Aktiv læring (lesing)

Meningsløs pugging har liten verdi. Forståelse er grunnlaget for all kognitiv læring. Forståelse er imidlertid ikke nok. Skal du huske det du leser må du lese aktivt og anstrenge hjernen din mens du leser. En klar forståelse for hva som er forskjellen mellom passiv og aktiv læring er derfor en forutsetning for å kunne optimalisere læringsprosessen du er i.

Passiv læring

Passiv læring vil si at du bare leser bøkerne som står på pensumlisten din, uten å gjøre noe mer for å skaffe deg en dypere forståelse av pensumet. Dette er en passiv tilnærming som aldri resulterer i at du får en toppkarakter. 

Aktiv læring

Ønsker du å få en toppkarakter må du ta en aktiv tilnærming til pensumet for å skaffe deg en dypere forståelse av det du skal lære. I praksis betyr dette at du må lese tilleggslitteratur med kritiske øyne for å få en skikkelig forståelse av teorien du ønsker å lære. I tillegg må du må ta kunnskapen i bruk så raskt som mulig, skrive sammendrag, lage tankekart og høre deg selv i stoffet. Jo mer du jobber med informasjonen, jo bedre vil du huske den. Dette kalles aktiv læring og er den beste måten å lære kognitiv kunnskap på.

En amerikansk studie viser at studenter har større utbytte av aktiv læring, hvor de selv er deltakende og løser oppgaver, i stedet for kun å lytte til en lærer eller foreleser. Deres konklusjon var at aktiv læring kan forbedre elevenes gjennomsnittskarakter med rundt 6 prosent, mens tradisjonell undervisning gir 1,5 ganger større sannsynlighet for å stryke. Aktiv læring gir bedre resultater og mindre frafall, var deres konklusjon.

Å legge opp til aktiv læring som baserer seg på selvstudier og en dialog med medstudenter – enten gjennom kollokviegrupper eller Web 2.0 baserte nettjenester, er mer lærerikt enn å bare sitte å høre på teorier som blir presentert på en tavle av en foreleser.

Selv om de fleste av oss er vant til å lære gjennom passiv læring, viser forskning at du lærer raskere og bedre hvis du blir tvunget til å reflektere over teorien og ta den i bruk, samtidig som du lærer den gjennom ulike oppgaver.

Aktiv fysisk læring

I de senere årene har begrepet aktiv fysisk læring dukket opp som en viktig læringsform. Aktiv fysisk læring vil si at du lærer gjennom fysisk aktivitet (praksis) istedenfor klasseromsundervisning (passiv læring).

Målet med Aktiv fysisk læring er å gjøre læringen (undervisningen) mer lystbetont, aktiv, forståelig, engasjerende og motiverende, slik at du enklere opplever mestring og enklere husker kunnskapen i ettertid.

I denne artikkelen tar vi kun for oss aktiv lesing, da aktiv fysisk læring er noe vi kommer tilbake til i artikkelen “Ta kunnskapen ASAP i bruk“.

Kombiner aktiv lesing med aktiv fysisk læring (praksis)

Det optimale er å kombinere aktiv lesing med praktisk erfaring, det vil si aktiv fysisk læring. En læringsmodell som er brukt mye i blant annet håndverkerbransjen, hvor studentene først gjennomgår en teoretisk undervisning i klasserommet for å lære seg teorien, før de blir en “læring” i bedrift for å skaffe seg praktisk erfaring om det de har lært. Den samme tilnærmingen kan du gjennomføre uansett hva du måtte ønske å lære. En tilnærming som utvilsomt gir deg de beste resultatene. Dette fordi “learning by doing“, også kalt erfaringslæring, gir deg den praktiske forståelsen av teorien og hvordan den kan brukes i praksis.

Hvor viktig er det at du går i dybden?

Aktiv lesing og læring krever at du starter med å avdekke hvor viktig det er at du går i dybden omkring det du ønsker å lære. Her gjelder følgende tommelfingerregler:

• Skal lærestoffet gi deg et overblikk, kan du lese fort igjennom stoffet (Skumlese)
• Skal du forstå sammenhenger, kan du lese med normal lesehastighet.
• Skal du lære fakta og virkelig kunne detaljene i stoffet, må du lese grundig og gå i dybden.

Vær kritisk til det du leser og hører

Vær kritisk når du leser. Det skjerper din egen aktivitet når du ikke godtar uten videre forfatterens fremstilling. Prøv ikke å få med deg alle detaljene på en gang. Noter viktig ting, skriv merknader og spørsmål på en ark eller i en egen tekstfil. Prøv å finn andre eksempler enn det som er brukt i teksten.

Uttrykket “å være aktiv” når du leser innebærer at en hele tiden har blyant klar og streker under viktige ord og begreper. Erfaringene er noe forskjellig om hva som er best. Noen liker å bruke ulike fargekoder for hva som oppfattes som “viktig” og “veldig viktig”.

