersialisering. Behovet for patentbeskyttelse vil dermed falle bort, da et patent gir enerett til nettopp kommersiell utnyttelse av oppfinnelsen.

Teknologien må gjøres offentlig

Å søke om patent forutsetter at oppfinnelsen offentliggjøres, i form av at oppfinnelsens funksjon, hvilke tekniske problemer den løser, samt produksjonsmåte og materiale kreves oppgitt i patentsøknaden. Vi må med andre ord beskrive løsningen og bruken av den i detalj slik at andre kan nyttiggjøre patenten ved å studere patentsøknaden som beskriver dette i detalj. Teknologien blir dermed tilgjengelig kunnskap for enhver, enten etter en stund etter innlevering av patentsøknaden, eller ved meddelelse (godkjennelse) av patent.

Patentsøknader gjøres allment tilgjengelig i 18 måneder etter innleveringsdatoen, med mindre søknaden trekkes innen dette tidsrommet.

Årsavgiften må betales for å opprettholde patentet

For at et meddelt patent skal opprettholdes gjennom hele beskyttelsesperioden forutsettes det også betalt årsavgift.

For at patentet skal være gyldig må patenthaver betale årsavgift til de land hvor patentet ønskes opprettholdt. Dermed koster patenter både tid og penger for innehaveren, mye på grunn av søknadsprosessen, men også med tanke på vedlikehold av patentet. Dette kan forklare hvorfor noen foretak velger å frastå fra å benytte seg av patentsystemet.

Når et patent faller, om det er på grunn av utløpt beskyttelsesperiode eller manglende innbetalte årsavgifter, så kan oppfinnelsen fritt benyttes av alle.

To mulige strategier

En avveining man må gjøre som oppfinner eller som bedriftsleder, er vurderingen mellom hemmelighold (trade secrets) og patentering av oppfinnelsen.

Forretningshemmeligheter har potensielt evig liv (så lenge kunnskapen holdes hemmelig), mens en patentsøknad fordrer at man i prinsippet offentliggjør sin(e) oppfinnelse(r) til minste detalj i bytte for mulighet til en enerett til å utnytte oppfinnelsen.

Hovedproblemet med å basere vern av IP ved hemmelighold er at det finnes ikke noe juridiske rettigheter heftet ved dette. Det betyr at fortrinnet opphører i det øyeblikk en konkurrent f.eks. revers engineerer ditt produkt eller på annen måte gjennomskuer din forretningshemmelighet, og det er ingenting man kan gjøre for å forhindre det, eller krevet et eventuelt tap erstattet.

I det praktiske liv er derfor hemmelighold best egnet for å beskytte produksjonsprosesser eller andre prosesser som kan utføres i egne fasiliteter og som vanskelig – om i det hele tatt – kan avsløres ved kritisk undersøkelse av produktet selv. I noen tilfeller kan dog vern ved hemmelighold være egnet dersom vern kun er nødvendig for en begrenset periode.

Hvorfor patentsystemet ikke benyttes

Det kan være ulike grunner til å ikke benytte patentsystemet, enten fordi det er eksplisitte bestemmelser i Patentloven som forhindrer patentering, eller fordi andre beskyttelsesmetoder foretrekkes.

Patentbeskyttelse er en ressurskrevende prosess, både for å oppnå og vedlikeholde patentet. Videre krever patentering at detaljer om oppfinnelsen blir offentliggjort, noe ikke alle ønsker. Dessuten kan andre beskyttelsesformer vise seg å være mer effektive for enkelte oppfinnelser.

Dersom den økonomiske inntjeningen til en oppfinnelse er usikker eller det forventes å gi en avkastning som lavere enn patentkostnaden, er det naturlig ikke rasjonelt eller økonomis forsvarlig å søke patent.

Videre må vi tenke igjennom hvor vanskelig det vil være for konkurrentene å omgå patentet. F.eks. ved å komme opp med lignende løsninger som gjør mye av det samme uten å krenke patentet. Er det relativt enkelt å omgå patentet for konkurrentene representerer ikke patentet et stort hinder for dem og patent kostnadene blir dermed fort en unødvendig kostnad.

