Bruk av musikk og lyd i læring

Hva med bruk av musikk og lydopptak i studiene? Er det å anbefale?

Bruk av musikk i læring

Musikk har en positiv innflytelse på alt liv. Plasserer du høyttalere ute i et skogsområde vil du se økt vekst der musikken er blitt spilt. Riktig bruk av musikk er dessuten en god måte å få kroppen til å slappe av på. Dette fordi når du lytter, så lytter kroppen også. Hører på på rolig bakgrunnsmusikk vil kroppen henfalle til en avslappet tilstand, mens sinnet forblir våkent. For at musikken skal gjøre at du slapper av må den musikalske rytmen harmonere med din mentale rytme.

Musikken virker på det ubevisste plan og stimulerer sansene og oppmerksomheten. Ved at musikken stimulerer den høyre hjernehalvdelen blir at det lettere for oss å danne oss bilder av et fenomen og knytte disse bildene til bestemte ord. Resultatet blir at lærdommen fester seg sterkere til sinnet.

Musikk påvirker alle prosesser i hjernen og kan aktivere deler av hjernen det er vanskelig å aktivere i stillhet. Ulike typer rytmer og instrumenter stimulerer ulike deler av hjernen, så en god spilleliste på Spotify med assosierte sanger kan hjelpe med å aktivere hele hjernen.

Musikken har også gjennom sine rytmer evnen til å påvirke åndedrettet og motvirke stressymptomer. Musikk blir derfor tatt i bruk på stadig flere områder for å berolige pasienter, f.eks. hos tannleger, på sykehus, osv.

Påvirker din motivasjon, produktivitet og kreativitet

Det finnes masse ulike typer musikk. Ønsker du å bruke musikken som bakgrunnsmusikk er det lurt å velge musikk som ikke er så avansert at du må aktivt lytte til den. Prøv heller å velg rolig musikk hvor du ikke trenger å fokusere på teksten. Dette gjør at musikken bare kan ligge i bakgrunn og gi deg motivasjon. Forskning viser at riktig bruk av musikk ikke bare kan øke din motivasjon, men også din produktivitet, kreativitet og læringsevne. 

Rytmen i musikken har vist seg å være viktig for om musikken får en positiv eller negativ effekt. Det vi ønsker er å aktivisere hjernen uten å overbelaste den, slik at vi blir ukonsentrerte. I et studie ble 3000 personer testet ved at de skulle gjøre 10 oppgaver mens de hørte på ulike typer musikk eller satt i stillhet. De som satt i stillhet klarte i gjennomsnittet å gjennomføre 6 oppgaver, mens de som hørte på motivasjonsmusikk bare klarte å gjennomføre 4,5 oppgaver. Når denne motivasonsmusikken ble byttet ut med enkle og rolige sanger med god rytme, klarte gruppen i gjennomsnitt 7,1 oppgaver ¹). Resultatet viser at musikk og spesielt hvilken type musikk du hører på kan påvirke både din produktivitet og fokus.

Stillhet

Ikke alle konsentrerer seg bedre og lærer mer når de hører på musikk. For enkelte er det stillheten rundt dem som får dem til å bli fokusert. Noen blir lett distrahert av musikk, mens andre synker dypt inn i arbeidet med musikk på ørene.

Er du av den typen som må ha absolutt stillhet rundt deg når du jobber med skolearbeid, kan du bruke musikken som et avspenningsverktøy. Finn en behagelig sittestilling, lukk øynene og la musikken oppta tankene dine for en stund før du tar fatt på hjemmearbeidet.

Bruk av lyd (Mobil, pad, minnepinne osv.)

Lyd er svært godt egnet til å påvirke underbevisthetens bidrag. Personlig har jeg i mange år brukt lydopptak aktivt i mine eksamensforberedelser. Les inn det du ønsker å pugge på et lydbånd (minnepinne, mobilen e.l.) og spill av dette lydbåndet når du går til sengs. La det stå på repetisjon slik at opptaket blir stående på og spilles av hele natten til du våkner. Du husker kanskje ikke så mye av lydopptaket når du våker, men jeg kan garantere deg at all informasjonen nå er brent inn i underbevisstheten.