Descartes fire metoderegler

For over 300 år siden satte Descartes (f. 1596) opp en liste over fire metoderegler som anbefales brukt i forbindelse med studiene i denne sammenheng. 

1. Aldri å godta noe som sant med mindre det fremtrer så klart og tydelig at det ikke er mulig å tvile på det.
2. Del opp hvert problem i så mange deler som mulig og som det er nødvendig for å løse det.
3. Led tankene i følgende orden: begynn med de enkleste, før du litt etter litt å komme fram til de mest sammensatte.
4. Foreta overalt så fullstendige oppregninger og så allmenne oversikter at du er sikker på å ikke ha utelatt noe (Stigen -83).

Engasjer deg i forelesningene og gruppearbeidene

Skumles pensum som blir behandlet på forelesningene før de starter og noter deg spørsmål om det du ikke forstår eller finner uklart. Dette gjør deg foreberedt på hva du kommer til å lære idag, slik at du mentalt kan forberede deg på dette før forelesningen starter.

Still deretter spørsmålene i plenum. Dette gjør at du garantert ikke glemmer svarene du får. Noe som gjør det langt lettere når du etter forelesningen skal lese pensumet mer grundig og ta notater underveis. Du er da sikret at du forstår alt. Husk at det ikke finnes “dumme spørsmål“, bare “dumme svar“.

Engasjer deg i flere kollokviegrupper og diskuter med dine medstudenter hva dere gikk igjennom i forelesningene. Dette skaper en debatt og får frem flere ulike synspunkter, samtidig som du blir tvunget til å forsvare dine egne.

All forskning viser at den beste måten å lære på er gjennom dialog og praktisering i bruk av kunnskapen. Ved å følge denne fremgangsmåten tar du aktivt del i undervisningen og lærer gjennom en dialog fremfor enveiskommunikasjon fra foreleseren og læreboka. Dette har vist seg å være den beste måten å lære på.

Surf og spør Google før eller etter hver økt!

Spør Google!! Foreta et søk i Google etter emnet du skal gå igjennom i dagens økt, enten det dreier seg om neste forelesning eller leseøkt. Dette for å få relevant tilleggstoff til kjernepensum, hvor spørsmålene er belyst med øyne til andre enn professoren/foreleseren foreskriver. Dette gjør at du får frem nyansene i pensumet og faglitteraturen som gås igjennom. Hva er ulike forfattere og forskere enige om og hvor ligger uenigheten?

En slik tilnærming gir deg større forståelse og innsikt i emnet læreboka og forelesningene tar for seg, noe som ikke bare gir seg utslag i bedre eksamensresultater men også en dypere forståelse som blir liggende i langtidsminnet i lang tid fremover.

Spør også Google hver gang du møter på et nøkkelord i læreboka du ikke forstår. Du vil garantert finne masse informasjon. Les dette som tilleggsinformasjon til det du nettopp har lest og noter ned viktige nyanser som orginalteksten ikke hadde fanget opp. På denne måten får du en bedre forståelse av temaet og skjønner dermed bedre hva forfatteren egentlig mener.

Skriv sammendrag

Skriv alltid et sammendrag av det du nettopp har lest. Det tvinger deg til formulere lærdommen med egne ord. Noe som gjør at du må organisere, analysere og vurdere stoffet på en helt annen måte enn når du bare sitter passivt og leser stoffet. Når eksamen nærmer seger det bare å lese disse sammendragene istedenfor hele boken på nytt. Det gjør at lærdommen sitter på en helt annen måte enn når du bare leser stoffet og går videre.

Les mer: Notatteknikker

Flashcard

Flashcards kan være til stor hjelp i eksamensforberedelsene hvis du bruker dem på riktig måte.

Skriv nøkkelbegrepet på den ene siden av kortet og definisjonen av nøkkelbegrepet på den andre siden av kortet. Deretter er det bare å høre deg selv helt til du kan definere alle begrepene uten å måtte titte på baksiden av kortet. 

Når dette er gjort er neste steg å bruke begrepene på kortene til å se sammenhenger. Velg ut to tilfeldige kort. Skriv deretter et kort sammendrag hvor du forklarer hvordan de to begrepene på kortene kan ses i sammenheng med hverandre. Denne øvelsen vil hjelpe deg med å forstå hvordan to ulike begreper passer inn i en større sammenheng.

Tankekart

Lag i tillegg tankekart hvis det er viktig at du husker stoffet. Tankekart er kanskje den beste teknikken du kan bruke for å lage et visuelt bilde av det du ønsker å huske.

Teknikken er effektiv fordi den bygger på hjernes egen logikk ved at teknikken bokstavelig talt går ut på å lage ett kart over ideene og kunnskapen din.