Et annet aspekt i valget av beskyttelse metode er oppfinnelsens levetid. For
oppfinnelser med relativt kort eller relativt lang levetid kan alternative former for beskyttelse vise seg å være mer lukrative enn patentbeskyttelse. Dette skyldes hovedsakelig at patenteringsprosessen er tidkrevende, og et meddelt patentet vil utløpe etter normalt 20 år. Samtidig er tekniske detaljer om oppfinnelsen offentliggjort ved patentsøknaden, og dermed står konkurrenter fritt til å benytte seg av disse opplysningene til å replikere oppfinnelsen når patentet utløper.

Følgelig kan oppfinnelser med relativt lang levetid risikere å gå glipp av profitt ved at patent beskyttelsen utløper før den kommersielle levetiden til oppfinnelsen. Ved bruk av alternative beskyttelse metoder, som eksempelvis hemmeligholdelse, kan oppfinneren lykkes i å beskytte oppfinnelsen sin fra konkurranse i en lengre tidsperiode enn beskyttelse perioden et patent vil kunne tilby. I teorien er det ingen tidsbegrensing på beskyttelse av en oppfinnelse ved bruk av hemmelighold, så fremt oppfinneren faktisk lykkes med å holde fremgangsmåten, gjerne en produksjonsmetode, hemmelig. Hemmeligholdelse er dermed forventet å gi den beste beskyttelsen for oppfinnelser med lang levetid.

For oppfinnelser med kort levetid kan søknadsprosessen om å få meddelt et patent overgå oppfinnelsens levetid. For oppfinnelser med kort kommersiell levetid er det dermed mest rasjonelt å utnytte alternative beskyttelse metoder for å oppnå størst mulig profitt i det relativt korte tidsrommet oppfinnelsen er etterspurt. I et slikt tilfelle vil utnyttelse av eventuelle tidsforsprang på konkurrentene, i kombinasjon med hemmeligholdelse, være en mer lønnsom beskyttelse metode enn å søke om patent.

Hvordan søke om patent?

For å få patent på en teknisk løsning må du sende en søknad om patent til Patentstyret. Her skal det benyttes et fastsatt skjema, med et fastsatt gebyr.

Patenteringen gjelder bare for ett land. Når du leverer en patentsøknad til Patentstyret så gjelder dette patenteringen for Norge. Det finnes ingen verdenspatent eller EU-patent. Ønsker du å patentere oppfinnelsen i flere land, må du søke patent i hvert enkelt land eller benytte deg en av de internasjonale ordningene. Nærmere informasjon om dette kan du få hos Patentstyret, private patentbyråer eller hos Innovasjon Norge. 

Å søke patent er ofte komplisert og tidkrevende. Kost/nytte vurderinger bør ligge til grunn for en slik avgjørelse da en patentsøknad fra innlevering til eventuell meddelelse av et patent, en periode på typisk minst 2 år, og noen ganger opp til 5 år, ofte løper på minst 50.000 kr i kostnader. Men man ser ofte at inntektspotensialet for ny teknologi som får aksept som oftest rettferdiggjør denne kostnaden. En ting er kostnadene, en annen ting er dokumentasjonen. F.eks. stilles det særskilte krav til utformingen av søknaden. Et patent er et juridisk dokument, med de muligheter og begrensninger dette innebærer. Ved eventuelle rettstvister viser det seg ofte at det som virket så opplagt under søknadsbehandlingen, kan tolkes annerledes av en domstol. Et annet og viktig poeng er at markedsføringen av et produkt sjelden kun skjer i hjemlandet, og at man må derfor også forholde seg til andre lands lover og regler.

Det er viktig at man tenker igjennom konsekvensen av å ikke oppsøke faglig bistand ved utforming av et patentsøknad. Erfaringer fra rettslige eller utenom rettslige forhandlinger viser at patentbeskyttelsen ofte ikke var så omfattende som patentinnehaveren trodde. Ved å søke faglig bistand hos Patentstyret og/eller private patentbyråer reduseres eventuelle overraskelser ved en rettslig forhandling.

Søknadsskjema

Ved søknad om patent må du benytte et standardisert søknadsskjema fra Patentstyret. Dette skjemaet og en søknadsveiledning kan lastes ned fra Patentstyrets internettsider.

Kostnader

Kostnadene forbundet ved å søke patent er ikke ubetydelige. Ved egeninnlevering av en patentsøknad i Norge vil man kun få krav om betaling av de offentlige avgiftene, som beløper seg til ca. 1000,-. Det tilkommer imidlertid årsavgifter. Et bevilget patent er kun gyldig så lenge årsavgiftene betales. Se ellers Patentstyret for nærmere informasjon.

