Lesetid (240 ord/min): 3 minutter
Det er ukjent hvem den kinesiske krigsherre og filosof Sun Tzu var og når han levde. Hans bok “Krigens kunst” antas å være ca. to tusen år gammel.
Den er fremdeles regnet som en av de viktigste bøker som er skrevet om strategisk lederskap og nevnes fremdeles i moderne bøker om lederskapsstrategi. Boka leses av ledere både i Østen og Vesten.
Når boka fremdeles leses og har en slik anseelse, er det ikke fordi råd om krigføring slik kriger ble ført i Kina for to tusen år siden, er så nyttige.
Boka studerer konflikter og hvordan disse kan håndteres. Den tar også for seg hva som skal til for en leder for å få sine underordnede til å fungere godt.
Sun Tzu sier om lederskap, (Cleary, 1988:45):
“Leadership is a matter of intelligence, trustworthiness, humaneness, courage, and sternness.”
Fokuset er her på egenskaper hos lederen, noe vi kjenner igjen også fra de vestlige filosofene.
Sun Tzu mener at for å lede mange må en dele dem inn i små grupper, (Cleary, 1988:93). Sun Tzu legger flere steder vekt på at det er viktig å beherske både det ortodokse og det uortodokse. Spesielt er det viktig å beherske det uotrtodokse fordi ingen situasjon er lik. Men han mener at det er noen grunnleggende prinsipper som gjør dette lettere, (Cleary, 1988:95):
“There are only five notes in the musical scale, but their variations are so many that they cannot all be heard.”
Og i (Cleary, 1988:112 og 113):
“Therefore victory in war is not repetitious, but adapts its form endlessly.”
“So military force has no constant formation, water has no constant shape: the ability to gain victory by changing and adapting according to the opponent is called genius.”
Sun Tzu mener at de beste seire ikke vinnes ved kamp. Seier i kamp er ikke virkelig bra. Seirene må vinnes på forhånd via gode forberedelser. I (Cleary, 1988:67) sier Sun Tzu:
“Therefore those who win every battle are not really skillful – those who render others’ armies helpless without fighting are the best of all.”
Sun Tzu legger stor vekt på å forene menneskene slik at de holder sammen. Et tegn på at lojaliteten er svekket er, (Cleary, 1988:138):
“When there are murmurings, lapses in duties, and extended conversations, the loyalty of the group has been lost.”
Og så til Sun Tzus hovedråd til ledere, (Cleary, 1988:146):
“Look upon your soldiers as you do infants, and they willingly go into deep valleys with you.
Look upon your soldiers as beloved children, and they willingly die with you.”
Sun Tzu var en general vant til den tids brutale krigføring mann mot mann, snakker altså om kjærlighet. Vi kan spørre om ikke ledere i dagens mer fredfylte organisasjoner her kunne ha noe å lære av Sun Tzu.
Et av problemene i strategi, er at en ikke greier å forutse hva som kommer til å skje. Sun Tzu tar opp nettopp dette. Strategi er å forberede i den detalj som er mulig, men samtidig å forberede seg på å kunne mestre det uventede. For Sun Tzu er også strategi å kombinere overordnede prinsipper med konkrete, detaljerte tiltak. På mange måter gir Sun Tzu derfor nettopp en løsning på problemene med de mange former for lederskapsstrategi. I den militære strategi kan strategi og strategiske teorier og praksis være så mangt, og slik bør det antagelig aksepteres å være også innen lederskapsstrategi. De motsetninger som kom fram i forskjellige strategiske teorier tilsvarer motsetninger som har vært tatt opp i klassiske militære strategibøker. Et eksempel er motsetningen mellom Clausewitz’ filosofiske betraktinger i hans “Om krigen” fra 1832 og Jominis detaljerte oppskrifter i hans “Krigens kunst” fra 1838.
Kilde:
Denne artikkelen er hentet fra:
- http://www.ipo.no/Strategi/Strategi_innføring.htm