Ved nå å lese pensumet igjen, vil alt på lydopptaket nå dukke opp igjen raskere og bedre enn tidligere som et resultat av underbevissthetens bidrag. Jeg kan derfor anbefale lyd som et supliment til lesing og øvning.

Hva slags musikk bør du høre på?

Hva slags musikk som er mest egnet er selvfølgelig avhengig av formålet med musikken.

Fokus, produktivitet og hjernestimulering

Forskning viser at artister som Lana Del Ray og Cruel World er de artistene som gir best resultater på fokus, produktivitet og hjernestimulering. Kanskje det er verdt å prøve en av disse for å få fullført dagens arbeid? Ellers så er det generelt rolige sanger som får i gang hjernen. Raske sanger med flere slag per minutt viser å være forstyrrende og gjør det vanskelig å konsentrere seg. I den tidligere nevnte testen bestod listen med motivasjons sanger av sanger med 176,2 slag per minutt i gjennomsnitt. Sangene på konsentrasjonslisten hadde bare på 68,1 slag per minutt i gjennomsnitt ²). Rolig musikk fungerer bedre med andre ord bedre enn rask musikk når målet er å konsentrere seg og fokusere på noe.

Læring

Tester har vist at klassisk musikk, og særlig barokkmusikk, har en spesielt god effekt når det gjelder å læring. Dette kommer av måten barokkmusikken er bygd opp på. Barokkmusikken er svært symmetrisk og veksler mellom raskere og saktere partier, høye og lave toner. Særlig de langsomme largosatsene (rundt 60 slag i minuttet) har positiv effekt på deg i en læringssituasjon. Largo-bevegelsen er spesielt egnet som bakgrunnsmusikk når en skal innøve bestemte ord og strukturer.

Av anbefalt musikk kan nevnes komponister som Händel, Vivaldi, Bach, Telemann og Monteverdi.

Spill

Spill krever at du er fult konsentrert og fokusert om oppgavene du skal løse. Musikken som anbefales i forbindelse med spill minner mye om den musikken som anbefales for læring, fokus og hjernestimulering. Ønsker du mer informasjon om dette emnet finer du mer informasjon i denne bloggposten.

Jogging

Hva som fungerer når du sitter i en læringssituasjon fungerer dårlig når du skal ut å jobbe. Forskning viser at du kan forbedre din ytelse med hele 15 prosent ved å høre på motiverende musikk mens du jogger. Det er kanskje ikke så rart da jogging kan være veldig langtekkelig, slitsomt og kjedelig. God motiverende musikk med “joggerytme” hjelpe da hjelpe deg gjennom det verste. Dette fordi kroppen har en tendens til å matche rytmen til musikken. Jo raskere tempoet i musikken du hører på, jo raskere ønsker du å løpe. Av den grunn kan de være lurt å velge en rask låt til intervall trening. Les mer om musikk til jogging og se inspirasjon til spillelister her.

Avsluttende råd om bruk av musikk

Musikk har ulike bruksområder, og det som fungerer for en person fungerer ikke like bra for en annen. Til syvende og sist må du selv finne ut hva som fungerer for deg. Utforsk musikkverden og finn ut hva som får deg til få ro, hva som får deg til i treningshumør og hva som gjør deg til en produktiv maskin.

Det er viktig å velge musikk du faktisk liker å høre på, men det må ikke være det du vanligvis hører på. Sørg for at teksten ikke krever for mye aktiv lytting, da dette ødelegger konsentrasjonen. Du skal helst ikke tenke over at musikken er der. Musikken skal bare være en bakgrunnsmusikk som gjør at du får fokusert på å gjøre det du må gjøre. Dette gjelder enten du er på jobb, skolen, på trening eller sammen med venner.

Kilder:

1) E. Glenn Schellenberg, University of Toronto, Music and Cognitive Abilities (2005) – Hentet 02.09.22: https://www.researchgate.net/publication/230753446_Music_and_Cognitive_Abilities

2) Sage, Psychology of Music 2005 33: 173. Hentet 02.09.22: https://graphics8.nytimes.com/packages/pdf/business/LESIUKarticle2005.pdf

2) Lutz Jäncke (2017), Positive valence music restores executive control over sustained attention – Hentet 02.09.22: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5690656/