• Tips
  
  Husk alltid underskrift på søknaden.

• Husk å undersøke om din idé allerede er kjent. Statistikk viser at opptil 80% av alle nye ideer er kjent fra tidligere. Dette kan gjøres ved å foreta en nyhetsundersøkelse i ulike databaser. Dette koster normalt fra kr. 2.000,- og oppover, avhengig av hvem som utfører søket. Søk kan utføres av Patentstyret og av de private patentbyråene. Innovasjon Norge kan i noen tilfeller dekke kostnadene ved et slikt nyhetssøk.

• Når skal man søke patent? Rådene spenner fra så raskt som mulig til så sent som mulig. I utgangspunktet er begge disse rådene riktige, men avhenger selvfølgelig av individuelle hensyn. Ettersom søknadsprosessen for patent er lang og kostbar, og et innvilget patent i tillegg kan vise seg ved en eventuell rettssak ikke å gi den beskyttelsen man trodde, bør man bruke litt tid på utredning av produktet/ det man ønsker å søke patent på.

Prioritetsdato

Dersom man ønsker at beskytte en norsk oppfinnelse i andre land så må patentsøknaden innleveres i det aktuelle land senest på dagen 12 måneder etter innlevering i Norge. Da kan men kreve såkalt prioritet fra den norske søknaden og den utenlandske søknadens nyhet regnes da fra innleveringsdatoen for den norske søknaden. Denne datoen kalles prioritetsdato (En søknad kan og innleveres i andre land etter 12 måneder men før 18 måneder i andre land. Da uten prioritet og det forutsette at oppfinnelsen ikke er offentliggjort i mellomtiden)

Internasjonale ordninger for videreføring

Man kan videreføre sin norske patentsøknad ved å levere søknad om patent i de land man måtte ønske før prioritetsdatoen, slik at søknadens nyhet regnes fra denne datoen. Å levere inn mange nasjonale søknader er dog tidkrevende og kostbart, så det er som oftest hensiktsmessig å benytte seg av internasjonale fellesordninger selv om man i utgangspunktet bare ser for seg å levere inn i 3-4 andre land.

EPO

EPO er en europeisk fellesordning hvor man i stedet for individuelle nasjonale søknader, i stedet kan levere patentsøknad henhold til Den europeiske patentkonvensjonen. Søknaden leveres til det europeisk patentverket (EPO) eller via Patentstyret i Norge. Dette er en forenklet og billigere måte å gå fram på. Søknaden vil bli gransket og eventuelt meddelt av EPO sentralt og en patent som blir innvilget i EPO kan gjøres gjeldene i de medlemslandene man velger å utpeke patentet i. EPO var i 2014 tilsluttet 38 land. Hvilke finner du se her::

• http://www.epo.org/about-us/organisation/member-states.html 

PCT

PCT er et søknads/granskningssytem som administreres av World Intellectual Property Organization (WIPO) og var i 214 tilknyttet 148 land::

• http://www.wipo.int/export/sites/www/pct/en/list_states.pdf

PCT ordningen har til hensikt å lette prosessen med å søke patent i mange land men i motsetning til EPO så meddeler ikke PCT noen patenter. PCT systemet gir derimot en felles forundersøkelse og patenterbarhetsvurdering men man må søke om patent i de enkelte land vanligvis 30 eller 31 måneder etter prioritetsdagen, dersom konklusjonen er at patenterbarhet foreligger. Man kan også utpeke EPO og tilsvarende organisasjoner i den nasjonale fasen.

Viktige fordeler med PCT er at man slipper unna med én internasjonal patentsøknad, beholder prioritetsdatoen fra den norske søknaden, man får en felles patenterbarhetsvurdering i 148 land samtidig og man utsetter kostnadene med nasjonale søknader ca. 1,5 år.

Under har vi vist en figur som viser tidslinjen for internasjonal videreføring via PCT – og hvordan kostandene (på y-aksen) utsettes ved å benytte denne ordningen:

Kilder:

• Oslo Teknopol
• Patentstyret
• http://no.wikipedia.org/wiki/Patent
• http://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/223221/Braekke_Kristoffer.pdf